Tekst og foto: David K Andersen

Kan kraftig motor og Vignale-utgave forsvare Ford Mondeo mot angrepene fra SUVer og premium-konkurrenter?

Mondeo snudde alt for Ford i Europa da den kom i tilbake i 1993. Forgjengeren Sierra, riktignok iferd med å bli en klassiker nå, var en eldgammel enkel konstruksjon, og gjorde ikke Ford noen tjenester de siste årene.

Med Mondeo svarte Ford til de grader på utfordringene. Ingen mellomklassebil var bedre på starten av 90-tallet – blant annet med et chassis som ga oppsiktsvekkende underholdende og gode kjøreegenskaper. De trekkene har Mondeo beholdt helt til nå, i sin fjerde generasjon.

Men utfordrngene står i kø. Det ene er at den begynner å dra på årene, men enda verre: Folk kjøper jo nesten ikke slike mellomklassebiler lenger. Det går i SUV, ladbart og hvis ikke: Premium. Synd, for det finnes fortsatt flere knallgode mellomklasse-alternativer der ute.

Ett av dem, er altså denne. Det er tydelig etter få kilometer, og befester seg gjennom test-uken.

Fortsatt kjøremester

Som sagt har alltid ett av Mondeos sterkeste kort vært kjøreegenskapene, den har vært levende, presis og morsom å jage langs svingete veier.

Jeg setter kursen mot Østfold og bakveiene i området fra Askim og sørover mot Sarpsborg. Ikke veien om Rakkestad og ned til Rudskogen, hvis det var det du trodde. Nei, det finnes noen smalere og mindre trafikkerte småveier som går opp og ned, og hit og dit.

Med denne generasjonen Mondeo, lansert i Europa i 2014, ble ting litt annerledes enn før. For dette har alltid vært en europeisk bil. Ja, den har blitt solgt på andre kontinenter, men den har vært utviklet for Europa. Sånn er det ikke lenger. «One Ford»-strategien innebærer at modellene skal selges over hele verden. Selv om det er lokale tilpasninger, blir det altså ikke helt det samme. Eller?

Egentlig kjenner jeg meg lett igjen i kjøreopplevelsen. Ja, den er litt softere og ikke like sylskarp som den var en gang i tiden. Føles kanskje litt tyngre også. Men dynamisk og kjøreglad på slike veier? Oh yes.

Det dreier seg ikke nødvendigvis om hvor mye den krenger eller om den understyrer, overstyrer eller noe sånt. Det handler om måten den følger veien på, hva den gjør når du gir kommandoer via ratt og pedaler, og ikke minst om tilbakemeldingene til deg gjennom nettopp rattet. Samt bak og rygg via setet.

Selv om bilen er forholdsvis tung, føles den villig. Stabil og forutsigbar, men samtidig levende. Styringen er direkte og rask, og den har fin motstand når du styrer inn i svingene. Kanskje litt lett for noen, men jeg synes den er passe: Bedre med litt for lett enn altfor mye falsk tyngde.

Jeg liker også at du hele tiden har en tydelig oppfatning av hvor mye grep du har, og at det er forholdsvis enkelt å ta bilen helt til grensen. Det er spennende, men samtidig uten overraskelser.

Jeg tror nok Mazda 6 puster Mondeo i nakken på dette området – kanskje er den bedre – vanskelig å si uten å kjøre direkte mot hverandre. Det som er sikkert, er i alle fall at selv om Mondeo ikke er like suveren i grenen kjøreglede som den var før, er den fortsatt blant de beste i klassen.

Og komfortabel

At du får raffinert fjæringskomfort med på kjøpet bekrefter bare at Fords chassis-ingeniører er folk som vet hva de holder på med. IVDC adaptiv fjæring følger Tekno-pakken og gir enda mer fleksibilitet. Om det er et nødvendig tilvalg når chassiset er så godt som det er i utgangspunktet, er jeg imidlertid usikker på.

Denne Vignalen, har aktiv støydemping (tenk headset med noise cancelling-teknologi), så langturen er sikra – ingen problemer.

På kjøreegenskaper og komfort, kan SUVene og crossoverne ta seg en pille sammenlignet med dette her. Det kan også de batteritunge ladbare. BMW, Mercedes og Audi derimot, trenger ikke føle seg så truet, men de har definitivt konkurranse på det dynamiske.

Bra, men diesel bedre

Motoren hadde jeg store forventninger til. 2-liters bensinturbo på 240 hestekrefter burde sette en spiss på tilværelsen – noe utenom det vanlige i denne klassen. Den leverer forsåvidt godt, det er godt fraspark å hente når turtallet brukes. Samtidig føles den ikke spesielt kraftig, jeg hadde tatt mer moment uten å protestere.

Bi-turbo dieselen på 210 hestekrefter og 450 Nm, passer antagelig bilen noe bedre. Om det er viktig for deg med motor og akselerasjon da, du får jo 150 og 180 diesel også. Vil du ha firehjulsdrift, er det sistnevnte som gjelder.

Automatkassen er av vanlig converter-type med seks gir. Dobbeltclutch-kassen Powershift, er forbeholdt diesel-motorene. I vanlig kjøring fungerer girkassen utmerket med myke og presise girskift. Når jeg presser på er den ikke like bestemmelig, så jeg foretrekker å velge girene manuelt via hendlene bak rattet.

Det går i skinn

Innvendig er denne Vignale-modellen helt lik en vanlig Mondeo. Ja, bortsett fra at kvalitetsfølelsen er betydelig bedre her.

Dashbord, midtkonsoll og dørsider er for det meste skinnkledde, mens setene nok er det enkeltområdet Vignalen skiller seg mest ut på. Det er tett i tett med sømmer og mønster – føles påkostet.

De har bedre justeringsmuligheter enn i en vanlig Mondeo, men litt mer å gå på nedover og i tilting, hadde vært fint. Å konkurrere med sete-kongen Opel Insignia, i år i helt ny utgave, er imidlertid ikke lett, så det er litt igjen til toppen her.

Massasjefunksjonen er det imidlertid få som slår. Her snakker vi ikke bare en elektrisk justerbar korsryggstøtte som flyttes litt rundt midt på ryggen som hos konkurrentene. Vignale har skikkelig massasje, både for baken og for ryggen. Helt Mercedes S-klasse er det ikke, men nærmere enn man kunne tro.

Ellers er det meste seg likt. På den negative siden, synes jeg instrumentene og skjermen der kunne vært mer oversiktlige og enklere å bruke. Men det ser jo stilig ut, og føles litt eksklusivt.

På infotainment, har Ford gjort tidenes opprydning, Sync3 som det nå heter, funker meget bra. Her har du alt, inklusive Apple Carplay, og systemet er generelt fint å bruke.

Sony Premium Sound-systemet er heller ikke å forakte, det har 12 høyttalere og spiller bra. Forresten inngår det i Citypakke Premium, hvor også navigasjon, parkeringssensorer foran, bak og på sidene, samt parkeringsassistent, inngår. Et kupp til 7 500 kroner.

Testbilen har selvfølgelig masse annet utstyr også, som varme i ratt og baksete, åpningsbart panorama glasstak, elektrisk justerbart ratt og mye mer. Til sammen gir det et flott interiør med høy komfort og påkostet følelse. Ikke helt premium, da må, hva skal vi si, litt mer «tyngde» til, men like fullt kjennes dette spesielt og som noe ut over det normale.

For familien

Bagasjerommet er ikke voldsomt imponerende på papiret med sine 525 liter, men i praksis virker det egentlig ikke til å være hverken mindre eller på noen måte upraktisk sammenlignet med konkurrentene som kanskje ligger noe over på volum.

Baksetet er som i en hvilken som helst mellomklassebil et fint sted å være, Mondeo skiller seg ikke ut i noen spesiell retning her. Vi snakker kort og godt en normalt romslig stor familiebil.

Og mens Mondeo begynner å dra litt på årene, ser den på ingen måte datert ut på utsiden. Den karakteristiske fronten gir personlighet og på grunn av vinklingen av grillen blir den nokså aggressiv. Resten av linjene og proporsjonene er veldig «tyske»: Det er kompakt, litt tidløst, litt sporty og med store felger temmelig tøft.

Kostbart motorvalg

Testbilen koster 626 750 kroner. Motorstørrelse og utstyrsnivå tatt i betraktning, samt Vignale-eierskapets fordeler når det kommer til service og oppfølging, synes jeg egentlig ikke det er så galt. Selv om det er uvanlig mye for en Ford Mondeo – kanskje i meste laget for mange.

Bytter du imidlertid ut denne bensinmotoren med 210-hesters dieselen, faller prisen med 60 000 kroner. For meg er det valget enkelt – jeg liker karakteren den dieselmotoren gir bilen.

Konklusjon

Mondeo er som før: Kjøre-opplevelsen er det beste ved bilen. Ikke så suveren på feltet som den en gang var, men langt unna er den heller ikke. Og så er det jo en glimrende familiebil med masse komfort og gode praktiske egenskaper. Vignale-tillegget er jeg mindre sikker på, det gir forsåvidt mye for pengene. Samtidig når du uansett ikke helt opp til premium-følelse, og da kan kanskje pengene like gjerne legges i motor og utstyr. Uansett: Ikke glem mellomklassen eller Mondeo når du skal velge bil – for den med krav til noe utover det vanlige kjøremessig, er denne bilen fortsatt der oppe i toppen.

Data:

Ford Mondeo 2.0 Ecoboost Vignale stasjonsvogn
Pris fra 311 000 (1.0 Trend)
Pris testbil 626 750
Motortype R4 bensin turbo
Motorvolum ccm 1 999
HK o/min 240 6 000
Nm o/min 340 1 900
Sek. 0-100 km/t 8,0
Topphastighet km/t 235
Forbruk blandet l/mil 0,76
Utslipp CO2 g/km 176
Egenvekt kg 1 584
Tilhengervekt kg 1 800
Bagasjerom liter 525 – 1 630
Lengde mm 4 867
Bredde mm 1 852
Høyde mm 1 501
Akselavstand mm 2 850