Hjem Prøvekjøring Prøvekjøring: Mercedes E 220 D

Prøvekjøring: Mercedes E 220 D

Av Vegar Bjørge

Er nye E-klasse så bra som det sies? Er kongen virkelig tilbake? Vi tok en tur for å finne feil.

Førsteinntrykket er formidabelt. Den nye E-klasser ser utvilsomt riktig bra ur, men ligner den for mye på C-klasse? Kanskje, men den ligner også en del på S-klasse og det kan vel ikke være feil? E-klasse er stor, hele 492 cm lang, og skiller seg dermed ganske klart ut i forhold til C-klasse. Plassen innvendig kan ikke kalles kompakt og man sitter utsøkt uansett hvor man setter seg. Unntaket er midtplassen bak, men slik er det i de fleste biler.

Etter å ha konkludert med at designen er utsøkt, i hvert fall etter min smak, finner jeg meg til rette bak rattet. En av mine store innvendinger mot Mercedes med automatkasse, har vært girvekslerplasseringen ved rattet. Etter at min gode kollega, og i mange tilfeller likemann David Andersen, påpekte hvor fortreffelig en slik plassering av girspaken er, har også jeg begynt å se noen fordeler ved plasseringen. Det opplagte er den frigjorte plassen i midten hvor man får plass til en stor midtkonsoll med koppholdere, trådløs  ladestasjon til mobil og litt rot og skrot. I tillegg er girspak ved rattet perfekt når man trenger å bytte over mellom Drive og Reverse i raskt tempo, som for eksempel ved biljakt eller kanskje ved parkering når man har ekstremt dårlig tid. Begge disse tilfellene  har nok David mer erfaring med enn meg, men jeg finner også ut at det er noen tideler å spare.

Girkassen er forresten helt ny og har aldri vært bedre i en Mercedes. De hoppet glatt over 6-trinns automatkasser og nå ser det faktisk ut som de også hopper over 8-trinns automater. E-klassen kommer med 9-trinns girkasse som girer meget nøyaktig og fint. Man merker også godt forskjell på hvordan girkassen oppfører seg i forhold til de forskjellige kjøreprogrammene. I Sport + gjør den raske hopp nedover i girsystemet og herlig murr ved aktiv kjøring. I Comfort går den sømløst til verks og man legger ikke merke til når girvalgene tas.

Støy finnes ikke i E-klasse og det er lett å dra paralleller til større biler som S-klasse og BMW 7-serie. Det er ikke lenger store forskjeller på disse tre, og man skal være godt vant for å kunne påstå at E-klasse bråker. Er det noe som låter så kommer det fra de utsøkte høyttalerne man får om man velger Burmeister-anlegget. Og en slik bil fortjener et slikt anlegg.

Om man lar øynene gli over interiørdetaljene og man leter etter feil, kan man fort bli sittende noen timer. Er det for mye plast i interiøret? Helt sikkert, men hvor? Plasten er nemlig lite synlig. Når knotter, spaker, hjul, brytere og annet dilldall er av nærmest perfekt kvalitet, skjønner jeg at dette kan være bra nok for selv den aller mest kresne. Og jeg har ennå ikke nevnt de to store skjermene på dashbordet. Selvfølgelig er de perfekt integrert, og om du er av de få som har skjermangst kan du bestille din E-klasse med analoge instrumenter. Kult!

Ute på veien imponerer E-klasse enda mer. Om det er mulig å lage bedre biler, så har vi mye å glede oss til fremover. Samsvar mellom styring, chassi, motor, girkasse og vei er strålende. I Comfortmodus handler det om å gli komfortabelt avgårde, i Sport og Sport + stives chassiet opp, girresponsen blir skjerpet, styringen blir skarpere og motoren får mer kraft. Likevel lurer jeg på om den fortsatt ikke er for myk, selv i sitt hardeste utførende? Jeg kjører noen mil med Comfort-innstillingen og tenker at den er sportslig på et mykt sett. Over i Sport + og svinger i hopetall oppsøkes. Og selv om jeg oppfatter den for myk, sitter den som et strykjern på veien. Jeg klarer ikke å finne ut hvor grensen går for da må man nok virkelig herje med bilen. Det er den for fin til, og jeg er kanskje for feig.

Motoren er også helt ny og har et sylindervolum på 1950 ccm. Det er ganske mye mindre enn motoren i forrige modell, men likevel har de presset 194 hk ut av den, og momentet er på imponerende 400 nm. Den gamle motoren har vunnet mange priser og har blitt sett på som en av de beste i sin klasse. Dagens nye motor kommer nok sikkert til å få sin heder og ære. Fantastisk drag, god gangkultur, fin effektkurve og minimalt med vibrasjoner er noe av det positive man finner ved den nye 2,0 literen. At den også er drivstoffgjerrig sier seg vel selv.

Til syvende og sist er dette en perfekt bil som for tiden hverken har noen over seg eller ved siden av seg. Og etter noen timer bak rattet finner jeg ikke feilene jeg leter etter. Prisen er i stiveste laget, men Mercedes kontrer med at denne bilen er så bra at den forsvarer prisen. Med alt sikkerhetsutstyr du kan tenke deg, alle førerassistenter du vet om og det meste av hjelpeutstyr du kanskje ikke trenger, er det lett å være enig med Mercedes. Og om du synes den er for dyr, så finnes fortsatt C-klasse.

Data:
Motor: R4, 1950 ccm, Effekt; 194 hk ved/3800 omdr. 400 nm mellom 1600 – 2800 omdr. Girkasse: 9G-Tronic, Lengde: 492,3 cm, Bredde: 185,2 cm, Høyde: 146,8 cm, Akselavstand: 293,9 cm, Vekt: 1680 kg, Bagasjevolum: 540 liter, Forbruk: 0,39 – 0,43 l/mil, CO2-utslipp: 102 – 112 g/km, Toppfart: 240 km/t, 0-100: 7,3 sek, Pris fra kr 539 900.