Test: Audi S5 Coupé

Tekst og foto: David K Andersen

Lekre linjer og et par dører mindre forvandler A4 til A5 Coupé. En trelitsers turbosekser forvandler A5 til S5. Det spørs om vi ikke liker denne bilen.

Det synger overraskende godt, og høyt, idet du trykker på startknappen. Jeg trodde heftig motorlyd var forbeholdt RS-modellene, og da spesielt RS3 og TT RS med den herlige femmeren under panseret, men jammen har det ikke smittet over på S5 også.

V6eren låter ikke bare barskt ved kaldstart på tomgang, den synger fantastisk på turtall. Og så smeller det og romler i potta når du girer eller slipper gassen. Ikke sånn at det er plagsomt, men sånn at du skjønner at dette er noe litt utenom det vanlige.

Og det er jo nettopp det Audis S-modeller er: Noe litt utenom det vanlige. Dette er biler som fyller tomrommet mellom de vanlige modellene og RS. Mercedes og BMW holder på det det samme, og de har dessuten konkurrenter klare: C43 AMG Coupé 4Matic og 440i M Sport xDrive.

Nå skal vi ikke strekke «litt utenom det vanlige» alt for langt. Denne bilen gjør nemlig 0-100 km/t på 4,7 sekunder. Det er ikke noe som helst «litt» ved det.

Med quattro dundrer kreftene rett ned i asfalten selv om det er minusgrader og vinterdekk. Det blir først et spørsmål om å holde seg fast, så veldig raskt et spørsmål om førerkortets trygghet. Denne doningen leverer betydelige tresifrede beløp i det digitale speedometeret raskere enn Byrådet i Oslo velger laveste anbudspris på søppeltømming (les veldig fort).

Samtidig er motoren omgjengelig. Ja ikke bare motoren – hele S5 er svært omgjengelig. Det er egentlig greia med hele bilen.

Tenk deg at du har to ytterkanter. I den ene enden rene sportsbiler som er ekstremt tilfredsstillende å kjøre og ser fantastisk ut, men i praksis nesten umulige å leve med til hverdags. I den andre enden er det kun komfort, men null dynamikk.

Helt på midten av den skalaen kan du plassere S5 – ikke som et punkt midt på, men som et bredt skravert felt som strekker seg langt mot sports-enden og like langt mot komfort-siden.

Da dekker du behovet for mange, enten man vil ha det ene eller det andre, og spesielt om man vil ha begge deler, men ikke hele tiden.

Litt av det ligger i størrelse og konstruksjon. A4 er et perfekt utgangspunkt fordi den ikke er for stor sånn at den blir veldig tung eller upraktisk å håndtere. Den er heller ikke så liten at du ikke får plass til noe, eller at det går på løs raffinementet.

Og så ligger mye av det i motor og chassis, og muligheten til å justere det inn som du ønsker. Kjøreprogramvelgeren Dynamic Drive lar deg velge mellom Sport, Comfort og Auto. I tillegg kan du bygge ditt eget program og gjøre kombinasjoner i oppsett av styring, motor- og girkasserespons samt chassis som passer deg.

Med forholdsvis stort bagasjerom og fullt brukbart baksete har du altså en bil som kan nesten alt fra å underholde til å frakte deg lange avstander i topp komfort.

I luksus og kvalitet selvfølgelig. Da vi første gang møtte denne generasjonen A4 (og senere A5) under lanseringen høsten 2015, fikk materialvalgene, sammensetnings-kvaliteten og ikke minst fokuset på detaljer oss til å måpe. Så går tiden, du kjører flere ulike varianter og blir litt vant til det hele.

Når jeg sitter å tenker over S5 i etterkant, slår det meg imidlertid at den fortjener noen ekstra ord om dette. For Audi er virkelig i en særstilling her, spesielt når du går ned på detaljnivå. Mercedes C og BMW 4 har like fine overflater de fleste steder, i like fint materiale. Men på detaljer er Audi A/S 4/5 i en helt egen klasse. Det går på ting som overganger mellom ulike flater, hvordan knapper og brytere er innfelt og hvordan de føles når du trykker eller vrir på dem. På sånt er bare Audi best, det er ikke mer å si.

Også funksjonsmessig er førerplassen optimal. Virtual Cockpit med heldigitale instrumenter er et drømmested å få informasjon fra, og infotainmentsystemet er eksepsjonelt bra – min favoritt. Jeg liker spesielt godt de to vippebryterne med hurtigvalg rett over MMI-hjulet og at det passer så fint å hvile håndbaken på girvelgeren når du bruker systemet. Og det lille volumhjulet til venstre.

Kjørestillingen er naturligvis perfekt slik den er i de fleste Audier – justeringsmulighetene er svært gode. Og førersetet i seg selv gir både god sidestøtte og komfort. Det er omtrent like bra som du forestiller deg når du ser bildene.

Ute på veien finner du som sagt både utmerkede kjøreegenskaper og god fjæringskomfort.

Skal du ha det moro på svingete veier, er det først og fremst den presise oppførselen du setter pris på. Styringen er pinlig nøyaktig, og det mener jeg bokstavelig. S5 styrer nemlig så kjapt inn, at før du blir vant til den, kan du fort risikere å styre for mye (vi snakker lav fart nå). På svingete veier gjør dette bilen svært intuitiv. Samtidig er den ikke det minste nervøs i høye hastigheter – der er S5 sånn en Audi skal være: Ekstremt retningsstabil.

Hjulopphenget takler naturligvis alt du måtte kaste på det uten at bilen mister fotfeste eller retning. Det føles veldig effektivt, og i det ligger det mye kjøreglede. Quattro firehjulsdrift er selvfølgelig en viktig del av den biten.

På glatt underlag sier det seg selv av bilen er en drøm. Det er en grunn til at Quattro er et legendarisk varemerke. S5 er konsekvent og nøyaktig når du vil more deg, og trygg og sikker når du bare vil fra A til B.

I Comfort-modus synes jeg gassresponsen er for treg, men i sport kommer den med en gang og du lider sjelden av turbofordrøyning. Draget er meget bra på alle turtall selv om den heldigvis liker seg best på topp.

Girkassen i S5 er ikke en dobbeltclutch-enhet som i mindre motoriserte A4/A5, men en 8-trinns convertertautomat. Det trenger du ikke være lei deg for, den er både myk og like rask som S-Tronic. Dog ikke fullt så bestemt i hard kjøring – da lønner det seg å gire manuelt.

Komforten er minst like god som de sportslige sidene. S5 er en skikkelig Grand Tourer med lavt støynivå og behagelig atmosfære på langturen. Resturdempingen i Comfort-modus er i svakeste laget, så om veien er ujevn kan det bli litt huskete, men igjen: Det gjøre ikke noe – bare velg Sport. Der er den riktignok betydelig mer bestemt og hardt dempet, men ikke så mye at ujevnhetene forplanter seg i karosseriet og ødelegger komforten.

Så – det er noen ulemper eller?

Vel, det at bilen har så innmari stor bredde i kunnskaps-spekteret sport – komfort, gjør naturligvis at den taper bittelitt i ytterkantene. Spesielt på sportssiden er det sånn at selv om S5 er lynrask og skarp i kjøreegenskapene, engasjerer den ikke voldsomt. Det finnes biler som er morsommere å kjøre. Men muligens er den kritikken urettferdig – den strider mot bilens konsept, jeg ser den.

Prisen hører også med på listen over ulemper. Det vil si, grunnprisen på under 800 000 kroner er attraktiv. Problemet oppstår idet du går løs på utstyrslisten – en million er mye penger, uansett hvor mye bil du får for summen.

Når vi først snakker økonomi er det verdt å merke seg at 2017 kan være året å slå til på. Motorsterke biler har aldri vært så rimelige som nå, med bortfallet av hestekreft-komponenten i engangsavgiften. For neste år er det sannsynlig at myndighetene skrur til krana litt på utslipps-delen av engangsavgiften, så det er stor sjanse for at biler som dette har sitt billigste år nettopp i år.

Konklusjon
S5 er smart. Bilen er raskere enn nesten alt annet. Den har fantastiske kjøreegenskaper, og lyden er herlig. Samtidig slipper du ekstremfaktoren, og det føles det på ingen måte problematisk å bruke bilen i hverdagen. For mange er nok dette bortimot den perfekte allroundbilen.

Data: