Test: Volvo V60 T5 – Ny motor og 8-trinnsautomat skyver V60 mot toppen av klassen.

Av David K Andersen

Etter å ha kjørt Volvo V60 T5 noen dager, tar jeg meg selv i å fundere over hvilken jeg helst ville hatt. BMW 328i eller denne. Det sier ganske mye, for en ting er at for eksempel XC60 totalt sett er en attraktiv pakke i sitt segment, 3-serien derimot, «eier» jo omtrent sin egen klasse blant oss bilentusiaster.

Men la oss spole litt tilbake og finne ut hvorfor. Volvo har som vi vet en helt ny motor-serie på plass: VEA (Volvo Engine Architechture), eller Drive-E som de nå vil vi skal kalle den. Konseptet er enkelt, du har to stk tolitersmotorer. En diesel og en bensin. Begge kommer i et antall varianter med ulik effekt, den kanskje mest omtalte hittil blir først å finne i nye XC90 T8 hvor den i kombinasjon med plug-in hybrid-teknologi leverer 400hk og 640nm. I V60 T5, drikker den bensin, sparker ut 245hk/350nm og er koblet sammen med en ny 8-trinns automatkasse.

Sportslig utseende, avansert teknikk.
Designmessig, gjorde fjorårets facelift V60 komplett. Den har et uvanlig dynamisk utseende til å være Volvo, den oppdaterte grillen satt liksom prikken over i-en. Mindre detaljer som de smale LED-lysene i frontfangeren og de store integrerte eksosutslippene kompletterer den sportslige stilen og fine linjeføringen. Jeg er ikke den som generelt synes stasjonsvogner ser bedre ut enn sedaner, i dette tilfellet gjør jeg imidlertid det. Hvit perlemor og sportspakke med 15mm senket chassis skader ikke det heller.

Den nye motoren er utviklet av Volvo på egenhånd og produseres på fabrikken i Skövde. Det er både betryggende og smart av eierne og la Volvo forbli «svensk» og dra nytte av erfaring og kunnskap i hjemlandet. Bare motorfabrikken er påkostet 2 milliarder kroner over to år for å forberede produksjonen av disse motorene, det vitner om tro på produktet og forpliktelse til fremtiden. Mye effekt, lavt forbruk og stor fleksibilitet var målene ved utviklingen av motorene.

Vi skal komme tilbake til dieselen ved en annen anledning, flere journalister beskriver den som for øyeblikket verdens beste dieselfirer. Nå er det bensin som gjelder. En kjapp sammenlikning mot den tidligere T5-motoren, viser at mye har skjedd: Forbruket har gått fra 0,81 til 0,61 og utslippet fra 189g/km til 144. Og da gjelder tallene for den gamle med manuell girkasse og den nye med automat.

Premium-interiør
Pr i dag har alle Volvoer ganske like interiør. De har samme infotianmentsystem, samme midtkonsoll og samme instrumenter og hendler. Liker man utseende og ergonomi, er det jo bare bra. Liker man det ikke, kan det bli et problem. Nå er jo et helt nytt designspråk, styringsopplegg og så videre rett rundt hjørnet, men enn så lenge er det dette som gjelder. Og jeg er blant dem som har sansen for dagens system.

Det er mange og like knapper i midtkonsollen, noen synes for mange. Det synes for så vidt også jeg. Samtidig er ikke mengden knapper nødvendigvis relevant. De aller fleste daglige funksjoner styres nemlig via knappene i rattet og da blir knappepanelet lite brukt. Samtidig kan det være kjekt å ha da man noen ganger ønsker å gå direkte til en handling eller meny fremfor å trykke seg gjennom andre menyer. Uansett: Da du blir kjent med bilen, er ikke mengden knapper lenger noe problem.

Infotainmentsystemet har fine menyer og er tydelig og lett å både lese av og bruke. En stor fordel er at du hele tiden får mer info på skjermen enn bare det menyvalget du har som hovedbilde. Du ser for eksempel innetemperatur, telefondekning og mer selv om hovedbildet er på navigasjon eller musikkavspilling. Appropos sistnevnte, fungerer blåtannoppkoblingen meget bra på alle Volvoer. Det er enkelt å koble opp, forbindelsen er stabil og all informasjon gjenspeiles alltid på bilens infoskjerm enten det er låtvalg eller telefonliste.

Du kan velge mellom tre ulike layouts på instrumentene, fra sportslig, via klassisk til mer miljøvennlig grønt. Speedometer, turteller og mer vises på ulike måter etter hvilket opplegg du velger. De fleste burde finne noe de har sansen for blant de tre. Felles for alle er at instrumentene er lett avleselige. Det jeg liker best, er måten ekstra informasjon vises på. For eksempel hvordan skiltleseren viser hva som er gjeldene fartsgrense tydelig og klart, men samtidig uten å stjele for mye oppmerksomhet og nærmest flashe skiltet opp i ansiktet ditt slik visse konkurrenter ganske irriterende gjør.

I motsetning til 70- og 80-serien, har 40- og 60-serien moderne design innvendig. Utforming av dashbord, dørsider, midtkonsoll og så videre føles up to date. Kvalitetsfølelsen er fin og premiumfølelsen er som den skal være. V60 har i denne versjonen Volvos absolutt glimrende nye sportsseter. Det er vanskelig å sitte bedre. Gode justeringsmuligheter på ratt og sete gjør at ferden kan starte med de beste forutsetninger.

Minus for plass
Bagasjerommet på 430 liter er et av få punkter hvor V60 må se seg regelrett slått. Bredden mellom hjulhusene er riktignok god, men det er uvanlig at en Volvo har mindre plass enn en tilsvarende premiumkonkurrenter. Baksetet er ok og fungerer, men det er ikke danseplass der heller.

Kanskje er det prisen man må betale for designet, men jeg regner med neste V60 vil bli romsligere. Uansett skal man ikke se seg blind på tallene – bagasjerommet er jo ikke lite og sikkert stort nok til de fleste potensielle kjøperne.

T5 i aksjon
Volvos femmere har vært fine motorer. Kultiverte, kraftfulle og med fin lyd. Da jeg kjørte V40 CC AWD T4 i vår, tenkte jeg det på en måte var litt trist at det i fremtiden bare vil bli firere i svenskene. Bensinforbruk og utslipp var i høyeste laget, derfor har vi fått disse nye toliterne.

Ganske riktig har den fine femmerlyden forsvunnet, men der stopper også savnet. Den nye motoren leverer sterkt på alle punkter. Kraftfull hele veien med litt ekstra på toppen, vibrasjonsfri og responsiv. I denne T5-versjonen med 245 hk og i kombinasjon med den nye 8-trinnsautomaten, er V60 en særdeles spenstig vogn. Å komme seg opp i god hastighet da man svinger ut på landeveien krever ikke store anstrengelsen og forbikjøringskapasiteten er voldsom. Mens de gamle femmerne var litt trege i reaksjonen og føltes tunge, er den nye motoren rapp og lett å få til å lystre.

Girkassen jobber plettfritt og gjør at du kan cruise på lavt turtall i alle hastigheter. Pluss for girhendler bak rattet som er fine å bruke og hever bilkontroll og sportslig følelse ved aktiv kjøring.

Komfort og sport
V60 har alltid vært en undervurdert kjøremaskin. Med denne bilen satte Volvo en ny standard, de turte å ta opp kampen med 3-serien. Med faceliftet og denne fantastiske T5-motoren får på en måte endelig det gode chassiset den drivlinjen det fortjener. Før kunne man gjerne lese at jo, kjøreegenskapene er gode og underholdende de, men motor og gir faller gjennom sportslig sett. No more. Nå har V60 blitt en heller komplett kjøremaskin.

Styringa er presis og det er mulig å justere linjen midtsvings i god hastighet. Den mangler imidlertid litt på feedbacken. Den kommer derfor for det meste via baken og ryggen. Det er ok, men gjør bilen en tanke mindre skarp i opplevelsen. Kanskje, ikke godt å si uten å kjøre bilen direkte mot en konkurrent.

V60 styrer kjapt inn i svingene og ligger flatt og fint uten å bry seg om eventuelle ujevnheter som måtte prøve å sette den ut av kurs. Det er skikkelig moro å kaste bilen fra sving til sving med fin rytme. Dette må vi kalle et gjennomført chassis.

Da man ønsker å roe ned å nyte turen i litt mindre stressende tempo, scorer V60 nye poeng. Ja, den er i stiveste laget i lavt tempo på hullete grusvei eller ødelagte bygater (sportschassis), men oppe i litt fart flyter den utmerket på alle typer underlag. I kombinasjon med lavt støynivå, topp seter, flott interiør og krefter i overskudd, ender vi opp med en formidabel langtursmaskin.

Og det er her jeg trekker inn BMWs 3-serie. Den er muligens noe mer sportslig isolert sett, men totalt sett har V60 en klar edge på at den føles fullvoksen komfortmessig. Misforstå meg rett, 3-serien er også en formidabel langtursbil, men du hadde likevel ikke hatt noe i mot en 5-serie den dagen du skal kjøre i 8 timer i strekk. Sånn er det ikke i V60. Den føles komplett i seg selv.

Konklusjon
Det er nærliggende å tenke at dette er Volvos beste modell for øyeblikket. Jeg er riktignok tilhenger av XC60, men denne V60en er like komfortabel og i tillegg sportslig og kjøreglad på et høyere nivå. Det er rett og slett fint lite å utsette. Den har designet, kjøreegenskapene, komforten, premiumfølelsen, utstyret og sikkerheten.

Så trenger den å være bra også. Skikkelig bra. En BMW 328i Touring med tilsvarende utstyr er ikke veldig mye dyrere. Med V60 T5 kan derfor ikke Volvo lenger spille på lavere pris. Det behøver de heller ikke.

Versjoner og utstyr
Som alltid da man sitter i en fullutstyrt bil, er det vanskelig å begynne å kutte i tilvalgene for å komme ned på en mer spiselig pris. Direkte kjipt er det. Jeg har ingen spesielle tips å komme med, det er veldig mye å velge i og man bestemmer selv etter hvor tykk lommeboka er og hvor rå bil man ønsker. Men, med mindre økonomien absolutt ikke strekker lenger enn til D2, ville jeg unngått den. Bilen og du fortjener mer effekt. Jeg er ikke tvil om at T5 er den beste V60en takket være den flotte motoren. Tipper imidlertid den nye D4 er det beste valget om lommeboka får stemmerett. Glem forresten ikke at du får V60 som plug-in hybrid. Den får også litt lavere pris over nyttår.

Tekniske spesifikasjoner