Test: Volvo S80 D5 AWD Executive

Av David K Andersen

Testbil, 2014 Volvo S80 D5 AWD Executive Aut., kjørt 100 mil, mai 2014

Det skjer mye hos Volvo om dagen. De har nylig kommet med en ny motor mange sier er verdens beste diesel-firer. Men det er bare starten, for i høst kommer helt nye XC90 og den ser ut til å representere noe som ligner en revolusjon hos Volvo. De neste årene vil i tillegg S80 og V70 erstattes av S90 og V90. Før alt dette tar fullstendig av, benyttet vi sjansen til å kjøre en temmelig uvanlig versjon av S80, toppmodellen Executive. Det ble en overraskende spesiell opplevelse. Og en påminnelse om at en modell som har vært med noen år ikke nødvendigvis er en uinteressant bil, men kan være et, som i dette tilfellet, aldri så lite luksus-kupp.

Stor-Volvoen kommer i et uvanlig bredt spekter. I Norge har den kommet godt ut avgiftsmessig med 1,6-liters diesel og følgelig solgt bra i den versjonen. Det er både vel og bra, du får en utrolig komfortabel bil for pengene med den motoren. Samtidig er det selvfølgelig også mulig å kjøpe S80 helt i andre enden av skalaen. T6 med 304hk står faktisk på den norske prislisten. I topp-enden finner vi også D5, en mer levelig versjon med tanke på norske avgifter. Det er den vi kjører her, med 215hk og firehjulsdrift. I tillegg er bilen i Executive-utgave og har absolutt alt tenkelig utstyr.

Design og teknikk
Testbilen har et sterkt nærvær. Det er ikke vanskelig å forstå at det ikke dreier seg om en hvilken som helst S80. Med sotede bakruter, store hjul og en ganske spesiell farge, er det en bil folk tidvis snur seg etter. Fjorårets facelift med blant annet ny front gjør seg like godt på S80 som på de andre bilene i familien, den oppleves som moderne forfra. Fra siden og bakfra er ikke de nylige endringene like tydelige, men bilen lever ennå godt på Peter Horburys klassiske design-tema kjent fra en rekke Volvoer de siste 15 årene. Den ser kanskje ikke like moderne ut som konkurrentene BMW 5-serie og Audi A6, men jeg konstaterer samtidig at et godt design gjerne holder seg også etter noen år. Det er en fin kombinasjon av klassisk og moderne over denne bilen.

Magic Blue Metallic, kanon fargevalg for bilen

Under skallet finner vi Volvos 5-sylindrede diesel på 2,4 liter montert på tvers. Den er koblet til en sekstrinns-automat og driver bilen via et Haldex firehjulsdriftsystem. Det er ikke permanent, men fordeler kraften til de hjulene som til enhver tid har behov for det. Forstillingen er tradisjonell med enkle bærebruer og fjærben, mens bakstillingen selvfølgelig er av typen multilink. Strengt tatt svært lite hokus pokus bortsett fra en ting: S80 er faktisk relativt lett, om lag 100kg lettere enn for eksempel BMW 525d Xdrive.

Inventar av høy klasse
For å være ærlig ser ikke lenger S80 (og V70) spesielt moderne ut innvendig lenger. Jeg tenker litt på det da jeg første gang tar opp førerdøren og kikker inn. Jeg ser det i overgangen mellom dører og dashbord for eksempel. Det tar likevel ikke mange minuttene bak rattet før de tankene er borte. Det lyse skinninteriøret, hvor til og med dashbordet er kledd i skinn med synlige sømmer, i kombinasjon med treverk i midtkonsoll og diverse paneler, gir en eksklusiv følelse av lys og luftig skandinavisk design og kvalitet. Her føles det virkelig spesielt å være. Klassisk luksus-Volvo. Selv om alt blir nytt, og ifølge de bildene vi hittil har sett, svært moderne i kommende Volvoer, håper jeg de klarer å ta vare på denne klassiske Volvo-følelsen i high-end modellene. Den er unik i dagens bilverden. Dette er liksom «vår» skandinaviske bil.

Knapper, hendler, infotainmentskjerm og de digitake klokkene kjenner vi igjen fra andre Volvo-modeller. Det er en del knapper å trykke på, så helt idiot-enkelt er det ikke ved første forsøk. Som i mange andre biler med godt knappeutvalg, tar det heldigvis ikke lang tid før man er inne i plassering av ulike funksjoner, og etter noen mil skjønner man at det hele er gjennomtenkt fra konstruktørens
side.

På vanlig Volvovis kan du velge mellom tre ulike bakgrunner og grafikker i instrumentene. Jeg synes den klassiske visningen med mørkeblå bakgrunn og speedometer i midten passer S80 best. Dette er en ryddig og fin layout og jeg liker blant annet måten bilen viser trafikkskiltene i speedometeret på, klart og tydelig uten å irritere hver gang jeg passerer et nytt trafikkskilt. Ikke rent sjeldent i Norge.

Infotainmentsystemet er tidvis utsatt for kritikk i og med at det hverken kan styres via en joystick mellom setene, eller har trykkfølsom skjerm. Jeg har imidlertid lite å utsette og synes Volvos opplegg faktisk er av de bedre. Stort sett alle funksjonene styres via smarte knapper i rattet og da er ikke en egen joystick eller touch nødvendig. Som jeg har sagt tidligere liker jeg også at den viktigste informasjonen alltid er tilgjengelig på skjermen uavhengig av hvilket hovedbilde man har den stående i. For eksempel kan du la hovedbildet vise musikkavspilling via blåtann med artist tittel og så videre, men samtidig se hvor navigasjonen sier du skal kjøre i neste rundkjøring, hva klimaanlegget er innstilt på og hvor god dekning telefonen har. Mindre skifting mellom menyer er lik mindre stress og bedre trafikksikkerhet.

Blåtannfunksjonen er meget bra. Enkelt å koble på, god telefonfunksjon både hva gjelder samtalekvalitet og bruk av telefonbok via rattknappene, og bra musikkavspilling for eksempel med Spotify. Og så stereoanlegget da. Milde himmel for en lyd. Alle Volvoer med Premium Sound System har bra lyd, men i S80 er kvaliteten virkelig i særklasse. Om det er fordi dette er en sedan vet jeg ikke, men vi snakker konsertlyd i klasse med Mark Levinson anleggene i Lexus.

De setene, de setene
Det hører til sjeldenhetene at jeg gleder meg til å skrive om seter. De er liksom enten dårlig, helt greie eller gode. I Volvo S80 Executive er de imidlertid himmelske. Riktignok tilnærmet befridd for sidestøtte, men komfortmessig eksepsjonelle. De har også vifter og du kan velge om de skal blåse kald eller varm luft. Og så er det noe med sittestillingen, noe med at avstanden ned til gulvet som selv i laveste posisjon er spot on. Uten å være noen setespesialist, er jeg ganske sikker på at du må over i noe ala Mercedes S-klasse for å matche dette på komfort. En artig detalj er at føreren har tilgang til en knapp som elektrisk flytter passasjersetet forover eller bakover. Her er det lagt opp til VIP-tilstander både foran og bak.

Plassforholdene i baksetet er ikke i seg selv noe å skrive hjem om. Det er romslig og plass til både kort og lang bak der som i andre biler i klassen. Sittekomforten derimot, er også i baksetet ganske spesiell. Det blir som med forsetene: Jeg tror vi må over til S-klasse/7-serie for å finne noe som leverer tilsvarende komfort. I denne versjonen kan baksetepassasjerene i tillegg nyte godt av skjermer i nakestøttene på forsetene, fullt integrert og med samme grafikk som infotainmentskjermen i dashbordet. Trådløse headsett følger også med, og bak midtarmelenet er det et romslig kjølerom. Fire reiser nok sjeldent bedre på tur enn dette uten å passere millionen med god margin.

Motor og gir
Ok, så vet vi at det handler om luksus og komfort. Hva klarer S80 å levere da startknappen trykkes inn og girspaken flyttes til D?

En luksusbil må ha overskudd av kraft. Den trenger ikke nødvendigvis være så fryktelig rask 0-100, men for at følelsen av å kjøre noe utenom det vanlige skal være komplett, skal ikke bare drivlinjen være raffinert, myk og stillegående, det skal finnes mer enn nok kraft til at du alltid føler du har noe i reserve.

Det er lenge siden jeg kjørte Volvos D5-motor sist. Det var i 185hk-versjon, og jeg syntes ikke den hadde all verden å komme med. Den manglet det skikkelig gode draget. I nåværende versjon har den 215hk og 440nm og den overrasker. S80 D5 har virkelig krefter i overskudd, skyvet da gassen treffer gulvet er skikkelig godt. Det er ikke så veldig lenge siden jeg kjørte en BMW 525d og denne S80n føles sprekere.

På støy og vibrasjoner er den ikke helt oppe med de beste dieselsekserne, men det er jammen ikke langt unna. I fart skal du konsentrere deg for å finne noe å sette fingeren på ved motor/drivlinje hva gjelder raffinement. Automatkassen med 6 gir fungerer finfint. Nå har riktignok også Volvo fått 8-trinnsautomat og er den som andre av sitt slag, hvilket jeg antar, er det imponerende saker. Samtidig holder 6-trinnsen mer enn nok i denne bilen. Det er en god girkasse som gjør det den skal, når den skal, mykt og presist. Girspaken føles solid og presis i bevegelsene og girhendlene i metall bak rattet, både ser og føles eksklusive ut.

Kjøreegenskaper
I denne versjonen innbyr ikke S80 uten videre til aktiv kjøring på svingete veier. Den har i utgangspunktet mer en følelse av å være et langtur-lokomotiv for den som har strenge krav til hvordan man selv forflytter seg. Det betyr imidlertid ikke at bilen bryr seg nevneverdig om en svingete vei i god hastighet. Chassiset er absolutt kompetent til å takle vanskelige forhold i høy hastighet. Du setter ikke denne karen ut av balanse med det første, fjærer og dempere sørger for full bakkekontakt, også da du treffer på brå ujevnheter eller andre utfordringer midtsvings. Firehjulsdriften kommer på toppen av dette igjen: Bilen krenger og understyrer lett til et visst punkt, men så sparker Haldexen i gang triksene sine, fester bilen til underlaget og tar knekken på understyringen ved å gi krefter til bakhjulene. Styringen er relativt presis og den gir som på andre Volvoer fine muligheter til å korrigere linjene gjennom svingene om det skulle være behov for det. Følelsen med underlaget gjennom rattet er det dessverre litt verre med.

Totalopplevelsen er ikke veldig sporty men det skyldes ting som mangel på sidestøtte i setene og snille stabiliseringsstag, ikke mangler i chassiset. Faktisk responderer S80 bedre og bedre jo mer du gir den, rett og slett overraskende tøff på svingete vei og under vanskelige forhold.

Komfort
Dette skal være paradegrenen for denne bilen. Vi vet allerede at den leverer sittekomfort og interiørkomfort på høyt nivå. Lavt støynivå på alle underlag bidrar ytterligere, så også motorens kraft og kultiverte gange.

Fjæringskomforten, kanskje den viktigste faktoren i denne runden, lever i det hele rimelig godt opp mot forventningene også. Den er i overkant stiv i lavere hastigheter på dårlig underlag. Her finnes det konkurrenter som svelger ujevnhetene bedre. Antakelig et resultat av at kjøreegenskapene er såpass skarpe. Oppe i hastighet derimot, leverer chassiset topp fjæringskomfort. Bilen har fin flyt og stortrives på motorvei og landevei.

Konklusjon
Store sedaner er herlige biler. Mot SUVer og stasjonsvogner har de en liten fordel i at det mindre kupevolumet gir mindre støy og en mer tight og luksuriøs følelse. Det er ikke store forskjellen, bare litt. Men i denne prisklassen og størrelsen er alt så bra at bare litt har noe å si. Tenk over det neste gang du skal ha bil; trenger du virkelig en firehjulstrekker på over to tonn eller den gigantiske stasjonsvogna? Det er synd denne type bil har tapt så mye terreng de siste 20 årene, dette er nemlig fortsatt den ypperste måten å frakte inntil fire mennesker i full komfort over lange distanser på. Kjørefølelse og komfort har det lille ekstra som kan gjøre totalopplevelsen perfekt.

Volvo S80 er en slik bil. Luksusen og komforten er nærmest komplett. Det er den for så vidt hos konkurrentene også. BMW 5-serie, Audi A6 og Mercedes E-klasse er kanskje de beste bilene man kan kjøpe for penger og de er like bra eller bedre enn S80 på mange punkter. Volvoen har imidlertid et noen fordeler over dem. For det første er den et uvanlig valg, anonym men med klasse. Videre er den gode luksus-Volvo-følelsen på plass til fulle, og kanskje for siste gang nå som helt nye modeller snart står klare til å ta over. Det er personlighet og noe staselig og skandinavisk over det hele. Sist men ikke minst får du mer for pengene. Grunnprisen er ikke langt unna konkurrentene, men ferdig utstyrt er prisforskjellen stor. Testbilen koster 790 000 komplett med alt. Det er mye penger. Så er det også mye bil.