Hjem Tester Test: Mazda 6 2.5 Optimum – Kjøremaskinen

Test: Mazda 6 2.5 Optimum – Kjøremaskinen

Av David K Andersen

Jeg henter Mazda6’en på Østerås, men kommer ikke lenger enn til Ullevål før jeg rett og slett må svinge inn til siden. Hva i all verden er dette for noe? Jeg vet jo at bilen har kraftig motor, men milde moses, den går jo som en sportsbil! Responsen i motoren, spesielt på høyt turtall, er umiddelbar og eksplosiv. Har de gitt meg en eller annen spesialversjon?

Plukker opp info-heftet fra Mazda som ligger i midtkonsollen. At det dreier seg om en 2,5-liters sugemotor på 192hk vet jeg jo, men det er først nå hodet mitt kobler kombinasjonen nesten 200 hestekrefter og bare 1360kg egenvekt.

Da jeg blar litt mer i heftet, blir på nytt øynene store. Bilen koster 409 000 kroner. Altså: En stor og romslig familiebil som gjør 0-100 på 7,9 sekunder for drøyt fire hundre tusen. Uten utstyr da, tenker jeg. Men neida. I den prisen har du alt: Automatgir, elektrisk justerbare skinnseter med minne, keyless, ryggekamera, Bose lydanlegg, navi, bi-xenon med sving, automatisk fjernlys, filskiftvarsler, 19-tomsfelger, adaptiv cruisecontrol og mye mer. Milde Moses – leverer denne bilen det den skal, må den jo være et kupp for bilentusiaster med familiefraktbehov.

Kodo-design
Selv om japanerne nå i mange år stort sett har stått for eget design på bilene sine og ikke lenger er opptatt av å kopiere europeere, er det ikke før de siste årene de virker til å ha blitt trygge nok til kjøre på med gjennomført, egen og japansk stil. Jeg ser det hos flere, blant annet Toyota og Honda. Best hittil synes jeg imidlertid Mazda er. Og da spesielt med 3 og 6. Bilene er stilige med fine linjer og kule detaljer, og de er definitivt japanske. Med stolthet. Kult at man finner sin egen greie.

Kodo er navnet på Mazdas inneværende design-tema. Om du ikke har hørt navnet før, tipper jeg du uansett raskt kjenner igjen en Mazda på veien enten det er CX-5 eller 3. På Mazda6, kjenner vi igjen elementer som kraftig uthevet form på forskjermene og linjen nede på dørene som brekker opp sideflaten på bilen. Fronten er også umiskjennelig Mazda. Noen vil kanskje foretrekke stasjonsvognutgavens design, men selv er jeg stor tilhenger av sedaner. Spesielt da de er så lekre som denne. På grunn av fotografering, vasker jeg bilen flere ganger i løpet av testperioden og ved flere tilfeller fikk jeg komplimenter for utseendet på den nyvaskede og røde bilen. Du bør se den selv i virkeligheten, dette er en stilig vogn å rulle rundt i. Selv om de fleste kjøper stasjonsvogn, er det jo ikke sikkert det er det de fleste egentlig trenger. Her er et godt sedan-alternativ.

Interiør
Setene er gode. De har omtrent passe sidestøtte for min del og er fine å tilbringe tid i. Ser bra ut gjør de også, selv om jeg ikke ville valgt en så lys farge i min egen bil. Sittestillingen er bra for min del, men jeg hadde ikke takket nei til litt lenger teleskopjustering på rattet og mulighet til å senke setet litt til. Det er noe jeg ofte ønsker, kanskje er det bare meg. For de som er lenger enn meg, kan det uansett være et reelt ønske. I alle fall om man liker å sitte lavt.

Kvalitetsfølelsen i interiøret er generelt god og får en ekstra boost av at denne bilen har alt utstyr. Visse deler, slik som klimakontrollene og den sotede skjermen som viser temperatur, luftfordeling og så videre, gir et svært godt inntrykk med fin følelse i knapper og hjul, mens andre detaljer drar litt ned. Den spesielle premiumfølelsen innfinner seg ikke helt, kanskje ikke så rart da du må betale opp mot det dobbelte for en tilsvarende bil fra et av premium-merkene.

Rent kvalitetsmessig er det selvfølgelig ingenting å utsette. Mazda er noe av det mest driftssikre og solide som produseres. Alt i interiøret er godt sammenskrudd og fritt for skrangel.

Ergonomien er svært god. Her vil de fleste finne frem blant knapper og brytere med en gang. Alt sitter stort sett der man forventer og gjør det man ber om. Instrumentene er tydelige og lette å lese av.

Infotainmentsystemet kan styres både via et stort hjul og noen knapper bak girspaken, via rattknapper, og med knapper og jul rundt selve skjermen, som også er trykkfølsom. Det er egentlig i overkant mange valgmuligheter, og min favoritt, hjulet bak girspaken, er ikke like funksjonelt som jeg håpet. Det blir til at jeg bruker knappene i rattet først og deretter trykker på selve skjermen dersom det er nødvendig. Menyene er greie nok å navigere mellom, det er blant annet enkelt å koble seg opp med blåtann. Alt i alt begynner dette opplegget å føles litt gammeldags, bra at Mazda til våren kommer med en facelift med nytt infotainmentsystem. Det regner jeg med vil være veldig likt det vi i dag finner i Mazda3 – et av mine favorittsystemer.

Bagasjerommet er stort. 483 liter. Et bevis på at med mindre du skal ha med barnevogn eller andre enkeltgjenstander som tar mye plass, er den tradisjonelle firedørs-sedanen et godt alternativ. Baksetet er også fint på Mazda 6. Fire voksne personer på langtur er bare fryd og gammen. Den høye bilsiden gjør imidlertid utsikten for kortvokste noe begrenset fra baksetet. Barn liker å ha god sikt de også.

I byen
Mazda6 er superlettkjørt. Sammenliknet med for eksempel Toyota Avensis, sitter man generelt lavere i bilen – jeg føler jeg sitter «i» den og ikke «på» den. Det er slik jeg vil ha det, og Mazda har klart å gi meg god sikt forover og til siden selv om setet står i nederste posisjon. Vil du sitte rett-opp-og-ned, rakk i ryggen som en general, og med beste mulige oversikt til alle kanter, er det bare å dra litt i setejusteringsknappene og er du der du vil. Dermed er 6 en fin bybil, det er enkelt å forsere travle bygater med mange potensielle farer i form av fotgjengere, kantsteiner og trafikklys. Responsen fra gass- og bremsepedal er godt avveid – bilen er lett på foten og morsom å håndtere.

Sikten bakover er ikke optimal. Det bryr jeg meg ikke om, jeg har både speil og kamera, men liker du å snu deg da du rygger, har du ikke best utsikt.

Mazda6 har for øvrig et smart system som leser trafikken bak bilen. Om en bil nærmer seg i unormalt stor hastighet, får du varsel om det slik at du om mulig kan forsøke å unngå kollisjon. En smart funksjon – veldig mange påkjørsler i bytrafikk skjer ved at bilen bak ikke oppdager deg raskt nok.

Komfort
Seter, sittestilling, ergonomi, støynivå og fjæring utgjør til sammen hva ordet komfort innebærer for meg. Som vi snart skal se, er Mazda6 særdeles sterk på den sportslige siden, det går tradisjonelt gjerne litt utover komfortbiten.

Seter, sittestilling og ergonomi har vi allerede snakket om, de punktene er bra. Støynivået scorer ikke like høyt. På grov asfalt blir det litt mer hjulstøy enn jeg ønsker. De første milene legger jeg spesielt merke til det, kanskje mye fordi den bilen jeg kjører til daglig er ekstremt stille. Så venner jeg meg til det og tenker ikke så mye mer over saken. Mazda6 kunne gjerne vært bedre støyisolert, men det burde ikke være en dealbreaker. Igjen regner jeg med dette er noe som vil forbedres i forbindelse med oppdateringen til våren.

Fjæringskomforten er litt begge deler, men totalt sett overraskende bra med tanke på hvor godt bilen ligger på veien. På fin vei og i god hastighet, flyter 6ern godt. Det samme gjør den på skikkelig dårlig grusvei med masse hull. Det den ikke er så bra på, er skarpe ujevnheter som i ny og ned dukker opp på vanlige veier. Da føles den stiv.

Sportsbilgener
Nå har vi kommet til det som for meg er paradegrenen. La oss ta motoren først, den er bokstavelig talt et unikum, for hvem andre leverer for tiden en 2,5-liters sugefirer med nesten 200hk? Mens nesten alle andre med ulikt hell satser på turbo i bensinbilene sine, holder Mazda seg foreløpig unna. Resultatet er en respons konkurrentene bare kan drømme om. Det er en grunn til at det for eksempel i rally nasjonal, nesten bare kjøres med store sugefirere – selv om det er tillatt med turbo. Du får en kjørbarhet på et helt annet nivå da det går unna. Den umiddelbare gassresponsen på høyere turtall, gjør at du kan finjustere litt opp eller ned inn i, gjennom, og ut av svingene. Akkurat slik er Mazda6 2.5, og det gjør den til en kjøremaskin av dimensjoner på svingete veier. Den er mer levende og kontant enn en turbobil. Og så går den som et skudd selvfølgelig.

Girkassen er en vanlig convertserautomat med 6 trinn. Den gjør jobben sin helt fint i alle situasjoner. Ikke på nivå med siste skrik av 8- og 9-trinsskasser som noen andre har, men på ingen måte dårlig av den grunn. Ved aktiv kjøring passer den best i manuelt modus. Til det kan du bruke fine hendler bak rattet, eller gire sekvensielt med selve girspaken. Ekstra pluss for at den girer riktig vei, altså girer du opp ved å trekke den bakover og ned ved å skyve den forover – akkurat som i en ordentlig racerbil.

Kjøreegenskapene kompletterer. Chassiset jobber lekende lett gjennom svingene. Slik skal en sportslig bil oppføre seg. Den takler alt fra skarpe ujevnheter midtsvings til uventede glatte partier uten å bli nervøs, samtidig som kjørefølelsen er på topp – du får selvtillit til å klemme på og blir betalt med sportsbilfølelse og store smil rundt munnen. På grensen understyrer den, men såpass er det sjelden man tar i på vanlig vei, så det spiller ingen rolle, det gjør bare bilen tryggere i vanskelige situasjoner.

Skulle jeg ønsket meg noe, var det litt bedre feedback fra styringen, som ellers er presis og fin, samt muligheten til å kjøpe bilen med manuell girkasse. Det hadde passet den helt perfekt.

Økonomi
Det er sjelden feil å kjøpe Mazda for de som er opptatt av kroner og øre. Annenhåndsverdien er ikke helt på linje med Toyota, i alle fall ikke for denne modellen, men litt verditap må man leve med om man skal glede seg over bilens fine motor. Driftssikkerheten burde være helt i toppsjiktet, og servicen fra Mazda det samme. Interessant er også at bilen er snill på drivstoffet. Jeg har ingen problemer med å nå 0,6 på langkjøring og bilen går i testperioden totalt på 0,72. Særdeles imponerende med tanke på fartsressursene og at motortypen egentlig er på vei ut.

Konklusjon
Jeg elsker motoren i denne bilen. Den kjøres bare helt normalt til daglig og har godt med kraft også på lave turtall. Høyere opp i registeret blir den som en energibunt av en hissigpropp som snakker rett fra levra. Så er jeg også selvutnevnt leder av sugemotorforeningen. Usikker på hvor mange medlemmer vi har, men det er plass til flere. Men fra spøk til alvor: Har du kjørt dieselbil de siste 10 årene, er bilentusiast, og kan leve med forbruk på 0,7 i stedet for 0,5, da burde du sjekke ut denne bilen. Du vil nesten ikke tro det er sant.

Så betyr ikke alt dette bilentusiastmaset mitt at Mazda6 bare passer til de som er litt ekstra glad i bilkjøring. Den er lettkjørt, velutstyrt, romslig, praktisk, sikker, solid og generelt på nivå med, eller over, de andre i klassen. Et lite minus for støynivået, resten er småtteri.

Mazda er en liten og uavhengig bilprodusent. Likevel gjør de alt «in-house» og de gjør det på sin måte. Det har vist seg å være den rette måten, denne bilen er ett av flere bevis. Imponerende.

Kommentar til versjoner og utstyr
Mazda har et enkelt system for utstyrsnivåer. Core, Vision og Optimum. Denne bilen kommer bare i Optimum og du får den som sedan eller stasjonsvogn. For meg passer sedan perfekt til bilens karakter, den er stilig og sportslig. Men for all del, stasjonsvogna ser bra ut den også, og den er selvfølgelig mer praktisk. Skulle jeg anbefalt en mer fornuftig versjon i forhold til pris, synes jeg 2,2D 150hk diesel med manuelt gir i Vision-nivå til 355 700, er mye for pengene. Du får også dieselen med 175hk til 20 000 mer. Automat ligger også på 20 000 i tillegg. Det er ikke noe galt med automaten, men min personlige mening er at en så sporty bil er bedre med manuell – jeg ville heller ha gått opp et utstyrsnivå enn å bruke penger på automat. Kommer tilbake med en test av dieselversjonen, regner med det skjer da faceliften er på plass i vår.

Bil
Mazda6 2.5 192hk
Optimum
Pris fra (minste motor)
325 300
Pris testbil
409 300
Motortype
R4
Motorvolum
2488
Hk
192
NM
256
Girkasse
6a
Forstilling
Doble triangellenker
Bakstilling
Multilink
Vekt
1360 kg
Tilhengervekt
1500 kg
Bagasjevolum/med nedlagt sete
483 liter/ ——
Utvendig L/B/H
4865/1840/1450 mm
0-100 km/t
7,9 sek
Forbruk oppgitt, blandet
0,63 l/mil
Topphastighet
223 km/t
Utslipp g/km
148






Forrige artikkelTest: Volvo V60 T5 – Ny motor og 8-trinnsautomat skyver V60 mot toppen av klassen.
Neste artikkelTest: Kia Optima Exclusive Plus