Tekst og Foto: Vegar Bjørge

Fiat har blitt et lite merke i Norge med en markedsandel som regnes i promille. Kan nye Tipo Stasjonsvogn gjøre noe med dette? Vi tok en tur for å se hva som skjuler seg bak fine italienske former.

La oss først se litt på hvilke konkurrenter Fiat Tipo Stasjonsvogn møter. I Golf-klassen er kampen om kundene beintøff, og beite er overfylt av gode kandidater. De fleste kundene går til Golf, men likevel selges det også mye av andre merker. Auris med sin hybridløsning er populær. Det samme kan man si om prisgunstige Opel Astra. Peugeot 308 har kanskje klassens beste motor i sin 3 sylindrede 1,2 liter, mens Skoda Octavia er kanskje den smarteste. Man kan også plusse på med Ford Focus, Renault Megane og Hyundai i30, og dermed har vi bare glemt noen få.

Klassen er også utsatt for konkurranse fra SUV-markedet og Crossover-markedet, så det er vanskelig å slå igjennom som underdog i dette tøffe segmentet. Det hjelper om man har drivlinjer som etterspørres, og i Golf-klassen er det Plug-in Hybrid og Hybrid som har overtaket. Likevel selges det ogås mye bensin- og dieselbiler i klassen, og da særlig som stasjonsvogner.

Det  er ikke bare å skilte med god plass, lav pris og bra design, om man skal hevde seg i den tøffe konkurransen. Man må også levere på kjørefølelse, riktig utstyr, sikkerhet og ikke minst, merkevare. Og det er på det siste Fiat sliter, men før vi kommer mer inn på dette, så la oss ta de mer opplagte fordelene med Fiat.

La oss først starte med designen, for Fiat Tipo ser ganske så bra ut. De fleste jeg møter på gaten mener den er pen og stilig å se på. Den store grillen kan minne om andre populære merker. Linjene er elegante, noe italienerne er gode på. Bakenden drar inntrykket litt ned, men bilen er alt i alt, meget godt designet.

Du får Tipo med en 1,4 liters bensinmotor på 95 hk eller 120 hk, og 1,3 diesel eller 1,6 diesel på 95 hk eller 120 hk. Jeg kjører sistnevnte som også er utstyrt med 6-trinns dobbelclutsjkasse, noe som skulle vise seg å være en god kombinasjon.

120 hk skulle vise seg å være akkurat passe i Fiat Tipo. Motoren har gått drag allerede fra lavt turtall, og holder det gående ganske bra en stund. Girkassen veksler behagelig og raskt uten noen form for rykking eller forsinkelser. Dobbelclutsjkassen var et punkt det knyttet seg spenning til før testturen, og den sto til forventningene med glans.

Bak rattet på Tipo finner man seg fort til rette. Av en eller annen grunn forventer jeg noen italienske særheter jeg kan irritere meg over, men jeg leter forgjeves. Kanskje man med hell kunne hatt litt bedre regulering av rattet, og det kunne også vært fint å få tilta setet litt i forkant. Likevel havner jeg i en fin sittestilling, og finner fort de knappene jeg trenger, for at kjøreturen skal bli så komfortabel som mulig. Etter et par timer merker jeg at setene er litt for harde etter min smak, og her kan skinnsetene byttes ut med stoffseter for å få noe mykere stopping.

Bakover i kupeen sitter 3 barn helt greit, men de også klager på litt harde seter. For voksne er det god nok plass til både bein og hode, men som sagt blir det bare marginalt mykere om man flytter seg bakover. Bagasjerommet har smarte løsninger og er lett å utnytte. Man får også med seg mer enn man forventer og størrelsen virker større enn de 560 literne som Fiat oppgir. Positivt er også 40/60 deling av baksetene, og enkel mulighet for helt flatt lasterom med baksetene nedfelt.

Noe som er mindre positivt er den begrensede hengervekten. Tipo med denne motoren og girkassen kan bare dra 1000 kg og det er i minste laget. Likevel dekker det behovet for de fleste, men campingfolket må nok finne andre alternativer.

Tipo ligger godt på veien, og det er morsomt å kjøre på litt. Girhendler bak rattet hadde gjort den mer sportslig, men man kan gire manuelt med girspaken, og det er en helt grei løsning. Det blir til at man lar girkassen ta hånd om giring, og den gjør det på utmerket vis. Samtidig som Tipo i denne utgaven er ganske sportslig, blir også komforten godt i varetatt. Etter et par timer bak rattet er det bare rompa som trenger hvile, og en benstrekk senere, er man klar for nye timer bak rattet.

Med en prislapp på under 300 000 kroner for testet modell, lar jeg meg imponere over både utstyr og finish. Hardplast finner man og noen snarveier tar Fiat, men de gjør også en god jobb for å gi valuta for pengene. Sikkerheten er i varetatt, men den har ikke alt av førerassistentsystemer som noen av konkurrentene kan skilte med.

Dieselforbruket skal være lavt på Tipo stasjonsvogn med denne motoren, og fabrikktallet 0,39 ved blandet kjøring er oppnåelig om man kjører forsiktig. Undertegnede hadde flere turer hvor forbruket lå under 0,4 liter, og testgjennomsnittet ble 0,43 l/mil, noe som må sies å være svært så bra.

Etter en uke med Fiat Tipo, er jeg også til dels Fiat-fan, slik min medskribent David Andersen er. Tipo Stasjonsvogn er en fin familiebil som flere bør få opp øynene for, og med denne motoren og girkassen får du også komfort som matcher de fleste i klassen. Bytter man ut skinnsetene med stoffseter, får man også bedre sittekomfort. På plusskontoen må vi også ta med de gode kjøreegenskapene. Minuset med bilen er den lave tilhengervekten. Merkevaren Fiat er sterkere i andre land enn i Norge, men jeg tror de er på vei opp igjen. Min sluttkonklusjon er i hvert fall at dette er veldig mye bra bil for pengene.

Data: Fiat
Tipo 1,6 Multijet ll 120 HK DCT

Pris
fra
Pris
testbil
299
700
Motortype
4 syl
Diesel
Gir
A6
Motorvolum
ccm
1598
HK
o/min
120 /
3750
Nm
o/min
320 /
1750
Sek.
0-100 km/t
10,4
Topphastighet
km/t
200
Forbruk
blandet l/mil
0,39
Utslipp
CO2 g/km
101
Egenvekt
kg
1350
Tilhengervekt
kg
1000
Bagasjerom
liter
560
Lengde
cm
457,1
Bredde
cm
179,2
Høyde cm
151,4
Akselavstand
cm
263,8