Av David K Andersen og Vegar Bjørge
De fleste har nok en oppfatning av at et billøp hvor hensikten ikke er å kjøre raskest mulig, men billigst, ikke er spesielt spennende. Hvor vanskelig kan det være? Strekningen Gardermoen – København består jo stort sett bare av motorvei, så her er det vel bare å legge seg i 60 -70 og passe litt på gasspedalen? Så enkelt viste det seg langt i fra å være.
Konkurransen
Slik skulle det foregå: Tre biler, en fra Norge, en fra Sverige og en fra Danmark. To journalister i hver og en nøye planlagt rute fra Gardermoen til København over to dager. Bilene fylles til randen ved avreise og den bilen som trenger færrest liter ved ankomst København er vinner. I utgangspunktet enkelt og greit, i realiteten not so much. Opel ønsket nemlig ikke at dette skulle være et vanlig eco-rally hvor alt mellom himmel og jord snus på hodet for å frembringe et skrytetall for reklameannonser uten feste i den virkelige verden. Planen var i stedet å finne ut og vise hva forbruket i realiteten faktisk er, hva de fremtidige eierne av bilen kan vente seg til hverdags. For å få til dette ble det lagt inn to ekstra faktorer sammenliknet med andre løp av denne typen, og de skulle vise seg å by på utfordringer for alle tre lag.
For det første ble ikke ruten lagt langs korteste eller beste vei til målet. Greit nok at den stort sett unngikk motorveier, men den unngikk også i stor grad vanlige landeveier. Det den ikke unngikk, var ekstremt svingete og bratte strekninger over skog og hei, knøttsmå kystveier så smale at man ikke kan møte andre biler, flere ferger, og sist men ikke minst en rekke større eller mindre bysentrum.
For det andre ble det på forhånd satt idealtider på hver enkelt av de fem etappene. Og tiden var basert på normal kjøring i følge fartsgrensene, ikke snegletempo med 40-60 km/t som ved mange andre tilsvarende løp. For hvert 10. minutt et lag ankom etappemålene etter idealtiden, ble en halvliter lagt til på totalforbruket. Dermed ble alle tvunget til å kjøre noenlunde normalt hele veien.
Bilen
Opel Astra 1.6 CDTI EcoFlex er ikke en helt ny bil. Motoren derimot, er siste skrik. Opel har ikke alltid vært i front på dieselmotorer, men så, på et eller annet tidspunkt, har man bestemt seg for at nå, nå skal vi gjøre storeslam. Den typen satsing hører vi som skriver om bil ofte om, og det er ganske sjeldent vi opplever at vi er enige med bilprodusentene i hvor bra resultatet blir. Denne gangen derimot, har Opel truffet imponerende godt. Den nye 1,6-literen er ikke bare svært kraftfull for størrelsen, den er uvanlig raffinert. I visse situasjoner minner den faktisk om en moderne bensin-turbo. Lite vibrasjoner og tradisjonell diesel-lyd i kombinasjon med for en dieselmotor, utrolig fin gassrespons. Den har også et bredt register med jevn kraftutvikling. Som vi skrev om før løpet, har Astraene vi kjører her en versjon med 110hk og 300nm. Motoren fås også med 136hk/320nm i Zafira. Girkassen er også nyutviklet, og det med fokus på presisjon og enkelhet i giringene, den er svært god å bruke i praksis.
Resten av bilen skal vi ikke si så mye om her, den er for øyeblikket på test hos oss, det vil komme en grundig artikkel om den senere. At den er særdeles voksen og komfortabel for klassen kan vi likevel røpe med en gang. Du kan lese en tidligere Astra-test fra oss her, da i bensin-turbo versjon.
Løpet
Team Bil og Motorbloggen har vel ikke for vane å komme spesielt langt ned på resultatlistene i tilfeller hvor ordene bil og løp settes i sammenheng. Dermed gikk vi, til tross for null-komma-niks erfaring fra eco-løp, temmelig hardt ut med store forhåpninger om å kjøre i land en seier. Diverse teorier ble diskutert på forhånd, blant annet hadde Vegar en idè om at danskene kom til å bli lette å slå fordi de ikke er vant til bakker. David på sin side tror selv han er tilnærmet uovervinnelig i alt som har med bilkjøring å gjøre, så til sammen må vi vel si at selvtilliten før start både var ektefølt og himmelhøy. Dog ikke nødvendigvis realistisk og i tråd med den virkelige verden. At den setningen i det hele tatt står på trykk nå i ettertid er for så vidt noe illevarslende med tanke på hvordan det hele endte…
Dag 1
Med til bristepunktet fulltanket bil, satte vi i vei som nummer to. Å ligge kloss på hverandre og således stjele motstandernes medvind var forbudt, så vi slapp avgårde med noen minutters avstand på første etappe mot Mysen. Ruten gikk via indre områder av Akershus og Østfold, og man kan muligens si mye pent om både Hvam, Sørumsand og Fetsund, men spesielt enkle å forsere med minimalt drivstoff-forbruk er stedene ikke. I alle fall ikke for Team Bil og Motorbloggen skulle det vise seg. Under denne første etappen visste vi selvfølgelig ikke hvordan vi lå an i forhold til de andre, men vi hadde jo kjørecomputeren som indikator på forbruket, og i ettertid vet vi at da den mest repeterte setningen innad i bilen er «håper de andre bruker like mye som oss», er det en indikator for dårlige nyheter. Vi endte opp med å gi de andre et skikkelig forsprang disse første 10 milene og har i etterpåklokskapens ånd kommet til at vi overtenkte og overkjørte. Hvert enkelt girskift og grad av gasspådrag ble diskutert og det hele endte opp med å bli anstrengt og uten flyt. I tillegg skjedde det noe svært merkverdig da vi kom i mål på første etappe 5 minutter før svenskene som startet foran oss. Dog uten å ha kjørt forbi eller sett dem noe sted langs veien. Vi lurer fortsatt på hvor fort vi egentlig kjørte og hva i all verden vi holdt på med.
Etter en regroup over noe som må være en av de aller beste laksewraps vi noen gang har spist, klarnet hodene på magisk vis opp og ting begynte å klaffe. Denne siste etappen av første dag gikk tilnærmet perfekt og vi halte inn stort på konkurrentene.
Dag 2
Vi i Bil og Motorbloggen har ikke skrevet om bil mer enn et par år, men vi har vokst opp med bil og ikke minst bilblader på hjernen. Da vi i tilfeller som dette får sjansen til å bruke tid utenom selve kjøringen sammen med motorjournalister blant annet fra Teknikens Värld og høre de historiene som gjerne ikke kom på trykk, eller generelt å sitte i et rom å prate bil med 6-7 mann som er nøyaktig like bilgale som oss selv, gir det store opplevelser og ikke minst inspirasjon. Kanskje var det nettopp den inspirasjonen vi dro med ut på dag 2 fra Fiskebäckskil ved Lysekil og mot Gøteborg. Igjen hadde vi skikkelig bra flyt og etter at en av dagens tre etapper var unnagjort, hadde vi halt inn ytterligere på konkurrentene våre. Det å kjøre inn noen som ligger under i forbruk er utrolig vanskelig, selvtilliten var tilbake. Nå hadde vi håp om å blande oss inn i toppen. Kunne vi kjøre om seier?
At svaret på det antakelig var nei, forsto vi få mil inn i dagens andre etappe. Ruten hadde nå flyttet seg fra trange kystveier og inn mot Gøteborgs forsteder. Bykjøring. I utgangspunktet ikke bra, men det er jo likt for alle. Dog forutsatt at man ikke er tettere i pappen enn konkurrentene. Det var vi. Eller for å være nøyaktig: Det var David. I navigasjonen var det lagt til en del via-punkter for å ta oss den rette ruten og ikke bare korteste vei. Disse via-punktene forsvinner da man passerer dem. Av en eller annen grunn skjedde ikke det med dette ene via-punktet utenfor Gøteborg. Det som da skjer er at navigasjonen ber deg snu for å tangere via-punktet på nytt. David, minst 136% fokusert på kjøringen, skjønte ikke at det var dette som skjedde på tross av Vegars iherdige forsøk på å forklare. Dermed snudde han og kjørte tilbake, og så måtte vi snu en gang til. Deretter bestemte David seg, og dette er helt eksepsjonelt idiotisk, for å snu ennå en gang, for siden å kjøre inn i en sidegate, stoppe bilen og prøve å tenke.. De sier menn bare kan gjøre en ting om gangen, din bevisjakt er herved over. Alt dette skjedde samtidig med et voldsomt skybrudd slik at all trafikk nesten stoppet opp noen minutter.
Sånn i ettertid er det hele idiotisk komisk, men om vi ikke tapte løpet her, slettet vi i alle fall alle vinnersjanser. Dessuten var den gode flyten borte. Vi gjorde alt vi kunne resten av dagen, og selv om vi strengt tatt ikke visste hvem som hadde vunnet da det hele skulle oppsummeres på en bensinstasjon utenfor København, skjønte vi jo lunta.
Forbruk forbruk
Mange biler i dag bruker lite drivstoff og det er et yndet samtaleemne. Det kryr av dieselbiler med begrenset motorisering og utrolige forbrukstall. I alle fall om man holder seg til fabrikkens opplysninger basert på EU-normen, eller eiernes egne observasjoner på kjørecomputeren. Da det gjelder førstnevnte, vet vi at disse oppgitte forbrukstallene sjelden er mulig å komme i nærheten av. Hva gjelder eiernes egne observasjoner, er det også visse utfordringer. Her er det to ting å huske på, og som vi har lært mye om ved å delta på Opel Economy Challenge.
For det første er selvfølgelig ikke alltid kjørecomputeren til å stole på. Den viser litt for lite på de fleste biler, ofte rundt 0,2 – 0,3. For det andre, og dette er kanskje mer interessant: Dersom du gjør en egen måling ved å nulle kilometertelleren etter fylling og gjør en utregning etter neste fylling, er det et par faktorer det er viktig å være oppmerksom på. Den ene er at triptelleren ikke nødvendigvis viser riktig. Den andre gjelder fyllingen på bensinstasjonen. For å få en nøyaktig måling, må bilen fylles helt opp i røret begge ganger, og du må vente litt og riste litt på bilen slik at du er helt sikker på at det er nøyaktig like mye drivstoff på tanken ved begge fyllinger. Det kan lett skille en liter fra en fylling til en annen om man ikke er nøye, det gir feil resultat.
Den ruten vi kjørte i Opel Economy Challenge i år, var ekstremt tøff. Betydelig tøffere en normal landeveiskjøring. For å få lavest mulig forbruk må det være skikkelig flyt i kjøringen. Det er det umulig å få til i bykjøring og langs små kystveier. I kombinasjon med stadig press på å holde tiden, ble ikke dette løpet et rekordforsøk med tall godt ned på 0,3. Forbrukstallene vi endte opp med reflekterer i stedet hva man kan forvente å ligge på i daglig kjøring med noe landevei og noe by, og ikke minst uten å tenke for mye på hvordan man kjører. Slik sett er Opel Economy Challenge noe nytt og spennende, fordi den er den eneste «testen» som virkelig har relevans for folk flest i dagliglivet.
Ved målgang ble det hårfint mellom første og andreplass. Danskene endte til slutt med seieren. De brukte 27,39 liter drivstoff fra Gardermoen til København. Imponerende i seg selv, men desto mer med tanke på at det nesten utelukkende ble kjørt på småveier. Svenskene brukte 0,12 liter mer, snakk om tett kamp! Og så var det Team Bil og Motorbloggen da, grundig slått med 1,4 liter (tallet er omregnet slik at forskjell i antall kjørte kilometer er iberegnet). I seg selv ikke så mye, men tap er tap og David har allerede gjort et forsøk på å spise en hatt. Heldigvis uten å lykkes.
Vi gjorde selv noen målinger både før og etter løpet (ikke nødvendigvis helt nøyaktige). David kjørte for eksempel fra Kløfta til Kongsvinger på 0,37, mens Vegar kjørte fra Kjeller, via Bjørkelangen og til Skotterud på 0,39. Dette uten å snik-kjøre voldsomt, hindre annen trafikk og så videre. Vi har faktisk klart å kjøre bilen en strekning på 50km med forbruk på 0,35. Utrolig med tanke på at Astra er en småvoksen stasjonsvogn og ikke spesielt lett. Dermed er det duket for ekstremt lavt forbruk med 1,6 Ecoflex for de som synes det er interessant å se hvor langt ned man kan komme.
I Opel Economy Challenge var det imidlertid andre ting og tøffere forhold som gjaldt. Forbruket endte på 0,44 liter pr mil for Team Bil og Motorbloggen. Vi som opplevde turen selv, ble imponert over dette tallet.
 |
| Det danske vinnerlaget i midten, toerne fra Sverige til venstre samt to eksemplarer lettere skuffede nordmenn til høyre. |
Facebook-konkurranse
Dere har sendt inn svar på Facebook-konkurransen både på vår side og på Opel Norges side. Vi har tatt med alle svarene, og vinneren er Cecilie Hamrell. Hun var den eneste som tippet riktig og får en radiostyrt Opel tilsendt. Det var også en som hadde tippet 0,43 og en på 0,45. Blant disse har vi trukket ut Cato Bjerkvold som vinner. Gratulerer til begge!
Takk til alle som har fulgt Bil og Motorbloggen gjennom Opel Economy Challenge, det var vært flere tusen og vi har satt ny rekord på Facebooksiden vår!
Følg med videre på Bil og Motorbloggen. Det er fortsatt Opel-måned og vi kommer tilbake med full Astra Sports Tourer-test, kjøretips for de som vil spare drivstoff og mer!
