Tekst og foto: David K Andersen
Nissan har på mange måter ledet pickup-klassen i mange år. I det siste har imidlertid konkurrentene både halet innpå og blitt flere. Nissan svarer med en helt ny Navara. Vi har testet.
Traust og kjedelig arbeidsredskap med liten motor og begrensede allroundegenskaper preget den «norske» pickupen i mange år. Riktignok hadde de japanske arbeidshestene legendarisk driftssikkerhet og soliditet, men spennende eller tøffe var de ikke. Nissan var først ut med å utnytte potensialet for forbedring. De to foregående Navara-generasjonene hadde både større motor og mer personbilaktig komfort enn konkurrentene.
God timing
Etterhvert begynte de andre å hale innpå igjen, og det ble dessuten flere av dem. I dag er pickupmarkedet ganske tøft, og det skorter ikke på nyheter. VW Amarok har kommet til, andre generasjon Isuzu D-Max selger godt, Mitsubishi L200 er fersk, Ford Ranger er klar med kraftig facelift og mot slutten av sommeren er helt nye Toyota HiLux på plass. Nye Navara kom nok i grevens tid.
Chassiset og firehjulsdriftsystemet er en videreutvikling fra utgående modell, resten er helt nytt. Ved siden av design og interiør, er det først og fremst to nyheter som vekker interesse. Motorene er helt nye, på 2,3 liter, og yter 160 hestekrefter med én turbo og 190 med to. Og så er den stive bakakslingen nå opphengt i et fem-link system og avfjæret med spiralfjærer istedet for bladfjærer. Vi kommer tilbake til det.
En pickup skal være litt mandig. Vi vil ikke ha en liten, snill og søt en. Vi vil ha en stor en, en som er tøff i trynet. Jeg er litt usikker før jeg henter ut testbilen. Har sett den mest på bilder, og synes den ser litt for snill ut. I virkeligheten er den heldigvis mye tøffere. For det første er den stor (litt over 5,3 meter lang) og høy – en god start. For det andre viser skjermbredderne muskler og for det tredje, og kanskje viktigst, er fronten høy, har småsinte lys og et skikkelig høyt panser.
Litt avrundet i kantene er den, det kan jo være lurt å appellere til flere enn bare de som drømmer om en amerikansk fullsize-pickup. Men den er tøff og ikke minst har den en viss tilstedeværelse. Om dette er den tøffeste i klassen får du bestemme selv.
De høye yttersidene av panseret er forresten en viktig del av det hele. Dem legger jeg merke til når jeg setter meg inn også. Det er ikke ofte du kan se panseret fra førerplass i en ny bil i dag – kult og helt på sin plass i en pickup som dette.
Interiør
Det er i det hele tatt nokså trivelig å befinne seg inne i førerhytta på Navara. Om du har kjørt nyere Nissan i det siste, kjenner du deg lett igjen – designspråket er det samme. Og ved første øyekast er interiørkvaliteten uvanlig god for en arbeidsbil som dette. Litt nærmere inspeksjon avslører imidlertid raskt at det fortsatt er hardplasten som regjerer, det er bare Nissan som har klart å skjule den så godt at du ikke legger merke til den med en gang.
Navara føles moderne og velutstyrt i interiøret. Ergonomien er tipp topp på alle måter – instrumenter er lettleste, knapper og spaker sitter der du forventer og infotainment og kjørecomputer er enkle å betjene. Det er fortsatt et stykke igjen til moderne personbil eller SUV-nivå, men jeg synes Navara er et hakk opp sammenliknet med den forrige pickupen jeg kjørte – en VW Amarok.
Setene er helt fantastiske og matcher lett en hvilken som helst vanlig bil både hva gjelder komfort, støtte og og materialkvalitet. Sånn har det ikke alltid vært i pickuper og det er kjempebra at Nissan har lagt ned mye energi på dette. Vi snakker jo ofte yrkesbil og mange timer skal benyttes bak rattet.
Samtidig er det synd at Nissan ikke har gitt rattet teleskopjustering. Eller rett og slett montert det lenger inn i bilen. For meg blir det for langt unna og det ødelegger dessverre kjørestillingen. Skal du sitte med riktig avstand til rattet her, kommer du altfor langt fram. Etter et par dager venner jeg meg delvis til det, men likevel – her blir det et minus.
Plass og last
Nissan har vært flinke med det praktiske. Det finnes mange plasser å legge fra seg ting og tang på. Under armelenet, foran girspaken, på toppen av dashbordet og i romslige dørlommer for å nevne noe. Det eneste jeg ikke forstår, er hvorfor det store rommet foran girspaken av skrånende kanter – her fyker mobilen ut til siden og ned på gulvet i første sving. Den doble koppholderens ene rom blir raskt dedikert telefonen.
I denne dobbeltkabineren med fire dører får du et særdeles generøst lasterom bak forsetene. Selv har jeg alltid foretrukket halvannenkabinere når det kommer til pickup, for å maksimere lasteplanet, men jeg må innrømme at jeg nok hadde vurdert fire dører likevel. Det er veldig fint å kunne ha et slikt varerom inne i bilen. Dessuten kan du legge forsetene langt ned om du vil ta en blund, eller for den delen foretrekker å ligge mens du kjører. Ekstra pluss for veldig bra interiørbelysning, spesielt i baksetet/varerommet.
Lasteplanet på sin side er dessverre ikke belyst. Nissan kan kanskje ikke lastes for det – denne viktige detaljen finnes ikke hos mange av konkurrentene heller. Upraktisk og ikke minst merkelig – amerikanske pickuper har hatt lys for planet montert sammen med det høye bremselyset bak på hytta i flere tiår.
Heldigvis veier andre egenskaper og løsninger opp. C-kanal festesystem for eksempel. De flyttbare festepunktene for lastestropper er geniale. Ikke bare fordi de kan flyttes, men også fordi skinnen de løper i er godt plassert og fordi de er skikkelig store og solide. Er det noe en slik bil får nok av, er det juling. I motsetning til de fleste andre festeanordninger jeg har sett, er dette systemet godt nok dimensjonert.
Testbilen er ekstrautrustet med et rulledeksel på toppen av planet. Løsningen er smart fordi den gjør det mulig å lukke av og låse planet uten å måtte avmontere hele dekselet dersom en høy gjenstand skal fraktes eller noe stort og tungt heises ned på planet. Samtidig stjeler anordningen litt plass foran og gjør det mindre lett å stroppe ting mot frontveggen.
Det utfellbare stigtrinnet anbefales på sin side uten forbehold. Nissan har en milelang liste over tilbehør av denne typen, samt muligheter til styling i form av bøyler og lignende. Her kan du skreddersy på høyt nivå, enten du bygger din Navara for ykesbruk eller fritid. Veldig bra.
Motor og gir
Den nye 2,3-literen på 190 hestekrefter og 450 Newtonmeter passer bilen utmerket. Om du forventer en racer, blir du skuffet – her skal over to tonn forflyttes og når motor og gir er optimert for trekk-kraft fremfor akselerasjon, blir det slik. Men 0-100 km/t tas på respektable 10,8 sekunder, så du holder fint følge med trafikken og har nok punch til sikre forbikjøringer. Og viktigst; du har krefter nok til å trekke tung tilhenger. Hekter du på maks tillatt vekt på hele 3,5 tonn, blir det muligens snaut, men jeg testet med 2,2 tonn samlet tilhengervekt over flere mil, og det gikk lett og ledig i alle situasjoner.
Automatkassen har 7 trinn og passer Navara perfekt. Den er uvanlig fint satt opp med motorstyringen og gir myk og progressiv, men samtidig godt svar på gasspedalen. Motor og girkasse er lettkjørte og forutsigbare enten du rygger med tilhenger eller går på gassen ut av en sving i 80 km/t. Litt jakting mellom girene når det går tungt på grunn av tilhenger på kroken eller dårlige veier, er eneste minus.
Veiegenskaper
Så var det den fem-link-opphengte bakakslingen med skrufjærer. Meningen med oppsettet, fremfor vanlige bladfjærer slik konkurrentene har, er å levere bedre kjøreegenskaper og fjæringskomfort samtidig som nødvendig tøffhet beholdes til de tunge oppgavene.
Kjøreegenskapene er det ingen feil med. Selv på dårlige grusveier med vaskebrett beholder Navara grepet i bakstillingen. Ikke på samme måte som en vanlig bil uten ramme og med uavhengig hjuloppheng, men bedre enn jeg er vant med fra pickuper. Den settes ikke ut av balanse eller hopper sideveis i svinger med skarpe ujevnheter.
De fine veiegenskapene styrkes av styringen som er rimelig direkte og gir fin følelse av kontroll. Den er imidlertid i tyngste laget, jeg kunne spesielt ønsket meg mer servovirkning under 10 km/t for å lette manøvrerbarheten.
Komfortmessig synes jeg det nye bakakselopphenget bare delvis fungerer. De skarpeste slagene dempes riktignok mye bedre enn med bladfjærer, men samtidig er den hele tiden litt «busy» – med mindre veien er helt slett, beveger bakdelen seg stadig litt opp og ned i takt med selv små ujevnheter. På dette punktet synes jeg bladfjærer fungerer bedre. Antakelig vil noen hundre kilo vekt på planet løse problemet.
Konklusjon
Det er tydelig at Nissan har lagt mye i denne bilen. Den føles moderne, har smarte løsninger, god plass, suverent avstemt gasspedalfølelse, motor og girkasse, mye utstyr, fine kjøreegenskaper og grei komfort. Aktive sikkerhetssystemer som autobrems er også veldig positivt i denne klassen. Dette er utvilsomt en bra bil.
Samtidig har den noen minuspunkter. De ligger på detaljnivå, jeg tenker på rattstillingen og ting som at det ikke finnes utetemperaturmåler. Det er litt rart at slike enkle og rimelige ting er prioritert bort. Om de er viktige eller ikke må du selv avgjøre.
Data, Nissan Navara NP300 Double Cab 2,3 190 hk aut Tekna
Motor og kraftoverføring: R4 med to turboer, 4 ventiler pr sylinder, 2298 ccm, 190 hk v/3750 o/min, 450 Nm v/ 1500-2500 o/min, 7-trinns automatgir, firehjulsdrift med lavserie, elektrisk sperre bak. Chassis: Ramme med doble triangellenker foran og stiv bakaksling med skrufjærer opphengt i fem-linksystem. Dimensjoner: Lengde 5330 mm, bredde 1850 mm (uten speil), høyde 1805 mm, akselavstand 2085 mm, bakkeklaring, 223 mm, lengde lasteplan (innvendig) 1578 mm. Vekter: Egenvet 2080 kg, nyttelast 930 kg, tilhengervekt, 3500 kg. Ytelser: 0-100 km/t 10,8 sekunder, toppfart 180 km/t, forbruk blandet 0,7 liter pr mil, utslipp 183 g/km CO2, 219,2 mg/km NOx.
