Test: Renault Megane GT

Tekst og foto: David K Andersen

Noen ganger trenger du ikke ofre fornuft for å kjøre kul bil.

Jeg har kjørt Megane GTen et par dager og stikker innom en kompis. Parkerer på gårdsplassen og går bort til inngangsdøra. Han kommer ut og blir stående på trappa og se bort på bilen.
Han: Oi, den var rå! Men hva er det for noe?
Jeg: En Renault
Han: Hæ?
Jeg: Renault
Han: Nei
Jeg: Jo
Han: Nei
Jeg: Jo, det er Megane GT. 200 hester og 7-trinns dobbeltclutch. Masse kult utstyr, gigantiske sportsseter blant annet. Kul å kjøre.
Han: Tuller du? Svindyr da?
Jeg: 400
Han: Nei
Jeg: Jo
Han: Å d***n, visste ikke Renault holdt på med sånt.
Jeg: Joda, de har jo strengt tatt laget de råeste GTI-bilene på planeten de siste 20 årene. Dette er en snillere versjon. Mindre hester, mer komfort, lavere pris. Men fortsatt kjapp og kul.
Han: Kan jeg prøve?

Omtrent sånn må du regne med å holde på en stund, om du kjører Megane GT. Rå bil, men ikke alle vet hva det er. Og hvor mye du får for pengene.

1 av 3
Tenk litt på det. Hva får du for 400 000? Jepp, Golf GTE. Men den har når alt kommer til alt ikke 205 turbohester. Og den kommer ikke som stasjonsvogn. Det gjør denne. Hva annet? En liten SUV eller crossover såklart – veldig mange kjøper jo det. Men kom igjen. Er du bare litt interessert i bil, klarer ikke en liten høyreist sak som både er tregere og betydelig kjipere å kjøre, å konkurrere.

De eneste reelle alternativene er Opel Astra 200 og Peugeot 308 GT. Alle tre er GTI-light biler, har 1,6-liters turbomaskin på ca 200 hestekrefter som gjør at de går som et skudd, og de er velutstyrte og forholdsvis morsomme å kjøre. Siden de ikke er fullblods GTI-biler, er de dessuten svært komfortable. Og de kommer i stasjonsvogn-utgave.

Felles for alle er også at ikke voldsomt mange kjøper dem. Det er merkelig. For her får du virkelig en fantastisk bil for pengene.

Innvendig
Sjekk det stilige interiøret for eksempel. Setene dominerer, du kan ikke misse dem. De er store og har super-seriøs sidestøtte. I Meganen er de dessuten veldig gode å sitte i. Også for de som ikke er tynne som en strek – her er det plass til alle. Sittestillingen er fulltreffer med blant annet fin teleskopjustering av rattet.

Blå innlegg i seter, dørsider og andre detaljer, samt blå sømmer i skinnrattet bekrefter de sportslige ambisjonene. Det samme gjør de enorme girhendlene i metall, montert i rattstammen og ikke i selve rattet. Akkurat som på Ferrari.

Megane-interiøret ellers er seg selv likt, det er et trivelig og moderne sted å befinne seg. Uten at man uten videre kan påpeke hva som gjør utslaget, avgis høyverdig kvalitetsfølelse. Du føler deg litt mer påkostet enn i enkelte konkurrenter.

Motor og gir
Motoren er en utvikling av Renaultsport-enheten fra Clio RS, og leverer altså 205 hestekrefter og 280 Nm. 0-100 går unna på 7,1 sekunder. Enten du tråkker på alt det går fra stillestående, eller skal forbi, skyver dette skikkelig godt. I vanlig kjøring er motoren snill og grei, men bare det å ha alle kreftene i bakhånd, sånn om du skulle trenge dem, gir GTen en ekstra dimensjon som er verdt noen kroner.

Den har dessuten ekte launch-control: Trykk på sport, klem inn bremsen med venstrebenet, dra begge girhendlene mot seg samtidig, trykk gassen i bunnen, slipp bremsen. Off you go!

GT kommer bare med EDC-automaten – Renaults egen dobbeltclutch-kasse. Til vanlig funker den veldig fint, men når du vil kjøre hardt, er den ikke optimal. Vel og merke så lenge du ikke girer selv. Og jeg girer alltid selv når jeg kjører hardt, så problemet er eksisterer ikke for min del. Forresten er den såpass kul å gire med de store hendlene bak rattet at jeg kjørte den i manuell hele tiden.

På veien
Styringen har bare 2,3 runder fra den ene til andre siden, så her er det presist, og det styrer kjapt inn i svingene. Vektingen er topp, den blir tyngre jo mer du styrer inn. Veifølelsen er det verre med, men du kan føle på grepet like før det tar slutt gjennom setet.

I tillegg har faktisk Megane firehjuls-styring. Under 80 eller 100 km/t (avhengig av hvilket kjøreprogram du er i), styrer bakhjulene motsatt av forhjulene sånn at den styrer kjappere inn i svingene (og er mer hendig på trange steder). Over de hastighetene, styrer bakhjulene samme vei som forhjulene, slik at stabiliteten i høye hastigheter blir bedre.

På motorveien gjør dette GT svært retningsstabil og avslappende å kjøre, mens på småveier, fyker den lynraskt inn i svingene. Noen ganger raskere enn du tror, så det gjelder å følge med.

Adaptive dempere sørger for god komfort, og naturligvis mer demping når du velger Sport. Kanskje kunne den vært enda litt tøffere i chassiset i Sport-modus, men grepet er uansett massivt, så du kan virkelig kjøre fort.

Hverken denne eller konkurrentene fra Opel og Peugeot er like kompetente og morsomme som fullblods GTI-biler, det skal man være klar over. De er imidlertid en glimrende mellomting, og det tror jeg passer de fleste veldig godt.

Konklusjon
Megane GT har virkelig det meste på sin side: Utseende, interiør, plass, pris, motor og det hele. Her ofrer du nøyaktig null i komfort og praktiske egenskaper, og samtidig er den en fryd å kjøre aktivt med. Å velge kul bil fremfor kjedelig bil, har sjelden vært enklere.

Data: