Av David K Andersen
Dere vet det allerede, men for ordens skyld: I årets julekalender har vi tatt listen over de 24 mest solgte bilmerkene i Norge pr. 30. november i år, snudd den på hodet og teller oss ned frem til julaften. Fra dagens merke plukker vi en mindre vellykket modell og gir den en aldri så liten overhaling. I dag er det Kia sin tur. De er på plass 13 og ser ut til å havne på minst 4500 solgte biler i år.
Kia er et av de mest spennende bilmerkene å følge. Ikke nødvendigvis fordi modellene i seg selv er mer interessante enn konkurrentenes, men fordi de hele tiden er i en voldsom utvikling. Ikke noe annet bilmerke blir generelt så mye bedre for hver eneste ny modell. Kia har høye ambisjoner for fremtiden og den energien lyser på en måte gjennom og bekreftes hver gang en ny modell lanseres. Det samme kan ikke nødvendigvis sies om alle andre. De siste årene har de i tillegg begynt å slippe seg litt løs og ikke bare lage fornuftige modeller.
Nå må imidlertid skrytet tøyles, vi er her for å grille en Kia. Vi lurte litt på å velge varebilen Besta, bygget som de gamle japanske varebilene med motoren under rompa og medfølgende tvilsom kollisjonssikkerhet. Det blir likevel småbilen Pride som får æren.
Da Ford på 80 tallet ville tilby en superøkonomisk bil for studenter og andre med begrenset budsjett, gikk de sammen med Mazda om å bygge en småbil. Forden fikk navnet Festiva og Mazdaen het 121. Produksjonen foregikk hos Kia i Sør-Korea og bilen ble også solgt som Kia Pride, men ikke her i Norge på den tiden. Hit til Europa var det Mazda 121 som kom. Festiva/121/Pride ble lansert i 1986 og selv om det var en billig bil (drøyt 50 000 koner i USA), var det ikke nødvendigvis så mye å utsette på den. Etter hvert ble Mazda 121 erstattet av en ny modell de lagde selv. Litt etter det igjen begynte Kia å importeres til Europa, i programmet fant man blant annet Pride. Faktisk ble den solgt helt frem til år 2000. Problemet er med andre ord ikke at bilen i seg selv er spesielt dårlig, men at den ble holdt liv i fryktelig lenge. Kjøpte du en ny Pride på slutten av 90-tallet fikk du altså en bil utviklet på starten av 80-tallet…
David mener: På slutten av 90-tallet gikk det nesten galt for Kia. Økonomien i Sør-Korea gikk på en smell og holdt på å dra med seg bilmerket. Heldigvis tok Hyundai over og siden gikk pila rett oppover. Frem til dette skjedde var ikke Kia mye å skryte av. Bilene var helt greie, men hadde hverken bra driftssikkerhet eller spesielt gode egenskaper. De solgte bare på pris.
Pride er ikke isolert sett en dårlig bil. Hvis du kjøpte den på 80-tallet. Godt ut på 90-tallet derimot… Det ser ikke ut til at Pride ble testet av Euro NCAP. Det er kanskje like greit. Jeg har også funnet en feilstatistikk hvor den ligger helt i bunnen og har selskap av rullende katastrofer som Peugeot 807, Chrysler Voyager og Seat Alhambra. En asiatisk 80-tallsbil på 90-tallet uten god driftsikkerhet. Da er det ikke mye igjen.
Vegar mener: For meg er Kia merket som viser at det går å selge biler selv om man ikke har de beste produktene. Det Kia har fått til er imponerende og de fortjener den fremgang de har. De har nemlig satt en viktig sak på dagsordenen: Garantier! De har solgt mange biler fordi de har de beste garantiene og fordi de selvfølgelig har bra produkter. Mange følger nå Kias eksempel og øker sine garantiordninger. Dette kommer også Kia til å merke for nå må de produsere bedre biler for å selge mer. Nye Kia Soul Electric er et bevis på at de tar den oppgaven alvorlig, og i denne el-bilen har de et produkt som er meget bra. Fortsetter de slik, vil Kia kunne fortsette fremgangen.
Kia Pride er fra en periode hvor Kia ikke hadde særlig bra produkter. De var avhengig av å samarbeide med noen, eller lage modeller som andre hadde utviklet. Dette er tilfelle med Pride. Mazda 121 og Ford Festiva var nok bedre produkter, men Kia tok igjen det på prisen. Ettersom prisen ble lav, ble også kvalitetfølelsen lav. Jeg har aldri kjørt Pride og den står ganske langt ned på side 215 av biler jeg skal kjøre før jeg dør……
Kuriositet: Jay Leno har en Ford Festiva. Den er ombygd og fått en Ford Taurus SHO motor i baksetet med tilhørende drift i baken – Renault Clio V6-style. «I live in a hilly area» som han selv sier… Sjekk den ut her, temmelig kul bil!
