Test: Volvo V70 D4 – Ny motor og girkasse imponerer

Foto: David K Andersen

Volvos nye dieselmaskin har fått mye skryt. Vi ville finne ut hvor bra den er, og samtidig gjøre en skikkelig test av familiefavoritten V70. Kan motor og gir matche det beste tyskerne har å komme med? Og holder V70 fortsatt koken? Dette er hva vi fant ut etter mange mil under sterkt varierende forhold.

Ansiktsløft og detaljer gir fortsatt moderne uttrykk
Volvo V70 av tredje generasjon har hengt med en stund. Den ble først presentert i 2007 som 2008 modell. I 2013 fikk den et facelift og like etter kom den med denne nye motoren.

Den har aldri stukket seg spesielt ut designmessig, annet enn at den selvfølgelig er lett gjenkjennelig som nettopp Volvo V70. Nå da den begynner å dra på årene lurer jeg jammen på om ikke akkurat det jobber litt for den og ikke motsatt. Konservative linjer har gjerne den effekten – det holder seg bedre i lengden.

Samtidig gjør ansiktsløftet mye. Volvo har tradisjonelt ofte beholdt modellene sine lenger enn mange av konkurrentene. Kanskje er det det som har gjort dem til mestere på å modernisere en modellserie betydelig med relativt enkle grep. På V70 er det først og fremst den nye grillen som skiller seg ut, men det ble gjort små endringer mange steder.

Foto: David K Andersen

Sist men ikke minst under punktet utseende, har Volvo gjort det mulig å bestille V70 med nye og fine detaljer og fargekombinasjoner. Den som tastet inn bestillingen på testbilen burde bli månedens ansatt. Sjelden har jeg opplevd et så vellykket oppsett. Hvitfargen heter Inscription Krystall perlemor, og en ting er at den ser bra ut på bilder – i virkeligheten har den en metallic-glans som ser fantastisk ut. Det er likevel kombinasjonen hvit med sorte takrails, speil, sideflater langs vinduene og sorte detaljer på felgene som virkelig hever inntrykket. Og det til den grad at folk vi møter på underveis ofte har kommentarer og sjelden er i tvil om at dette må være en «ny» bil.

Kjent stil og premium-følelse
Også innvendig har Volvos representant holdt tunga rett i munnen da testbilen ble bestilt. Sorte seter med to typer skinnkvalitet og lyse sømmer, metallstil på midtkonsoll og ellers passe utstikkende valg på farger og materialer, gir interiøret et ganske optimalt inntrykk. Det er definitivt verdt å tenke nøye gjennom alle valgene da du sitter med Volvos selger og snart skal punge ut.

Foto: David K Andersen

Kvalitetsfølelsen er gjennomført veldig bra, du er aldri i tvil om at du sitter i noe utenom det vanlige. Etter at ordet premium for en del år siden ble fryktelig populært i beskrivelsen av interiøret hos merker som Audi, BMW og Mercedes, har det blitt en målestokk for hvor alle vil være. Og selv om det stadig blir bedre i alle biler, og noen bilmerker stadig hevder de har nådd premiumnivå ved introduksjonen av nye modeller, er det fortsatt markante forskjeller. Volvo er en av få som er «innafor». V70 har mange rimeligere konkurrenter som er veldig fine, på samme nivå er de imidlertid ikke.

At V70 kanskje ikke når helt opp til de tre mer kostbare tyske alternativene interiørmessig, handler mer om at bilen tross alt har vært på markedet en god stund. Designet innvendig bærer litt preg av det – merkes spesielt på infotainmentskjermens integrering med resten av dashbordet, dørsidenes utseende og litt slike ting.

Foto: David K Andersen

Det fungerer også
Det er altså veldig fint å befinne seg inne i denne stasjonsvogna. Men det er mer enn solid kvalitetsfølelse som bidrar til den biten. Ting skal jo fungere ergonomisk sett også.

Sittestillingen er tilnærmet perfekt. Den er litt høyere enn hos noen av konkurrentene, men ikke for høy. Inn- og utstigning blir noe enklere enn hos de laveste, du får bedre utsikt til alle kanter, og ikke minst blir benvinkelen veldig god da man skal sitte der over lenger perioder. At rattjusteringen har god teleskopisk vandring er vi vant til fra Volvo – veldig bra.

Forsetene er faktisk en aning korte i puten. For meg som ikke er så lang, holder det fint, men antar at de over gjennomsnittet kunne tenkt seg en utdragbar pute foran på setet. På vanlig Volvovis er de selvfølgelig fantastiske å sitte i. Ikke så mye sidestøtte, det synes jeg er bra. Dette er ingen sportsbil.

Foto: David K Andersen

Den som har kjørt nyere Volvo før, kjenner seg med en gang igjen i denne. Mer eller mindre alt av knapper, minihjul og skjermer er identiske på tvers av Volvos modeller. Og det fungerer fint. Mange liker å kritisere antallet knapper i midtkonsollen, og ja, du vil du bruke litt tid på å gjøre deg kjent. Da du har gjort det, vil du se at det hele fungerer fint i praksis og at noen hadde en baktanke da de gjorde det nettopp slik. Med nye XC90 og påfølgende modeller, legger Volvo om alt sammen og kutter drastisk på antall knapper. Enn så lenge er i alle fall jeg fornøyd med dette.

Vil du lese mer utfyllende om ergonomi, funksjon og følelse i Volvos interiør, kan du det i våre tester av XC60 her eller S80 her.

Glimrende motor
Jeg er ingen diesel-entusiast og tar til vanlig gjerne ekstraregningen på en bensinmotors høyere forbruk med glede. Denne toliteren på 181 hk og 400 Nm imponerer imidlertid stort.

Ja, du hører det er en diesel på tomgang og i hastigheter opp til 40-50, men det skal jeg klare å leve med. Oppe i fart er det nemlig helt vibrasjonsfritt og forbløffende stille. Det er ikke bare skryt til motoren, men også til den generelle støydempingen. En kultivert og stille motor er imidlertid en forutsetning for å få nå et så høyt nivå på støykomfort.

Foto: David K Andersen

Musklene imponerer også. Her har du voldsomt dreiemoment allerede fra lavt turtall og du får en følelse av å ha krefter i overskudd. Det er viktig både for komfort og premiumfølelse, selvfølgelig ved siden av at det gir gode egenskaper om du skal fort forbi bilen foran eller raskt vil ha opp hastigheten ut på hovedveien. Gassresponsen er eksepsjonell til diesel å være.

Den nye 8-trinnsautomaten spiller en viktig rolle i dette. Den girer selvfølgelig mykt og fint og reponderer slik den skal i ulike situasjoner. Samtidig har Volvo gjort en kjempejobb med motor og girkassetilpasningen slik at de spiller på lag. Blant annet utnytter girkassen motorens dreiemoment helt riktig. Resultatet er ikke bare lavere forbruk og utslipp, men også et sterkt bidrag til følelsen av at bilen er på alerten og alltid har nok krefter tilgjengelig da du ønsker.

Under testperioden gikk bilen på 0,56 i snitt på min kjøring. Det er svært lavt med tanke på størrelse, vekt, effekt og ikke minst bruk. Jeg hadde blant annet en del mil med fem voksne og full oppakning på isete og dårlige fylkesveier. Ikke ble det kjørt spesielt drivstoffvennlig heller. Med bare meg i bilen og pen landeveiskjøring var det uproblematisk å ligge på halvliteren. Ren bykjøring ga for min del rundt 0,65.

Totalt sett imponerer motor og girkasse stort. All tidligere kritikk mot drivlinjene i V70 kan bare glemmes. Dette er verdensklasse.

Foto: David K Andersen

På veien
Skal du ha noe sportslig som er morsomt å kjøre på svingete veier, er det nok lurt å ofre litt bagasjeplass og kikke nærmere på V60. V70 er tydelig komfortorientert. Andre ring enn underholdene kjøreegenskaper er vektlagt i dette oppsettet.

Det betyr imidlertid ikke at chassiset ukompetent, snarere tvert i mot. Som vi fant ut i fjor da vi testet S80, henger V70 veldig godt på veien. Du skal virkelig ta i for å sette den ut av balanse. At den ikke leverer voldsomme mengder kjøreglede, dreier seg mer om at saker og ting er satt sammen og konfigurert på en måte som favoriserer sikkerhet, komfort og trygghetsfølelse.

Komfort, komfort
Det er ute på langtur, gjerne med bilen full av folk og pikkpakk, at V70 fungerer aller best. Hele bilen avgir en avslappende atmosfære og trygg følelse som smitter over på deg som kjører. Fjæringen er fast men komfortabel og sammen med lavt støynivå og gode seter, sitter du igjen med en meget bra komfortpakke. Hadde den vært et lite hakk bedre på å svelge unna små men skarpe ujevnheter, hadde vi snakket helt toppscore.

Foto: David K Andersen

Bakseteplassen er ikke voldsom, men god. Vi kjørte 30 mil med fem voksne på en dag, og de som satt bak hadde ikke mye å klage på. Sterkere bidragende til det enn et hav av plass, var nok baksetets gode sittepute og ikke minst fin avstand mellom pute og gulv slik at ikke knærne får en ukomfortabel skarp vinkel.

Sånn i og med at dette tross alt er Volvos store stasjonsvogn, skulle man kanskje tro at bagasjerommet er helt enormt. Det er det faktisk ikke, du finner konkurrenter helt ned i Golfklassen som kan skilte med plass til flere liter. Imidlertid er utformingen meget bra, og du har flere smarte detaljer som gjør hverdagen lettere.

Foto: David K Andersen

Konklusjon
Om forventingene til motor og gir var høye, kan jeg vel ikke si det samme om selve bilen. Førstnevnte innfridde som det fremgår til de grader, og er helt på høyde med de beste hvis ikke bedre. Det hadde jeg egentlig regnet med. Det er resten som overrasker. V70 er fortsatt en utrolig kompetent bil som absolutt bør vurderes selv den har noen år på nakken.


Siste årsmodell av 240 begynner å bli ettertraktet. Vil det samme skje med V70? Foto: David K Andersen


Om versjon og utstyr
Testbilen er særdeles velutstyrt. Derfor flyr også prisen avgårde. Nordmenn velger ofte liten motor og mye utstyr, hvilket jeg tidvis kan være enig i. Men ikke i dette tilfellet. Den nye D4-motoren gjør virkelig susen for V70, og det i så stor grad at jeg ville kuttet drastisk på utstyret fremfor å gå ned på motorstørrelsen om budsjettet ikke strakk helt opp til testbilen. Dessuten er faktisk ikke forskjellen på D2 og D4 mer enn 68 000 kroner i Dynamic Edition utgave.

Data



Foto: David K Andersen