Av Vegar Bjørge
Så har vi kommet til luke 3 i vår julekalender, og bak den skjuler Mini seg. Den ligger for tiden som nr 22 på salgslistene i Norge, og har hittil funnet 870 nye eiere. De siste årene har vært gode Mini-år i Norge og fra spede starten på begynnelsen av 2000-tallet med et par hundre solgte biler, og til årets nesten 1000 solgte biler, har det skjedd mye. Mini bør ha 3 dører å være så trang som mulig, og slik var det BMW gjenskapte en av ikonene fra verdens bilindustri. Og for en suksess det har vært. De utvidet med en stasjonsvogn, noe også originale Mini ble levert som. Clubman var med på å øke salget, og økt salg har også alle de andre modellene fra Mini ført til. En gang må det vel kanskje ta slutt?
Hvilken skal jeg da trekke frem som en stygg eller spesielt dårlig laget Mini? Den tror jeg ikke finnes. Jeg kan kanskje påpeke at alle de forskjellige modellene fra Mini fører til at litt av sjarmen fra original-Mini forsvinner, men det virker som det er dette kundene vil ha. Jeg liker heller ikke nye 5-dørs Mini som har blitt Maxi og fører tankene til suksessen Leyland Maxi. Er det kanskje den suksessen som skal gjenskapes? Hva har skjedd i fronten? Hva så med Mini Coupe? Går det virkelig an å lage Coupe av en Mini? Ja og noen vil vel kanskje si at den er vellykket? Den er ikke den vakreste Minien. Hva så med dieselmotorer i Mini. Er det riktig? Men som dere skjønner er dette som å spikke på ei flis, som David ville ha sagt det.
Problemet mitt med Mini er at det finnes ikke så mye negativt å trekke frem. Det har vært litt kvalitets problemer med 1. generasjon av Nye Mini, som kom i 2001, men ikke mer enn at man kan leve med det. Alle de forskjellige utgavene som etter hvert har dukket opp har også sjarm og ingen av de stikker seg ut som spesielt stygge, og skal jeg skrive om Mini i nest års kalender, får jeg håpe de har laget en 7-seter. Da skal de i hvert fall få litt mer pepper……
Vegar mener:
Da BMW kjøpte Rover og alle merkene som fulgte med, var jeg positivt overrasket og håpet at engelsk bilindustri skulle ha en fremtid. Med fasit i hånd vet vi hvordan det gikk. Bare Mini ble beholdt og den er like mye tysk som BMW selv. Likevel ble det en vellykket oppstandelse for dette nedadgående engelske merket, og BMW klarte å bygge inn sjel og sjarm fra originale Mini. Sir Alec Issigonis kan være stolt over arven som lever videre. Hans biler stiger i verdi og en original Mini fra 60-tallet kan være et godt investeringsobjekt. BMW sin Mini er også et godt kjøp om du vil ha en Mini. Den er mer til bruk og du kan til og med ta den med på påsketur til fjells. Det er ikke like enkelt med originalen…… Priser for Sir Alec sin Mini er fra 30 000 kr. og oppover. 5 biler til salgs på finn.no. For BMW sin Mini får du stort utvalg for under 75 000 kr. Velg bensin fremfor diesel.
David mener:
Sannheten må frem selv om den er ulidelig: Jeg har aldri kjørt Mini. Rett og slett. Det nærmeste jeg kommer originalen er den Austin Maxien fattern, til alles (inkludert sin egen) forferdelse, hadde på slutten av 70-tallet. Husker biter av en sommerferie på Hamresanden Camping – vi badet, fattern skifta clutch. I en uke. Det var det eneste året han var brun på beina, de stakk ut under den krommede fangeren i strålende solskinn.
Uansett: Dagens tema er en bommert fra Mini. Det er som Vegar sier ikke så lett å finne. Mini Coupe er jo ingen klassisk skjønnhet, men litt kul er den likevel. Minis sirkler derimot, de er ikke kule. De er imidlertid fryktelig oppbrukt. Det er greit at den originale Minien har stort speedometer i midten av dashen. Hvordan man går derfra til å utforme samtlige interiørdetaljer ned til den minste plastikkdel i sirkler og i samme slengen gi bilen et visst lekebilpreg, er ikke godt å si. Garantert Tyskernes verk, de er ikke alltid så morsomme da de prøver å være morsomme. De nye modellene er imidlertid bedre og en Mini-test står høyt på lista mi.
