Genéve-utstillingen brukes til å vise en lettere versjon, en luksuriøs versjon og en racerbil. Selv blåser vi egentlig i hvilken, dette er bilen vi bare vil kjøre – uansett utgave.

Tekst og foto: David K Andersen

Det var under 24-timersløpet på LeMans i 2015, at folk plutselig samlet seg rundt en scene plassert blant alle salgsbodene bak hovedtribunen. Jeg vandret rundt og kikket på andre ting, men skjønte fort at her skulle ting skje.

Plutselig rullet absolutt første versjon av bilen du ser på bildene her ut på scenen – jeg sto midt opp i konseptbilens verdenspremiere. Alpine sa de skulle gjenopplive merket, og det har de så til gangs gjort.

Jeg hadde jo mine tvil. Franskmennene er kanskje hothatch-spesialister, men sportsbiler? Historien er ikke akkurat fullstappet av suksesser. De laget Alpine A610 frem til 1995, og selv om det er en fantastisk kul bil pr nå, hadde den nok ikke mye den skulle sagt mot datidens Ferrari 355 eller Porsche 993. Da var Venturi, fra 1991 et mer seriøst forsøk. Men, vel, det er jo en stund siden merket fantes nå.

Men så kom A110 da, i fjor. Jeg har såklart ikke kjørt den, og det tror jeg heller ingen andre norske motorjournalister har gjort. Men andre har, for eksempel gjengen fra Storbritannia. Du vet Car, Autocar, Evo og de gutta der.

Og de liker å gi stjerner, fra en til fem. Alle tre nevnte magasiner ga den fem. Når konkurrenten er Porsche 718 Cayman, regnet for å være verdens kanskje mest velkjørende sportsbil, og så kommer denne som hos noen til og med sies å være enda bedre, ja da er all tvil feid til side: Alpine har fått til noe veldig spesielt.

Så der har du grunnen til ingressen – jeg blåser altså litt i hva slags versjoner Alpine nå kommer med, jeg vil bare kjøre denne bilen. Og jeg skal gjøre en viss innsats for å få til det om ikke så altfor lenge.

Så, kanskje vi skal snakke litt om de faktiske nyhetene da, selv om jeg nå har gjort dem til andreprioritet.

Den hvite bilen på bildene heter A110 Pure. Det er en lettere og mer hardcore kjøremaskin enn den første utgaven var (Premiere Edition). For eksempel veier setene levert av Sabelt bare 13,1 kg pr stk (et moderne bilsete veier ofte rundt 30). Interiøret preges av overflater i mikrofiber og karbon, og egenvekten er nede i 1 080 kg.

Den andre nyheten går motsatt vei: A110 Legende, den sorte, har for eksempel fullt justerbare skinnseter og et mer påkostet interiør. Du får også lyd levert av Focal, infotainment og masse annet.

Med disse to nyhetene vil Alpine forsøke å friste enda bredere enn tidligere, men jeg tror vi samtidig skal ha klart for oss at denne bilen, uansett justerbare seter eller ikke, først og fremst er en lettvekts sportsbil bygget fra grunnen av med en eneste tanke i hodet: Kjøreglede på svingete veier.

Vi snakker stiv aluminiums-struktur med svært lav vekt, doble triangel-lenker i hjulopphenget og selvfølgelig midtmotor. Den 1,8 liter store turbofireren yter 252 hestekrefter og kaster A110 opp i hundre på 4,5 sekunder. Girkassen er en 7-trinns dobbeltclutch-enhet, formodentlig den samme som du finner i en rekke Renault-modeller.

For bilsport, kommer Alpine i to utgaver: Cup og GT4. Det var den siste de viste i Genéve, og den passer inn i den laveste klassen i GT-racing. Bilen er utviklet sammen med Singatech, og de bistår også med fabrikkstøtte til privat-teamene som skal debutere bilen i motorsport mot slutten av årets sesong. For 2019, vil flere GT4 bli tilgjengelige og da er det meningen dette skal være en vinnerkandidat.

Men som sagt: Blås i utgaven, bare gi meg en A110, så går nok dette veldig fint.