Av David K Andersen
I overfloden av Avensiser, Passater, Golfer, E-klasser, 3- og 5-serier osv, er det noen ganger lett å overse gode alternativer når man kikker på bruktbil. Det kan være lurt å tenke annerledes noen ganger, da får man gjerne mer bil for pengene. Mercedes C-klasse av andre generasjon er kanskje en slik bil.
C-klassens historie startet i realiteten for over 30 år siden. På 70-tallet gjorde BMW små sporty sedaner populært. Mercedes, som den gangen ikke var en direkte BMW-konkurrent slik de er i dag, brydde seg ikke i starten så mye om at det lille München-firmaet solgte stadig mer av «småbilene» sine. Men så kom 3-serien i 75, som erstatning for 02-serien, og da skjønte Mercedes at noe måtte gjøres. På slutten av 1982 kom de med 190. Langt mer sporty enn E-klassen, men likevel et hav bak 3-serien som året etter kom i sin legendariske E30-form. 190en var imidlertid en blanding av tradisjonell Mercedes «over-engineering» og en mer sporty stil som tiltalte mange Europeere. Produskjonen av 190 varte helt til 1993, da den første C-klassen kom. Da hadde man skjønt at å vente i over 10 år før man kom med nye modeller ikke lenger holdt, den neste C-klassen, presentert i 2000, var faktisk mer eller mindre klar allerede i 1995. De neste årene ble brukt til testing og finsliping. Vi burde altså ha med en gjennomtenkt modell å gjøre! Designmessig står bilen seg fint den dag i dag, spesielt i stasjonsvogn. W203 som den heter internt, brakte også med seg kompakt-coupeen CLC og ikke minst coupeen CLK. Sistnevnte er vel uten tvil den som utseendemessig har tålt tidens tann dårligst med sine avrundede og kjedelige 2000-tallslinjer.
Denne C-klassen kom med en vanvittig mengde motorer. Mest vanlig på bensinsiden her i Norge, var fra starten en 2-liter på 129hk (C180) og V6eren på 170hk (C240). Senere kom C180 og C200 Kompressor, som hadde nye 1,8 liters-motorer på 143 og 163hk. Skal man ha bensin og ikke koster på seg V6, anbefales en av disse to. På dieselsiden kom først C200 CDI med 116hk og C220 CDI med 143hk. De ble senere oppgradert til henholdsvis 122 og 150hk. Ellers fikk man V6ere i både bensin og diesel med mye mer effekt, helt opp til C32 AMG med 354hk og ikke minst V8eren C55 AMG med 367hk.
Bilen jeg testet, var en 03 C220 CDI Classic. Det første man blir slått av, er hvor utrolig enkel bilen er inni. Ikke enkel kvalitet eller på andre måter, men enkel og ryddig design og ergonomi. Det er så lite knapper og spaker i denne bilen, at man lett kan tro mye utstyr mangler. Med det gjør det ikke, selv i den enkleste Classic-utgaven finner du klima, kjørecomputer, cruisekontroll, rattstyring av diverse funksjoner osv. Det er nesten litt befriende å sette seg inn i en gammel C-klasse når man har kjørt en ny bil og man kan ikke unngå å lure på hva alle knappene i en gjennomsnittlig ny bil er til, når denne bilen fortsatt har de fleste funksjoner på plass. Sittestillingen er litt merkelig. Setet går ikke riktig lavt nok for alle og rattet kunne hatt et par cm mer å gå på i teleskopfunksjonen, men det rareste er kanskje vinklingen av seteputen som er, eh.., bare rar. Uvant i starten, men etter noen mil venner man seg og jeg er sikker på at du kan ha mange timer bak rattet uten å bli sliten i en W203, som i de fleste andre Mercedeser.
Å kjøre bilen er en merkelig blanding av gammeldags og moderne. Det første jeg la merke til er hvor tung den er på rattet. Er man vant til en moderne bil, gir servoen på denne bilen så lite hjelp at manøvrering i byen eller på en parkeringsplass nesten er slitsomt. Ute på veien forandrer dette seg til et pluss. Styringen har ikke bare brukbar følelse med hjul og underlag, men gir en utrolig stabilitet og ro ved landeveiskjøring. Kjøreegenskapene er gode, dette er en bil med påkostet og avansert hjuloppheng, og den generer bra med veigrep og grei følelse til føreren. Likevel er den ikke på langt nær så sporty å kjøre som en tilsvarende 3-serie. Den føles litt tung og treg i bevegelsene. Fjæringskomforten derimot, er førsteklasses. Jeg kom rett fra en ny mellomklassebil som i og for seg er kjent for bra komfort, men den er ikke engang på samme planet som Mercedesen på veien. Her svelges alt av ujevnheter og problemer den norske stat byr på med sine veier. Den har en typisk «her kommer jeg, og jeg blåser i hva slags vei jeg kjører på»-innstilling.
Samtidig forstår man at ting har skjedd de siste årene når det kommer til motor og automatkasser. 220 CDI-motorene til Mercedes var for 10-12 år siden kanskje det beste man kunne kjøre av oljebrennere. I dag merkes mest vibrasjoner, støy og knattring. Men den drar bra, det skal den ha. Akkurat det gode draget ødelegger imidlertid girkassen på null komma niks. Den girer helt umerkelig og er en fryd i daglig kjøring, men når du skal dra på, feks kjøre forbi, jobber den mot deg og lar ikke bilen skyte fart ved å utnytte dreiemomentet i motoren. Kassen er adaptiv og skal tilpasse kjørestilen din, du har også mulighet til å gire de 5 girene manuelt. Bilen henger også etter vanlige nye biler når det gjelder dekk- og vindstøy. Forbruket lå på 0,58, og det må sies å være bra for en 10 år gammel bil med gammeldags automat og relativt stor motor.
For meg er det et eller annet som mangler for at denne bilen skal være en fulltreffer. Kanskje er det den rare sittestillingen, kanskje den tunge styring, trege girkassen, eller det noe høye støynivået. Helst er det en kombinasjon. På plussiden tiltales man lett av den svært avslappende atmosfæren inne i bilen, og som en pendlerbil, helst med V6 bensin, tiltaler C-klassen meg.
Du får C-klasser med dette karosseriet fra 60 000 og oppover. Jeg anbefaler følgende tre alternativer om du kikker på en slik bil:
1. Et så rimelig så mulig eksemplar med dieselmotor og 2-250 tusen km på telleren. Den vil, selv om den har gått mye, ikke falle så mye i pris så sant du holder den i orden. Mye bil for pengene.
2. En pensjonistkjørt C240 V6 bensin med lite km for rundt 100 000. Meget bra cruisebil.
3. En 05 modell diesel med mye utstyr og rundt 150 tusen på telleren til 130-50 tusen kroner.
Hva skal man så se etter av feil og mangler?
1. Rust rust rust. Disse Mercedesene ruster som bare det. Mange er eid av voksne personer og er godt vedlikeholdt og rustfrie, men vær oppmerksom. Bilen jeg prøvde hadde opprustet bakluke blant annet. Skal være bedre etter 2002.
2. Elektronikkfeil. Mye ny teknologi medførte en del problemer med elektronikken. Det meste skal være tatt på garanti, men alt skal fungere som det skal.
3. Automatkassen. Denne må på et eller annet tidspunkt overhales. Det er ekstremt dyrt. Sjekk at den gjør nøyaktig som den skal når du prøver bilen.
4. Forstilling. De første par årene ble forstillingene fort slitt. Skal være bedre etter 2002. Sjekk at det ikke skrangler og slår på dårlig vei.
5. Sliter mye på bremser og dekk. En stor fordel om tidligere eier har skiftet klosser og skiver nylig, samt at dekkene ikke er skjevt slitt.
