Av Vegar Bjørge
Land Rover ligger på 24. plass over antall solgte biler i Norge og derfor var det naturlig å begynne
her når vi lager vår julekalender. For hver dag som går skal vi frem mot jul komme oss oppover lista og havner til slutt på Norges mest solgte bilmerke. Planen er å finne en bilmodell som har stukket kjepper i hjulene hos sin skaper og da er det ikke så veldig vanskelig å finne en hos Land Rover. Det måtte bli Freelander av 1. generasjon, eller bilen fra Helvete, som noen har valgt å kalle den.
Det begynte som et prosjekt i 1992 da noen smarte hoder hos Rover så at kompakt-suv segmentet kom til å bli svært populært, det ville de ha en del av. CB40 ble prosjektnavnet og Honda var en naturlig samarbeidspartner. De hadde allerede prosjekter i gang på andre modeller, men Honda ønsket ikke å være med på CB40-prosjektet og hoppet av før det var startet. Dermed ble Rover alene om utvikling, og budsjettet var forholdsvis stramt, så noen snarveier måtte tas. Freelander fikk K-motor fra Rover, 1,8 liter og 120 hk, og det skulle vise seg og ikke være et særlig godt sjakk-trekk. Denne motoren er særdeles dårlig, og jeg tror ikke det finnes biler med denne motoren uten problemer. Toppakninger og topplokk var og er gjengangere. I tillegg var forstillingen utsatt for problemer i stag og endeledd. På toppen av dette kan man også ta med at mange biler har lekkasje fra servostyring og feil på ABS-bremsene. Jeg dropper da å ta med at el-anlegget er mildt sagt upålitelig. Utrolig at dette var Europas mest solgte 4-hjulstrekker frem til 2003 foran Opel Frontera. Hmmmm, kanskje det ikke var så mye å velge i?
Det positive med bilen var at den hadde mye utstyr og var bygget for å tåle en tur utenfor veien. Nå ble mange av disse stående i grøfta, og det var vel ikke akkurat tanken da Rover valgte å ta med Downhill Descent Controll som ekstra utstyr på bilen. En annen ting man skal ta med er at karosseriet var bra og er mindre utsatt for rust.
Vegar mener: Jeg liker designet på bilen og da spesielt den med 5-dører. Det er noe staselig over den og med ansiktløftingen som kom i 2003 ble den riktig snasen å se på. Interiøret er bra og stilfullt selv om det ikke holder Range Rover klasse. Man kjenner igjen en del knapper fra andre Rover-produkter. Prisene er ganske lave, noe som er forståelig, og om du har lite å gjøre kan det kanskje lokke med en Freelander for helt ned i 10 000 kroner. Pene og strøkne eksemplarer går for 30 000 – 50 000 kroner, men skynd deg, disse er det få av. Jeg anbefaler selvfølgelig bilmekanikerkurs om du skulle være gal nok til å kjøpe.
David mener: Engelskmennene er kjent for å lage fine chassis og denne første Freelanderen var intet unntak. Ikke mange i denne klassen har klart å kombinere greie kjøreegenskaper på vanlige veier med en viss dugelighet til skogs. Jeg er vel ikke den som er mest kjent for å bekymre meg over driftssikkerhet. Det som i stedet gjør at den første Freelanderen ikke var noen høydare for min del er dels det faktum at en halvtrøtt 1,8-liters bensinmotor ikke er særlig attraktivt i en SUV. Og dels en fryktelig høy sittestilling om jeg ikke husker feil. Tør man, kan man i alle fall gjøre et kupp!
Kuriositet: De første testbilene hadde Hyundai-merke i fronten og dermed gikk rykte om at Rover skulle kjøpes opp. Nå endte ikke Rover i Sør-Korea men hos BMW i Tyskland. Senere ble Land Rover solgt til Ford for så til slutt å havne hos indiske eiere sammen med Jaguar. Rover glemte de et sted langs veien…..
