Om tøff i trynet har et navn, er det trolig Cadillac Sixteen.
Posisjonen som luksusmerke var tøff å opprettholde for Cadillac gjennom en periode der downsizing var det fremste buzzordet i bilindustrien.
Forhjulsdrift og små biler var liksom ikke helt greia for et bilmerke som allerede på 30-tallet lanserte den første bilen med 16 sylindre i V-formasjon.
I 1999 introduserte Cadillac et nytt designspråk – Art & Science – som først ble vist i forma av Evoq på bilutstillingen i Detroit samme år. Ekstremt skarpe kanter og tydelige designelementer sørget for å distansere seg fra det langt mykere og runde uttrykket som hadde plaget prestisjemerket i årene tidligere.
I 2003 dukket det opp et monster – Cadillac Sixteen lever opp til navnet sitt – med en 16-sylindret motor med 1000 hester og noen proporsjoner som ville få den mest prangende engelskmann eller tysker til å sparke litt i sanden.
Med en lengde på 567,2 cm, en bredde på 202,9 cm og en akselavstand på friske 355,6 cm er det liten tvil om at dette er en vogn som ikke ville være så vanskelig å finne igjen på parkeringsplassen utenfor IKEA.
Designerne hos GM lente seg godt på de rike tradisjonene for alt som er gedigent og luksuriøst, utført av de beste håndverkerne som var tilgjengelig.
Resultatet var en orgie i skinn, treverk og aluminium.
Utvendig fremstår Cadillac Sixteen som en ekstremt sinna bodybuilder i en perfekt skreddersydd sort dress.
Et nærmest eviglangt panser i aluminium og skjermbuer som perfekt omrammer 24-tommers felger i polert aluminium. Lengden og det monumentale understrekes av et glasstak som hviler på et karosseri uten B-stolper og sylskarpe linjer som tegnes av sotede lister i aluminium.
Selv det å åpne panseret på en Cadillac Sixteen er ekstremt. Med doble panserpanel som er hengslet i midten, gjør det til en egen happening og åpne panseret på denne bilen.
Under panseret sitter altså en 32-ventilers V16 på relativt voksne 13,6 liter som er koblet opp mot en firetrinns elektronisk styrt automatkasse. For å vise en viss form for moderasjon er den utstyrt med «Displacement on Demand» – eller sylindre ved behov på godt norsk – noe som sørger for å stenge ned halvparten av sylindrene under normal kjøring for å spare drivstoff.
Skulle du imidlertid ha behov for å akselerere litt ekstra – så er det godt å vite at du altså har 1000 hestekrefter og rundt 1356 Newtonmeter med moment.
Interiøret er en fantastisk blanding av det moderne og Cadillacs fantastiske luksushistorie fra 30-tallet. Et eksempel er klokken fra Bvlgari som sitter plassert midt på dashbordet.
Håndsydd hudinteriør sørger for å pakke passasjerene som takket være elektriske seter kan la seg frakte frem med ypperste komfort. På gulvet ligger tykke håndvevde silketepper i en lys kremfarge som matcher resten av interiørfargene perfekt.
Dashbord, dørpaneler og alle andre steder kompletteres med blankpolert treverk – selvsagt fineste valnøtt.
Chassis og karosseri viste også vei inn i det som skulle komme fra Cadillac de neste årene. En optimal kombinasjon av stål og aluminium komplettert med doble lenkearmer og uavhengig bakhjulsoppheng.
Firehjulsstyring sørger for bedre manøvrerbarhet på den enorme bilen, mens bremsekraft besørges av seksstemplers kalippere.
Innvendig var Cadillac Sixteen utstyrt det som var det beste som kunne plukkes ut av infotainmenthylla, som DVD-spiller, lydanlegg fra Bose og femte generasjon OnStar-sikkerhetsutstyr.
En annen interessant ting er å se er LED-lysene som i dag har blitt tilgjengelig på langt mer folkelige biler.
Det skal ikke ha vært så langt unna at Cadillac bestemte seg for å realisere bilen. En liten porsjon nøkternhet – og et ruskete økonomisk farvann – gjorde at prosjektet ble reposisjonert. Svaret ble ULS (Ultra Luxury Sedan) eller XLS, som skulle kunne leveres med både V8 eller V12. Til tross for intense rykter ble imidlertid også dette prosjektet skrinlagt til fordel for Cadillac XTS.
