Av Vegar Bjørge
Vi har kommet til luke 13 i vår julekalender og under den finner vi Mitsubishi. Et merke som kommer til å selge over 5000 biler i år. Det er kanskje ikke så bra for importøren ettersom det ser ut til at det blir en nedgang på rundt 8 %. Likevel er jeg imponert over Mitsubishi-forhandlerne for de har i utgangspunktet litt lite å selge. De har en veldig populær modell i Mitsubishi Outlander, og den ble ikke mindre Norges-aktuell med plug-in teknologi. Denne modellen står for mye av salget og ASX, Lancer, Space Star, I-Miev og Pajero blir som parenteser å regne. For meg har Mitsubishi kanskje litt kjedelige modeller, og det er litt synd for det har ikke manglet på spennende konsepter.
Vi skal ikke skryte for mye i kalenderen vår, men finne frem en modell som ikke har vært så bra. Det er faktisk ganske enkelt hos Mitsubishi, og altså finne modeller som ikke har vært så bra, men direkte fiaskoer er det vanskeligere å få fram. Jeg har kommet til at den siste generasjon Space Wagon skal få den tvilsomme æren å stå for kjeppen som ble stukket i hjulet. Det vant foran modeller som Pajero Sport, Pajero Pinin, 3000 GT, Lancer, Space Star, Grandis, I-Miev, ja som dere skjønner ble det litt å velge i. Nå ble Lancer reddet av noen modeller de kaller Evo, og som visstnok har hatt en viss suksess i rally…
Space Wagon kom i 1983 og var en av de første flerbruksbilene som man kunne få. Denne ble meget populær i Norge med sin opplevelse av mye plass. Den fikk også etterhvert 4-hjulsdrift. Mitsubishi hadde på denne tiden også Norges beste garantier. De var først ute med 100 000 km/5år-garant og hadde et godt takk på kunder som ville ha trygt og billig bilhold. Generasjon 2 kom i 1991 og selv om dette var en bedre bil, var det nå flere konkurrenter på banen. Fortsatt var god plass og billig bilhold salgsargumentene. Så kom generasjon 3. Den ble større og mer premium. Den ble også ganske mye dyrere og prisen gjorde sitt til det dårligere salget. I tillegg skulle den nå konkurrere med storselgeren Opel Zafira. Selv om Space Wagon var smart og noe større enn Zafira, var den ikke så smart og praktisk som tyskeren. Den største bommerten, og som ble tungen på vektskålen for oss, var motorvalget. En 2,4 liter bensin som tross sin nye teknikk, ble for tørst i forhold til konkurrentenes motorer. Likevel opplevde den en viss suksess som varebil.
Vegar mener: Mitsbishi har alltid bygget noen litt kjedelig biler, men så har de også bygget en del spennende og stilige modeller. Lancer er et eksempel på det første. Galant er eksempel på det andre. Begge modellene har blitt brukt i rally, og var langt fremme. Hvem glemmer ikke tiden med rallymesterskap på rallymesterskap med Tommy Mäkinen bak rattet. Med sine 24 seire, de aller fleste med Lancer, og 4 mesterskap, alle med Lancer, så er han en av sportens fremste utøvere noensinne. Han satte Mitsubishi på kartet og mange går fortsatt og drømmer om en Lancer Evo.
Mitsubishi Space Wagon i 3. generasjon har jeg kjørt noen ganger. Komfort, sittestilling og plass var det som kan trekkes frem som positivt. Takket være GDI-teknologien gikk den også forholdsvis billig, men den manglet sportslige gener, noe som styringen må ta noe av skylden for. Tror nok uansett at denne bilen ikke hadde havnet i vår kalender om den hadde kommet med en diesel-motor.
David mener: På starten av 80-tallet hadde faren min både den siste Galanten med bakhjulsdrift og den første med forhjulsdrift. De bilene likte han godt og siden jeg var kid og uansett likte det faren min likte, likte også jeg Mitsubishi. Min favorittmodell var derimot ikke Galant, men Space Wagon. Den så rett og slett utrolig kul ut. Og den hadde dødstøft navn. Sånt er viktig da man er i 8-10 årsalderen.
Siste generasjon Space Wagon, dagens bil her på bloggen, var ikke helt av samme kaliber som første generasjon. I alle fall ikke designmessig. Mens førstegenerasjon hadde ultramoderne utseende for sin tid, var siste generasjon ganske intetsigende. Arvtakeren Grandis tok heldigvis tilbake et mer spennende design. Jeg har kjørt siste generasjon Space Wagon og det er en helt ålreit bil. Motoren er dens styrke men samtidig svakhet. 2,4-literen med GDI-teknologi har særdeles fin motorkarakteristikk for biltypen med masse godt moment hele veien. Litt som en V6. Problemet er drivstofforbruket som i praksis lå godt over literen på mila. Det var altfor mye, selv for 15 år siden. Dessuten hadde den ikke særlig bra driftssikkerhet og gjorde det dårlig i Europ NCAP med bare tre stjerner.
