Tekst og foto: Vegar Bjørge
Mini får nå samme drivlinje som populære BMW 225 XE har, og dermed hopper nok salgstallene oppover. Med 224 hk, trekk på alle fire hjulene, brukbar plass til å være Mini, og god bakkeklaring er kjøpsargumentene mange og gode. Men er den smart nok til å ta opp kampen mot BMW sin plug-in hybrid? Vi tok en tur for å finne plusser og minuser, og som de positive gubbene vi er, ble plussene tillagt størst vekt.
Mini er egentlig ikke for gubber, og i Mini Countryman føler jeg meg som gubbe. Jeg liker ikke disse runde instrumentene, og synes infotainmentskjermen er altfor liten. Fysj og fy, dette bør kunne gjøres bedre. Men når man har falt til ro, og fått utløp for sin frustrasjon, blir det med ett ganske mye bedre. Likevel må jeg slå av alt dette lyset som svirrer over alt. Moderne skal det være.
Førerstolen er ihvertfall bedre enn det den noen gang har vært i en Mini, og langt unna hva som en gang var standard. Innstillingsmulighetene er mange så jeg finner en komfortabel sittestilling og justerer rattet i riktig posisjon. Countryman er nå den største Mini noensinne, og har vokst seg inn i Golf-klassen. Det merkes for når jeg flytter den smekre kroppen min bakover til salongen, sitter jeg også bra her. Og det er kanskje her bak vi gubber bør innfinne oss. Langt unna runde instrumenter og små infoskjermer. Her bak får fint 3 barn plass, og om noen vil sitte med en gammel gretten gubbe, får 2 voksne plass her bak. Det er god plass til både hode og bein, og sofaen er passe hard. Ryggen er delbar i 40:20:40 for best mulig fleksibel bagasjeplass. Bagasjerommet er forresten på 405 liter og øker til 1275 liter med alle baksetene felt ned, men da må gretne gubber flyttes fram.
På veien er Mini morsom, og hybriden er sterk. Sprinten til 100 går unna på 6,8 sekunder, et tiendels sekund lengre tid enn BMW 225 Xe. Mini Countryman S E når 198 km/t, mens BMW 225 Xe har toppfart på 202 km/t. Momentet fra bunn er bra og som topp når man 385 nm allerede så tidlig som ved 1250 o/min. Dette bidrar til en girkasse som jobber rolig og behagelig. Med padler bak rattet kunne dette vært perfekt for den kjøreglade, men det mangler testbilen.
Vekten er ganske høy, men den er godt plassert lavt i bilen. Svinger tas med den største selvfølgelighet, selv om farten er forholdsvis høy. På dette punktet er Mini i sitt ess, og den blir bare bedre og bedre desto mer kjent du blir med den. Styringen er fin og har god motstand når det går unna. Bremsene er lette og dosere, men hybriddriften ødelegger litt av nøyaktigheten når man ligger på ordentlig i mange svingpartier. Nå sto Minien på vinterhjul og det begrenser selvfølgelig følelsen med underlaget noe.
Når man beveger seg over i mer moderate farter så blir man overrasket over hvor lite støy som sniker seg inn i kupeen. Ved kun batterikjøring blir det nesten skremmende rolig, mens den 3-sylindrede motoren gir fra seg et fint brooom ved gasspådrag. Vind- og hjulstøy er også begrenset, og bidrar til en komfortabel kjøretur.
Som bybil er Mini passe stor, og det er enkelt å ha oversikt over alle hjørnene på bilen. Høy sittestilling bidrar også til at Mini Countryman passer bra i byen. Man har god oversikt over andre trafikkanter, og Countryman oppleves som smidig. For å gjøre den enda mer smidig, velger du parkeringskamera med parkeringsassistent. Dermed er du klar for parkering på de minste plassene. Det er nemlig ikke lenger en selvfølge at en Mini får plass hvor som helst.
Økonomi er et viktig punkt med bil, og en plug-in hybrid har fordelen med at den kan kjøres på strøm over en gitt distanse. Mini Countryman S E kan kjøre elektrisk i 42 km på papiret. Realiteten er annerledes. Om du klarer 30 km så er det ganske bra, og jeg lå i underkant av det. Gradestokken var nærmere boblebukse enn shorts, så det må kunne sies å være innafor. Uansett så kom jeg aldri i nærheten av oppgitte 0,21 liter drivstoff pr mil når jeg tok Minien ut på litt lengre turer. Likevel oppleves 1,5 literen, som sitter under panseret, som gjerrig. Snittet lå noe over 0,5 liter pr mil på etapper rundt 10-12 mil. Likevel vil en slik bil være genial for de som kan klare seg med batterikapasiteten til og fra jobb.
Ettersom Mini Countryman S E foreløpig klarer seg uten avgifter, så blir den billig i Norge. 384 500 kroner er ganske overkommelig for en bil med 224 hk. BMW 225 XE er noen tusenlapper dyrere. Bilen trenger likevel litt utstyr, og da har du muligheter til å krysse av så pengene flyr. Med litt sikkerhetsutstyr, litt designstash, påkostet stereo fra Harman Kardon, og litt annet, så går prisen godt over 450 000 kroner. Fortsatt ikke veldig dyrt, og bør ikke skremme alt for mange.
Etter en uke med Mini Countryman S E er gubben positiv til bilen, men liker den utvendige designet bedre enn den innvendig runddansen. Uansett tror jeg ikke så mange er som meg, og jeg har fortsatt BMW 225 XE som favoritt i denne klassen. Likevel er Countryman S E trivelig til det aller meste, og selvfølgelig litt mer hip enn det BMWen kan skilte med. Med denne utgaven kommer flere til å velge Mini fremover, og selv om navnet fortsatt er en viktig del av produkt, har Countryman vokst seg godt inn i kompaktsegmentet. Dette gjør den til en fullgod familiebil for småfamiliene.
Countryman er god å kjøre, nesten sportsbilaktig. Spesielt bidrar styringen til aktiv kjørestil, og sammen med et godt chassis, gliser du mer enn i vanlige kompaktbiler. Vekten bidrar til at du fortsatt holder beina noenlunde plantet på jorda.
Det er mye positivt og si om sjarmøren Countryman, og Mini kommer til å selge en del av plug-in hybriden. Om den blir like populær som BMW 225 Xe gjenstår å se.
Data: Mini Countryman S E Cooper
Motor: R3, 1499 ccm, + El. motor, 224 hk, 385 nm, 0-100: 6,8 sek, Toppfart: 198 km/t, Toppfart elektrisk: 125 km/t,
Mål: Lengde: 429,9 cm, Bredde: 182,2 cm, Høyde: 155,7 cm, Akselavstand: 267 cm, Bagasjeplass: 405 – 1275 liter, Vekt: 1660 kg,
Forbruk: 0.21 l/mil, 13,2 kw/t pr 100 km, CO2-utslipp: 49 g/km,
Pris fra: kr 384 500,-
Pris testbil Ca kr 450 000,-
