Ved David K Andersen
Når året oppsummeres, er det alltid enkelte biler som stikker seg ut. Her er noen av de jeg likte best.
En enkel oppsummering tilsier at jeg kjørte rundt 80 nye biler i løpet av året. Ikke alle var nye i 2017, men mange av dem. Og så er det selvfølgelig en del nyheter jeg ikke har kjørt, så de har litt vanskelig for å komme med i denne oppsummeringen selv om de kanskje burde.
Du får ta med deg at bilene jeg snakker om her, er personlige favoritter – ikke nødvendigvis de beste kjøpene i sine klasser, spesielt romslige, sportslige, velutstyrte eller noe sånt. Jeg bare liker dem – av ulike grunner.
Samtidig, og dette høres kanskje litt skrytete ut, men det er sant: Når du kjører 70-80 forskjellige biler i året, er det kanskje sånn at når enkelte imponerer ekstra, så er det antagelig også nokså gode biler.
De store og lave
Nye BMW 5-serie er selvfølgelig ikke til å unngå. En gigant, rett og slett. Hvis du regner bort voldsomt dyre sportsbiler, luksus-sedaner og den slags, er biler i denne klassen de beste på planeten. Langt fra oppnåelige for alle, men likevel for en god del.
Særlig hybrid-versjonen 530e, som takket være lave avgifter blir relativt overkommelig i innkjøp. Det var imidlertid ikke den som ga meg bakoversveis, for det er noe annet med 100 prosent fossile hestekrefter enn det er med noen elektriske og noen fossile. Det var nemlig 530d med firehjulsdrift som viste seg å være imponerende god.
Milde himmel for en drivlinje – 0-100 km/t på 5,4 sekunder. Så raffinert, så sterk, så responsiv og så perfekt matchet med automatkassen. Den er nok til og med en match for den nye rekkesekseren til Mercedes. Vi er på verdenstoppen nå altså – det blir ikke særlig mye bedre enn dette i en «vanlig» bil.
Luksusen, komforten og utstyret er det heller ikke en ting i veien med. Og det er det heller ikke med kjøreegenskapene, selv om BMW ikke lenger er så sportslige som de en gang var, eller særlig mye bedre enn konkurrentene på det feltet.
En litt dum ting med denne, og for øvrig alle andre premiumbiler, er at opplevelsen av dem er nokså utstyrsavhengig. Med forholdsvis lite utstyr er femmeren helt fin og bra, men med alt, er interiøret mindblowing.
Kollega Vegar har skrevet om 5-serie:
Test av BMW 530d Xdrive Touring
Når vi først er på store tyske sedaner og stasjonsvogner, må vi ta med nye Opel Insignia. Det utvikles knapt en eneste ny mellomklasse-bil fra bunnen av lenger, men så bra kan det altså bli. Glem alt av SUVer og crossovere i samme pris-klasse – komfort og kjøreegenskaper er på en annen planet i Insignia.
Det er selvfølgelig både rimelig og lettvint for bilprodusentene å dele samme plattform på alt fra småbiler til temmelig store SUVer, men riktig så bra på veien som dette, blir det ikke. Du merker det om du tar en prøvetur.
Med kanonpris på 165-hesteren, er den årets uten tvil beste familiebil-kjøp om du spør meg. Enda bedre er selvfølgelig 170-hesters dieselen med 8-trinns automat. Nå er også Country Tourer-versjonen på vei. Med 210-hesters diesel og samme firehjulsdrift-system som Ford Focus RS og nye Mercedes-AMG E63.
Her kan du lese prøvekjøring av Opel Insignia
De små
Vi stuper videre, og rett ned til bittelille Kia Picanto. Små og billige biler som dette, er det vanskeligste en bilprodusent lager (ja, jeg har spurt flere av dem, og de bekrefter). Du må putte inn all verdens sikkerhetssystemer og bygge bilen tilnærmet som en større bil med tanke på komfort og kjøreegenskaper, men den skal være liten, lett og til alt overmål ikke koste noen ting.
Resultatet av den balladen er at det nokså sjeldent kommer noe å rope hurra for. De gangene det gjør det, er det altså desto større grunn til applaus. Kia Picanto er morsom å kjøre, har imponerende god plass og komfort, er velutstyrt, og er dessuten så billig at elbil virker dyrt i forhold.
Nye Ford Fiesta er også en favoritt for meg. Jeg fikk blant annet en del runder på bane med den i forbindelse med finalist-testing med Autobest. Der ute, på full spiker fra sving til sving, svikter de aller fleste vanlige biler – de slutter på en måte å fungere som de skal og det eneste du har er krenging, understyring og konstant inngripen fra antisladd-systemet.
Fiestaen derimot, tross helt vanlig utgave med 1-liters bensinmotor, har ikke skjønt at den ikke er en fullblods hot hatch. Understyring og krenging er ikke et problem, og du kan kaste den inn i svingene i breisladd på tørre asfalten. For en eksepsjonelt dynamisk og kompetent bil. Den er også velutstyrt, betydelig mer stillegående enn før og har fint design på både ut- og innside.
De høye
SUVer vil jeg selvfølgelig helst ikke ha med i en toppliste som denne. Jeg føler jo ikke så sterkt for den biltypen sånn rent personlig, slik du kanskje har forstått. Samtidig: Når en SUV er så bra at den får være med her, sier jo det sitt.
Både Mazda CX-5 og Alfa Romeo Stelvio viser nemlig at SUVer kan ha glimrende kjøreegenskaper og være kule å kjøre. Samtidig viser de hvor viktig det er med kjøreegenskaper og kjørefølelse. Spesielt i biler som dette. Og selv om du ikke interesserer deg for biler i det hele tatt.
For når du har fullpakka SUVen med unger, kone, ski, bagasje, hund og det hele, og er på vei til fjellet mens snøen laver ned; da er det ekstra viktig at doningen du sitter i klarer formidle hvor mye veigrep du har, hva som skjer med bilen i svingene, og alt det der.
Da kjører du tryggere, mer avslappet og komfortabelt. Bonusen er at det også er morsomt å kjøre.
Dermed: Er du litt bilentusiast og liker å kjøre, men må ha SUV, kikk på en av disse.
Her er test av Alfa Romeo Stelvio
Så er det et par andre vi for ordens skyld må få nevne i sammenhengen: Nye BMW X3 er om enn ikke voldsomt spennende i design, så desto mer glimrende i alt den kan og gjør.
Og C-HR er viser at Toyota kan lage biler som er kule å kjøre og har spennende og nytenkende design. Hadde den kommet med manuell girkasse sammen med turbomotoren, hadde den fått mer plass i denne listen.
Autobest-vinneren Citroën C3 Aircross på sin side, er ikke en SUV, men en crossover. Blandingen mellom SUV, MPV og småbil er uvanlig vellykket. Og med særpreg i design og detaljer, høy komfort og svært god pris, kan familien faktisk kjøpe seg en helt ny bil til godt under 300 000 kroner.
Les test av Citroën C3 Aircross
Kan du gå litt lavere enn SUV, testet jeg Mercedes E-klasse Allterrain og Audi A4 Allroad. Perfekte biler for Norge begge to. Ekstra fjæringsvei øker komforten til uante høyder – ingen biler er bedre på landeveien i dårlig vær, eller på snø, is eller grus.
De kule
Jeg skrev om disse for noen dager siden når vi oppsummerte «De kuleste bilene i 2017». Honda Civic Type R utmerker seg såklart – den er like kompetent og enda raskere enn før, men nå også med mer komfort så den er enklere å leve med i hverdagen.
Men mest imponerte kanskje Hyundai i30N. Det som typisk skjer når et bilmerke som ikke har laget GTI-biler, eller hot hatcher før skal gjøre det, er at de ikke får det til i det hele tatt. De tror det bare er å dytte inn flere hestekrefter, montere stivere fjærer og la styling ta seg av resten.
Hyundai gjorde det motsatte, de tok det fra bunnen av og endret på alt, under ledelse av den tidligere BMW M-sjefen Albert Biermann. Dermed er Hyundai i30N en ekte råtass tvers gjennom.
Samme firma, men med merket Kia, imponerte ikke mindre med nye Stinger. Hvem skulle tro at du noen gang skulle kunne ligge sidelengs i ville powerslides med en Kia? Ikke jeg i alle fall, men det kan du altså med denne.
Og så er den kanon å kjøre med flott sittestilling og solid følelse i alt fra seter til chassis. Synd den kommer såpass dårlig ut med norske avgifter.
Her er prøvekjøring av Kia Stinger
Dermed er vi på 2018, og jeg gleder meg til alle de spennende nyhetene som er på vei.
Takk for at du fulgte oss i året som gikk, jeg håper du henger med videre. Godt nyttår!
