Av Vegar Bjørge
Ford oppgraderer Kuga, og selv om du kjenner den godt igjen, er det også mye nytt. For oss pressefolk la Ford opp til en tur igjennom Europa. Forskjellige team fikk forskjellige etapper, og noen av oss fra Norge ble plukket ut til å kjøre etappe 3. Den startet i Sofia og ender opp i Budapest. Langs veien skulle vi få oppleve bygninger i forfall, politi med biler i forfall og veiarbeid i snegletempo.
I Sofia starter vi i en Kuga med 150 hk dieselmotor i ST-Line utgave. Grå med sorte detaljer kan høres kjedelig ut, men ble etter hvert min favoritt. Da hadde vi også fått kjøre en Kuga i ST-line utgave og racerød farge. Tøff og helt klart synlig i trafikken, men kanskje ikke like elegant som den grå.
På veien fikk vi tid til å se på naturen, for farten i både Bulgaria og Serbia er ganske lav. Man får fort respekt for lovens lange arm, og langs veien står det mengder av uniformerte og følger med på trafikken. Fartsgrenser som skiftet i et sett, og da mener jeg i et sett, satte konsentrasjonen på prøve.
De største nyhetene på Kuga er Sync3, og en ny dieselmotor for modellen. Sync3 gjør en stor forskjell fra Sync2, og brukervennligheten har blitt mye bedre. Den 8″ store touchskjermen har bra oppløsning og mye kan gjøres fra denne. Her har man også fått på plass Apple Carplay og Android Auto for smartere bruk av telefonen din i bilen.
Nytt er også at man nå kan få Kuga med 1,5 TDCi dieselmotor med 120 hk og framhjulsdrift. Denne gjør jobben på et bra vis og selv om effekten er lav, virker den ganske sterk og sprek. Likevel er det dieselutgavene på 2,0 liter som kommer til å være de mest populære for oss nordmenn. Her kan man velge mellom 150 hk og 180 hk. Disse kan også utstyres med intelligent 4WD. På bensinsiden handler det om 1,5 EcoBoost motorer med alt fra 120 – 182 hk.
Kuga er ganske stiv, uten å gjøre den ukomfortabel. ST-line er senket med 15 mm og derfor er denne noe stivere enn Titanium-utgaven. Velg sistnevnte om du er ute etter komfort, men da må du klare deg uten ST-line stylingen. Den består av sort front, skjørtekant nederst og spoiler foran og bak. Stilig interiør hører også med. Understellet svelger ujevnheter bra, men skarpe kanter blir mer ubehagelig i ST-line.
Styringen er fin med passe motstand. Kuga er førerens bil og selv om vi ikke hadde anledning til å få testet ut kjøreegenskapene ordentlig, satt vi likevel igjen med følelsen av at Kuga har noen sportslige gener. Med ST-line hjelper det i hvert fall et godt stykke på vei. Likevel er nok jeg av de som liker mer komfort enn sport i en SUV, og derfor burde Ford kunne levere ST-line pakke uten stivere understell.
Motorer og girkasse passer også bilen godt. Jeg personlig vil ha diesel og PowerShift-kasse om jeg skal ha en Kuga. Vi kjørte noen mil med den største bensinmotoren og manuell girkasse, og det var også en god kombinasjon. Girspaken var plassert litt opp i midtkonsollen og skråstilt. Dette virket naturlig og man hadde kortere vei til girspaken, enn hva som er vanlig. Positivt om man kjører sportslig.
Langs veien mellom Sofia og Budapest kjører vi innom en by som heter Nis i Serbia. Her skal vi besøke makabre Scull Tower. I 1809 var det et slag som kalles «Battle of Cegar», og dette fant sted under den serbiske revolusjon. Stevan Sindelic ledet de serbiske revolusjonsstyrkene, og da de ble angrepet av tyrkiske styrker på Cegar Hill, tok han en dramatisk avgjørelse. I stedet for å bli tatt til fange og drept av overmakten, valgte han og skyte en kule inn i et enormt ammunisjonslager, og dermed sprengte han både fienden, seg selv og de serbiske styrkene til himmels. Hurshid Pasha, tyrkisk minister i Nis, bygde et tårn med hodeskaller fra de falne serberne. Tårnet er 3 meter høyt og besto av 952 hodeskaller. Nå er tårnet innebygd i et kapell for å beskytte dette historiske monumentet. Vi skulle besøke tårnet, men opplevde at Serbia er et litt annerledes land. I billettluka tok de verken bankkort, kredittkort eller euro. Minibanker var også en mangelvare i området, og dermed måtte vi klare oss med brosjyren vi fikk tak i.
Etter besøket i Nis ble veiene noe bedre og vi kunne øke farten. Kuga liker motorveier godt, og milene ble slukt i et imponerende tempo. Man blir ikke sliten, og det må førerstolen ta en del av æren for. Man sitter meget godt og har bra med innstillingsmuligheter. I motorveifart er det ikke mye støy og spore, og dette forsterker komforten. Kuga oppleves også veldig retningsstabil og oppførte seg eksemplarisk i harde nedbremsinger, også i unnamannøver.
Kuga starter på kr. 326 000 kr. Da får man en forhjulsdreven 1,5 TDCi med 120 hk. Firehjulstrekk starter på 397 000 kr. PowerShift Automat kan man få på de aller fleste utgavene med dieselmotor, også sammen den minste motoren, mens vanlig automat får du på den største bensinmotoren med 182 hk. Firehjulstrekk, PowerShift automat og ST-Line utstyrsversjon koster 464 000 kr og man har da en dieselmotor på 150 hk under panseret. Da er selvfølgelig bilen også godt utstyrt.
Ford Kuga i oppgradert versjon er helt klart blitt bedre, og kommer til å gi konkurrenter som Toyota Rav4 og VW Tiguan kamp om kundene. Interiørkvalitet, komfort og design er tatt et steg videre, og det er ikke langt unna premium. Om man velger en godt utstyrt bil, som ST-Line, har man også det meste av utstyr som standard. Motorene og girkassene står godt til bilen sammen med en god og presis styring. Er det noe man kan utsette på, så er det detaljer i interiøret som fortsatt kan bli enda bedre. Personlig synes jeg fortsatt Ford har litt rotete mittkonsoll og fortsatt litt mye hardplast på godt synlige plasser. Likevel ble nye Ford Kuga et svært så positivt bekjentskap, og en mer utfyllende test på norske vinterveier kommer om ikke lenge.
