Hjem Prøvekjøring Prøvekjøring: Toyota Prius

Prøvekjøring: Toyota Prius

Tekst og foto: David K Andersen

Hybridlegenden Toyota Prius har de siste årene møtt sterkere konkurranse. Med hybrid drivlinje på stadig flere Toyotamodeller og
ikke minst flust av elbiler og ladehybrider tilgjengelig fra konkurrerende
merker, er utvalget for den som vil kjøre miljøvennlig betydelig i Norge i dag.
Når Toyota nå lanserer en helt ny generasjon Prius, må den virkelig levere
varene.
Nei, nye Prius er ikke ladbar – ikke en plugin hybrid.
Toyota står på at deres tradisjonelle fullhybridløsning både er bedre for
miljøet totalt sett, og dessuten betydelig enklere for kundene – du slipper
naturligvis å lade bilen selv.
Dermed svinger ikke Prius unna avgiftene slik
pluginhybridene gjør. Som sagt i innledningen: Dette kan bli tøft.

Fjerde generasjon
De begynner å bli veteraner på hybrid hos Toyota. 3,6
millioner Prius er produsert hittil, og dessuten tilbyr selskapet i dag 29
andre modeller med samme type drivlinje. Det gjør denne nye modellen vi nå har
om hendene enda mer interessant. Den er nemlig først ut med en helt ny generasjon
hybridsystem. Vi kan vente å se dette i en rekke andre modeller i årene
fremover.
Prius sitter på en helt ny plattform. TNGA (Toyota New
Global Achitechture) er som de fleste moderne arkitekturer lett, sterk og
fleksibel, og for bruk i en rekke ulike modeller. Det er første gang Toyota tar i
bruk en så fleksibel plattform, og Prius er første bil ut.
På forhånd har Toyota lovet betydelig bedre kjøreegenskaper
og mer kjøreglede. Uavhengig bakhjulsoppheng med doble triangellenker skal
bidra til dette. Lave 1375 kg egenvekt skader ikke heller – noe som for øvrig
hadde vært helt umulig å komme ned på dersom dette skulle vært en ladehybrid.
Hele 60 prosent stivere karosseri sørger blant annet for optimalisert kontroll
av hjulbevegelser. 90 prosent av stålet i karosseriet er dessuten av høyfast
kvalitet.
Bensinmotoren på 1,8 liter byr på en verdensrekord. Den har
nemlig termisk virkningsgrad på hele 40 prosent. De fleste biler ligger som vi vet
på rundt 35. Svært imponerende og en viktig stjerne i boka for Toyota som
gjerne vil ses på som ledende innen effektivitet.
Batteriet er fysisk mindre, men har samme kapasitet som tidligere.
Sammenliknet med det gamle, kan det ta imot 28 prosent med lading på samme tid.
Transmisjonen består av girkassen, som er et planetgir som gir trinnløs giring
ala CVT, og to elmotorer. Den ene sørger for lading av batteriene for eksempel
når du bremser, og brukes dessuten som startmotor, mens den andre driver bilen.
I likhet med batteriet, er også motor og transmisjon lettere og mer kompakt enn
før. Girkassen er 20 prosent mer effektiv og den elektriske enheten øker sitt
bidrag med samme prosentandel.

Design til debatt
Det er mange meninger om hvordan nye Prius ser ut, og om
Volvo 240 er den peneste bilen du noen gang har sett, skjønner jeg at dette kan
bli i overkant. Men du får se den selv – også i virkeligheten – før du gjør deg
opp en mening.
Min er at jeg liker den. Ikke som en klassisk vakker eller
fet bil, men som noe annerledes. Det skal synes at du kjører Prius, og da må
den også se litt uvanlig ut. Jeg liker at den minner litt en konseptbil for
fremtiden, jeg liker linjene, skarpheten og ikke minst den sorte C-stolpen som
fremhever taklinjen.
Det er noe med å ikke være for snill og tradisjonell med
designet. Da ender man fort opp med noe som er ganske kjedelig.

Store forandringer
Oi – hva i himmelens navn har skjedd her, tenker jeg første
gangen jeg setter meg inn. Interiørt snakker vi ikke en enkel forbedring her og
der, vi snakker noe helt annet enn vi er vant til fra tidligere Toyotamodeller.
Først og fremst gjelder det sittestillingen. Setet er montert
nesten 6 cm lavere, og rattet har fine justeringsmuligheter. Ikke bare opp og
ned, men også ut og inn. Jeg føler at jeg sitter i bilen og er en del av den.
Kanonbra Toyota – dette har jeg og mange andre ønsket oss. For deg som liker å
sitte høyt og rett, er det naturligvis mulig å heve setet og skyve rattet unna
slik at en mer tradisjonell sittestilling kan antas.
Ikke at det er nødvendig for å beholde godt sikt. A-stolpene
er smalere enn tidligere, og så har Toyota senket dashbordet og den nedre
viduslinjen hele 9 cm. Med stor frontrute ala flerbruksbil, er sikten
glimrende. Den er dessuten trukket så langt forover at sikten på skrå ned til
siden er god gjennom fremre del av siderutene – det gjør det enklere å plassere
bilen i byen fordi du ser kantsteiner og asfaltmerking bedre.
Men tilbake til interiøret – det er mer enn sittestillingen
som er snudd på hodet. Du aner det bare du skal smelle igjen døra – lyden har
gått fra blikkboks til Mercedes. Dessuten er alt av grå og hard plast henvist
til historiebøkene. De fleste paneler og seksjoner er sorte og utført i solide
materialer med myk overflate. Knapper, brytere og hendler har fin følelse, og
sammen med design som klarer å gi både litt innkapslet og trygg følelse, og en
fornemmelse av rom, må jeg virkelig si Toyota har tatt store skritt forover.
Dette er en fin plass å være.

Optimalisert drivlinje
Med motoren i gang, eller det vil si, med bilen slått på,
ruller jeg ut av parkeringsplassen propellert av elektrisitet. Ut på en større
vei og ned med gasspedalen, starter som ventet bensinmotoren raskt.
Den store forskjellen mot tidligere, og for øvrig også andre
Toyota-hybrider som for eksempel Auris, er at elmotoren i hastigheter fra 0 til
50 km/t bidrar mer. Resultatet er respons og moment ala elbil. Det oppleves mer
som om bensinmotoren hjelper elmotoren enn motsatt. I spansk morgenrush med
trafikk som får Sinsenkrysset til å fremstå som en grusvei i Alvdal, er Prius
kvikk og lettkjørt – dette må være en tilnærmet optimal bybil.
En times tid senere tar jeg meg ut på motorveien, men der
imponerer ikke drivlinjen på samme måte kraftmessig. Faktisk leverer nye Prius
mindre effekt enn før – 122 hestekrefter. 0-100 km/t klares på 10,6 sekunder,
så den er «normalrask». Litt mer skyv til forbikjøringer hadde imidlertid vært
fint.
Under hard akselerasjon oppleves ikke samme hvining fra
motoren som før. Den er både bedre dempet og får hjelp av bedre optimalisert
transmisjon. Litt mer masete med full gass enn en vanlig bensinbil med for eksempel dobbeltclutch-kasse
er den fortsatt, men plagsomt vil jeg ikke si det er. Motorlyden er
antydningsvis grov i målet under hard akselerasjon. Ellers merkes den ikke.
Forbruk skal vi komme tilbake til når vi tester bilen i
Norge utpå våren en gang (den kommer til landet i mars), men det jeg opplevde
under lanseringen i Spania lover godt. Meget godt.
Etter 20 mil bestående av bykjøring, motorveikjøring i 140
km/t og ikke minst rimelig frisk satsing på svingete veier, viste kjørecomputeren
at dagens forbruk endte på 0,51 liter pr mil. Oppgitt forbruk på 0,3 burde
definitivt være innen rekkevidde med normal til snill kjøring i Norge.

Nytt chassis imponerer
Hittil har jeg latt meg imponere over interiør, sittestilling
og forbruk. Nå kommer et punkt til.
Ny plattform, nytt chassis, lavere tyngdepunkt og uavhengig
hjuloppheng skal ifølge Toyota sørge for gode dynamiske egenskaper. Den skal
rett og slett være fin å kjøre – kanskje til og med underholdende på svingete
veier.
Nettopp dét, er noe alle sier når de kommer med ny modell.
Det stemmer ikke like ofte. Denne gangen derimot, er Toyota inne på noe.
Fjæringskomforten er outstanding. Et lite forbehold om at
spanske veier generelt er bedre enn norske, men jeg fant dårlige veier der
også: Priusen spiste de til frokost. Stivheten i karosseriet i kombinasjon med
svært god demping og fjærer som er passe stive, sørger for å ta unna
ujevnhetene med finesse. Ingen husking, gynging eller slamring fra hjuloppheng.
Meget imponerende.
Ved
aktiv kjøring på svingete veier leveres det også. Styringen er særdeles kvikk
og presis, og sammen med et hjuloppheng som har full kontroll, overrasker
Priusen med å gi meg den tilfredsstillende følelsen det er å sammenkoble sving
etter sving i fine linjer. Det bød seg ingen trygge sjanser til å presse bilen
over grensen denne gangen, så vi får komme tilbake til hvordan den oppfører seg
da i en senere test.
Et lite skår i
gleden ved slik aktiv kjøring er gassresponsen. Når jeg trykker ned pedalen
midtsvings, tar det litt lenger tid enn ønsket før hestekreftene finner hjulene
– litt som en bil med turbofordrøyning eller en treg automatkasse. Rytmen i
kjøringen ødelegges litt av dette. Andre hybrider bruker gjerne elmotoren til å
skyve på mens man venter på at motor og girkasse skal trå til, og oppnår
således svært rask gassrespons, men Toyota har kanskje valgt å spare på
strømmen i stedet. Ikke viktig i en slik bil egentlig, men verdt å nevne i og
med at kjøreegenskapene og styringen ellers er såpass skarpe.

Plass, sikkerhet og
utstyr
Nye Prius er litt
lenger, litt bredere og litt lavere enn utgående modell. Ved siden av å gi lav
luftmotstand (Cd verdi 0,24), lavere tyngdepunkt og «fetere»
utseende, er resultatet mer plass. Bagasjerommet vokser med 56 liter og ender
på 501. Med baksetet lagt ned er det plass til 1633 liter opp til taket.
Baksetet vokser også litt, og føles svært romslig for meg som er 1,75. 
Safety Sense er
fellesbetegnelsen Toyota bruker på sitt aktive sikkerhetsutstyr, og Prius er
naturligvis fullstappet. Her har du adaptiv cruisecontrol med autobrems som
også leser fotgjengere, filholder med motorisert styring som svinger inn i
filen om du er på vei ut, skiltleser, automatisk fjernlys og tretthetsvarsler som
standard allerede på laveste utstyrsnivå som heter Active. Kjempebra.
Active inkluderer
dessuten blant annet 7-tommers touchskjerm, ryggekamera, DAB+, 6 høyttalere,
nøkkelfri tilgang og start, to-sone klima med automatisk føler for hvor mange
passasjerer bilen har, BiLED, varme i speil, følg meg hjem-lys og
eksosvarmeveksler (automatisk lukking av åpninger i fronten som sørger for
raskere oppvarming av motor).
På neste utstyrsnivå,
Active style, er også blindsonevarsler, varsling for kryssende trafikk og et
meget bra headup-display med farger (ikke på plastplate, men ordentlig
prosjektor i frontruten) med. Den har også 17-toms alu, autodimming av speil og
bedre materialkvalitet i dørsider for å nevne noe.
Høyeste nivå heter Executive og har i tillegg
parkeringsassistanse, JBL lydanlegg, regnsensor, trådløs mobillader og Go+
navigasjon. Toyota regner med å selge mest av denne versjonen, noe jeg også
anbefaler etter å ha prøvekjørt. Jeg ville også valgt til skinnseter – de har
mer komfortabelt utformet setepute.

Konklusjon
Først og fremst er jeg overrasket over hvor godt Prius
svarer sine ladbare konkurrenter. Den sliter kanskje litt om du i all hovedsak
skal bruke bilen til og fra jobb og har lademulighet både hjemme og borte.
Totalt sett derimot, for deg som bruker bilen til litt av hvert, tviler jeg på
at du i den virkelige verden kommer ned i samme totalforbruk med en ladbar
hybrid.
Med forbedringene gjort på interiør og chassis, tenker jeg
at Prius først og fremst bør ses på som en vanlig bil. Sammenlign den gjerne
med en hvilken som helst kompaktbil og ikke se på den som en uvanlig miljøbil
eller noe for spesielt interesserte.
Med kjøreegenskapene, komforten og plassen, samt det
utstyret Prius nå leveres med, snakker vi rett og slett en meget kompetent
allrounder som passer til alle bruksområder. Med unntak av begrenset
tilhengervekt, dekkes samtlige normale behov godt over snittet. Akkompagnert av
gunstig innkjøpspris, lavt forbruk og lave utslipp, blir totalpakken attraktiv.

Data:
R4 bensinmotor på 1798 ccm. 98 hk og 142 Nm ved 3600 Nm.
Nikkel-metall batteri på 201,6 Volt, 1,31 kWt. Effekt elmotor 53 kW, 163 Nm.
Samlet effekt, 122 hk. 0-100 km/t, 10,6 sekunder, toppfart 180 km/t. Forbruk
blandet kjøring 0,3 liter pr mil (0,33 med 17-toms hjul). Utslipp, 70 g/km CO2.
Lengde 4540 mm, bredde 1760 mm, høyde 1470 mm. Bagasjerom 501 liter, egenvekt
1375 kg, tilhengervekt 725 kg.

Priser:
Active kr. 277 900, Active S kr. 296 400, Executive kr. 314 300. Tilvalg: Skinnseter kr. 14 500.