Av David K Andersen
Lexus etablerte seg med sedaner. Så kom SUVene. Nå er det tid for coupé. Har RC 300h det som skal til for å vippe tyskerne av pinnen?
Mens hvermansen-merkene dessverre har lagt coupéene på hylla, blomstrer utvalget bedre enn på lenge hos premium-gjengen. BMW gjorde ved forrige generasjonsskifte forskjellen mot sedaner og stasjonsvogner enda tydeligere da de lot 3-serie coupé blir 4-serie. Audi har hatt stor suksess med A5 som nettopp har kommet i ny utgave, og Mercedes er nå ute med en vakker todørs C-klasse coupé.
Lexus på sin side, har med unntak av enkelte USA-versjoner, holdt seg til sedaner og SUVer. Men nå er det andre boller. Ikke bare har vi fått denne 4-serie og A5-konkurrenten, på Parisutstillingen nå nylig presenterte de LC. Den skal ta opp kampen med Porsche 911, Jaguar F-Type, BMW 6-serie og mange flere.
Kvalitet, komfort, luksus og kundeservice har vært blant tingene vi har assosiert Lexus med. Nå skal merket i tillegg dras mer mot kjøreglede, biler som er morsomme å ratte. Selv om LC blir den første bilen som er utviklet helt i tråd med det konseptet, er RCen vi har om hendene her en god begynnelse.
Vakkert
Og det starter allerede før du setter deg inn, for denne bilen har virkelig utseendet med seg. I møtet mellom klassisk vakre coupé-former og store hjul under fete skjermbreddere, produseres en av de fineste bilene jeg har sett på lenge.
Mens konkurrentene med alle sine avrundede, snille og forsiktige former kan oppleves som tidvis lite spennende, fremstår RC som skarp og særpreget samtidig som den er vakker. Når perfekte proporsjoner setter prikken over i-en, blir resultatet oppsiktsvekkende godt.
Så langt i år har ingen testbil høstet like mange komplimenter for utseendet som denne. Til og med de kameratene som sjelden går utenfor dørene i sine respektive Audi- og BMW-menigheter, syntes Lexusen var noe helt for seg selv. Det skjer ikke hver dag skal jeg si deg.
Komfort og luksus
På innsiden kjenner du deg igjen fra IS. De to er ikke helt like, men nesten.
Sittestillingen er perfekt. Du sitter lavt med rattet i horisontal vinkel rett foran deg. Justeringsmulighetene har særdeles hyggelig vandring i alle retninger. Midtkonsollen er superhøy, nesten som på en superbil, og gir herlig innebygget og sportslig følelse. Samtidig er faktisk sikten forover godt ivaretatt. Bedre får du det ikke bak et ratt.
Designet innvendig er totalt ulikt tyskerne og faller i smak. Aller best liker jeg panelet for klima- og lydanlegg som både i utseende og følelse fører tankene til japanske high-end lydsystemer for stua.
Over det, befinner det seg en stilig analog klokke som særlig gjør seg godt i mørket, og så kommer infotainmentskjermen på toppen. Den styres via en touchpad mellom setene, et opplegg som fungerer overraskende godt, dog uten å matche de beste systemene fra Tyskland. Infotainmentskjermen har på sin side litt å gå på i oppløsning og grafikk, men gjør jobben godt nok.
Instrumentene er analoge, eller i alle fall ser det slik ut. Om du via hjulet på høyre side av girspaken velger Sport-modus, forandrer eco-meteret seg til en turteller. Mellom klokkene er det et infodisplay med kjørecomputer og lignende. Alt er tydelig og lettlest, men føles ikke som siste skrik.
Ergonomien generelt er på topp, Lexus har funnet en fin balanse mellom antall knapper og menystyrte funksjoner. Alt av vanlige brytere og hendler befinner seg der du forventer og gjør jobben bra.
Kvalitetsfølelsen er særdeles høy med uvanlig mange skinntrukne overflater. Og der det ikke er skinn, er det myk plast og gummi. Med det meste av det du kan tenke deg av utstyr, blir luksusfølelsen påtagelig.
Ekstra pluss til lydanlegget fra Mark Levinson. Det har etterhvert blitt mange kjente hifi-merker å finne på høyttalerdeksler i ulike biler, og lydkvaliteten varierer betydelig ikke bare fra merke til merke, men fra bilmodell til bilmodell. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at Mark Levinson i Lexus fortsatt er kongen – ingen spiller med samme dybde, bredde og klarhet. De 17 høyttalerne gir deg en avhengighetsskapende opplevelse og gjør enhver biltur til noe man gleder seg til.
Om det skulle være av interesse, er baksetet på RC trangt, de som sitter foran må justere setene lenger forover enn ønskelig om halvstore voksne skal få plass bak. Bagasjerommet på sin side tar 340 liter, nok til turbagasje for to. For selv om baksetet duger kortere strekninger for voksne, og dessuten for barn generelt, er denne bilen når alt kommer til alt bygget for to.
Hybrid
– Verdens første luksuskupé med fullhybrid drivlinje, er Lexus’ egen beskrivelse av motoren(e) i RC 300h. Det har de selvfølgelig rett i, men spørsmålet er hvordan det gjør seg i praksis.
Vi kjenner 2,5-literen støttet av el-motor fra IS 300h, NX 300h og RAV4 Hybrid fra før. De oppgitte 223 hestekreftene i systemeffekt, når bakhjulene via en trinnløs girkasse.
På plussiden er motoren i alle situasjoner unntatt under full belastning fraværende i støybildet – vibrasjonsfri og raffinert. I vanlig kjøring fungerer dessuten girkassen utmerket og gir en myk opplevelse med fin respons.
Dette fullhybridsystemets formål på forbrukssiden er å matche en tilsvarende dieselmotor, og det går sånn noenlunde i boks. I testperioden kjørte jeg på rundt 0,6 liter pr mil i vanlig pen kjøring, mens jeg med tung gassfot lå på 0,7. Sammenligner vi med nye Prius som har en ny generasjon system, er ikke tallene så imponerende, men de er lave nok. Og for de som bryr seg om utslipp, kommer den selvfølgelig godt ut.
0-100 km/t går unna på 8,6 sekunder, og om ikke bilen føles voldsomt rask, er den overraskende kraftfull. Spesielt har den imponerende drag i litt høyere hastigheter.
Ulempen er oppførselen på fullt pådrag. Da går motorturtallet opp til det nivået hvor mest effekt leveres, og forblir der mens girkassen sørger for akselerasjon. Det føles ikke særlig sportslig sammenlignet med tradisjonelle drivlinjer.
Gassresponsen er heller ikke helt på topp ved aktiv kjøring på svingete vei. Når du gir på ut av svingen er det ikke alltid godt å vite hvor mye du skal gi på for å få det draget du ønsker. Den bruker først litt tid på å få opp turtallet for deretter å starte akselerasjonen, og den henger også bittelitt igjen når du slipper gassen inn mot neste sving. Direkte sammenheng mellom gasspedalens vinkel og akselerasjonen som kommer ut i andre enden, mangler.
Sportmodus hjelper på litt, men best er det å velge både sport og manuell giring. Lexus har programmert inn noe som skal tilsvare tradisjonelle gir, og du kan skifte mellom dem via hendler bak rattet. I realiteten fungerer de ikke videre bra som gir siden forholdet mellom turtall og reelt pådrag ikke samsvarer, men sideeffekten av det hele er at både motor og girkasse blir mer på allerten og dermed blir også gassresponsen bedre.
Så kan man naturligvis spørre seg hvor relevant dette er, men det som er helt sikkert er at RC 300h har et chassis med tilhørende kjøreegenskaper som kan få den kjøreglade til å se stjerner.
Kjøreglad
Styringen er riktignok elektrisk assistert, men du verden så bra den er. Du mangler riktignok en sånn direkte følelse av asfalt i rattet slik enkelte biler hadde før, men blant elektriske servostyringer må dette være en av de beste jeg har testet.
Mens du i de fleste biler i dag må ta i skikkelig og nesten kjøre på grensen for i det hele tatt å kunne kjenne om bilen trekker foran, bak eller på alle fire, sørger styringen i RC på en eller annen måte å selv i parkeringshastigheter klart og tydelig gi deg beskjed om at du sitter i en sportslig bil med bakhjulsdrift. Den minner meg om BMW-biler fra 15-20 år tilbake. Det er et stort kompliment.
Oppe i fart gjør styringen at du enkelt plasserer bilen perfekt gjennom svingene og ikke minst kan nyte ferden og kjenne på balansen i bilen.
Kjøreegenskapene er nesten helt nøytrale, den understyrer lett på grensa, men følelsen av god balanse er sterkere. Krengingen holdes til et minimum og gjør seg først bemerket omtrent samtidig som du mister veigrepet. Akkurat sånn det skal være i en sportslig bil.
Å miste grepet skal det forresten mye til før du gjør. Avansert hjuloppheng som aldri taper bakkekontakten, ei heller når du får store ujevnheter midt i svingene, sørger for den biten.
Som kjøremaskin er RC 300h et formidabelt våpen, den får i sammenhengen kun et minus for drivlinjen.
På komfortsiden snakker vi skikkelig lokomotiv. Noe mer dekkstøy enn ønskelig er det eneste som forhindrer den i å være en fullblods Gran Turismo.
Fjæringen er passe hard og gir både fin flyt og bestemthet i bevegelsene. Med perfekt sittestilling, komfortable seter som har fin balanse mellom komfort og sidestøtte, god luksusfølelse og behagelig atmosfære i kupéen, kan du sluke mange mil om dagen i denne Lexusen.
Konklusjon
Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om drivlinjens oppførsel under hard kjøring har mye eller lite å si for totalopplevelsen, du må nesten avgjøre selv. Uansett; mitt eneste minus ved RC 300h er dette. Samtidig gir nettopp den hybride drivlinjen lavt utslipp og forbruk, og ikke minst særdeles attraktiv innkjøpspris. Det lar seg neppe gjøre å slå denne Lexusens kombinasjon av design, status, luksus, kjøreegenskaper og økonomi.
Data:
Pris fra 541 400 kroner, testbil (Luxury med soltak og metallic), kr. 607 900,-
R4 bensin uten turbo 2 494 ccm, 181 hk, elmotor 143 hk, systemeffekt 223 hk v/ukjent o/min, 221 Nm v/4 200 o/min. Trinnløst automatgir og bakhjulsdrift. Lengde 4 695 mm, bredde 1 840 mm, høyde 1 395 mm, akselavstand 2 730 mm. Egenvekt 1 775 kg, tilhengervekt 0 kg. 0-100 km/t 8,6 sekunder, topphastighet 190 km/t, forbruk blandet 0,49 l/mil, utslipp CO2 113 g/km.
