Av David K Andersen
Dette er en av de mest overraskende bilene jeg har kjørt. Det har blitt skrevet og sagt mye bra om denne bilen, men det er vanskelig å forstå hvor bra den er før du sitter der og trykker på startknappen. Da skjønner du tegninga med en gang, for bare måten motoren går på, gir en sterk forsmak på det du får bekreftet etter få kilometer: Dette er en ren sportsbil. Glem Toyota Celica, Mazda MX-5 eller til og med BMW med stor motor, de er ikke i samme liga.
Bakgrunn og teknikk.
Toyotas sportsbiltradisjoner går tilbake til 60-tallet med 2000GT. Etter det har det vært Celica, Supra og MR2 som har representert det sportige. De siste årene har alle pengene gått med til hybrider og bevaring av ryktet som produsent av verdens mest driftsikre biler, så når det endelig kommer en sportsbil igjen, er entusiasmen stor. Navnet spiller tilbake til AE86 fra 80-tallet, eller Corolla Levin og Sprinter Trueno som de egentlig het. Små, bakhjulsdrevne, sportige kombikupeer som i dag har heltestatus, blant annet siden de var viktige modeller i drifting-sportens gjennombrudd for rundt 10 år siden. Men GT86 er ikke bare Toyota, det er også en Subaru, og om du heller vil ha Subaru på panseret, kan du velge BRZ. De er like. Motoren stammer da også fra Subaru og er en 2-liter på 200hk med et dreiemoment på 205nm. Den er montert svært lavt i karosseriet, og driver bakhjulene gjennom en 6-trinns Aisin kasse. Hjulopphenget foran er McPherson og bak sitter det på ekte sportsvognsvis, doble triangellenker.
Interiør og praktisk bruk.
I en sportsbil er det en ting som er viktigere enn noe annet når det gjelder interiøret, det er sittestillingen. Og den er riktig i GT86, altså, du sitter lavt, og du sitter i og ikke på bilen. Det er en forutsetning i en sportsbil. Ikke fordi det er kulere eller mer komfortabelt, men fordi sittestillingen må være slik for at kjørefølelsen skal formidles på best mulig måte. Jeg kunne kanskje ha ønsket at det var mulig å senke setet ennå en cm og dra rattet ennå litt nærmere, men det er flisespikkeri som kunne gjort langturen noe mer komfortabel. Ved aktiv kjøring sitter du perfekt. Hva følelse, design og materialvalg gjelder, minner ikke denne bilen om hverken Toyota eller Subaru inni. Det er noe annet, og bilen kunne like gjerne vært et eget merke. Kvalitetsfølelsen er solid, men enkel. Ergonomisk, fungerer de viktigste tingene optimalt. Jeg liker den store turtelleren midt på, og spesielt at du har et digitalt speedometer i den. Det gjør det konvensjonelle speedometeret til venstre overflødig. Dette er som en motorsykkel, kompakt og lettlest. Alle andre brytere er som du forventer og er intuitive å bruke. Multiskjermen med touch-fuksjon er også enkel å bruke (den styrer stereo og navigasjon), og kjennes igjen fra andre Toyota-modeller, men den føles gammeldags og ettermarkedsaktig ut. Et I-drive system ala BMW, hadde vært bedre. Med det spiller ingen rolle, for det er ikke slike ting denne bilen handler om. Praktisk sett er det greit, men ikke mer. Den har et smart rom mellom setene, med en koppholder-dings som kan flyttes eller tas vekk. Forsetene gir perfekt støtte til aktiv kjøring, men er langt unna perfekte etter 20 mil. Baksetet er knøttlite og har plass til to barn. Bagasjerommet er heller ikke stort, og skal to på langtur med denne bilen, kommer nok også baksetet til å bli brukt til bagasje. Alt i alt, er det som det skal være i en sportsbil. Enkelt og rett frem, uten unødvendige og kompliserte finesser.
Motor og drivverk.
For en sportsbil på 1300kg, er ikke 200hk særlig imponerende. Ikke heller er 205nm mye å skryte av i disse turbotider. Men det er på papiret. I virkeligheten, er denne bokserfireren perfekt for bilen, og en virkelig juvel. Allerede på tomgang hører du at dette er en kraftig trimmet motor. På tross av et beskjedent dreiemoment, drar motoren meget bra allerede fra lavt turtall, og du trenger ikke gire ned fra 6. gir for å gjøre en forbikjøring. Men du kommer til å gjøre det allikevel. Bilen er nemlig meget frisk ettersom turtallet øker. Dessuten er motorlyden fantastisk med sitt kraftige innsugsbrøl. Det virkelig sensasjonelle under punktet motor og drivverk, er imidlertid gassresponsen og girkassen. Nå er jeg dieselkritiker og bensinentusiast på min hals, så er du en i gjengen som tror at BMW 520d, Passat TDI eller Focus TDCi har dieselmotorer som har god respons og kjørbarhet, anbefaler jeg på det sterkeste en prøvetur i denne bilen. Etter å ha blitt søvndysset og lurt trill rundt av dieselmotorens dreiemoment i årevis, er det lett å glemme hvor bra en motor kan være. Girkassen er lettsjaltet og presis med veldig korte slag, men har også det lille motstreberske i seg, som gjør at du bokstavelig talt kjenner tannhjulene falle på plass når du girer. Det er ekstremt tilfredsstillende å putte nye gir ut av svinger når shiftlightet lyser på denne bilen. Pedalenes plassering er også perfekt, slik at man kan blippe gassen med hælen på høyrebenet samtidig som man bremser og girer ned inn mot svingen.
Kjøreegenskaper og fjæringskomfort.
GT86s svakeste punkt er fjæringskomforten. Den er faktisk så stiv, at jeg er usikker på om den vil være mulig å leve med i lengden hvis man har mange dårlige veier rundt seg. Den bånner ikke, eller slår hardt, men den er voldsomt stiv og bilen er litt «busy» når veien har små humper som andre biler ikke lar deg merke. Sportsbiler som Lotus og Porsche klarer å gi grei fjæringskomfort uten at det går utover kjøreegenskapene, og det syns jeg kanskje GT86 også burde ha gjort. Kjøreegenskapene derimot, er helt suverene. Det lave tyngdepunktet og den fine balansen er utnyttet til fulle i et sinnsykt chassis. En ting er at bilen ligger helt rått bra på veien, kronen på verket er måten den formidler kjørefølelsen på. Du kan plassere og justere svingen din ned i minste detalj, og den inngir full tillit i alle situasjoner, slik at du lett kan runde svinger helt på grensen av veigrepet uten å være nervøs for overraskelser. Styringen er så presis en styring kan være, men den mangler dessverre litt følelse. Antakelig fordi den er elektrisk (hvorfor Toyota? Hvorfor?). Den har imidlertid fin vekting og det du mister i styrefølelse får du igjen gjennom rygg og bak. Denne bilen har så rask styring og så kontant og bestemt chassis at du kan kaste den ut i sladd på tørr asfalt i høy hastighet uten å være redd for hvordan det kommer til å gå. Jeg følte faktisk at bilen var lettere å sladde med på asfalt enn min BMW er å sladde med på vinterføre. Det finnes biler med bedre styring, bedre avstemt chassis osv, men til denne prisen, eksisterer ikke konkurrenter. Helt værst!
 |
| Girkassen er en drøm |
 |
| Gode seter som ikke bare gir fin støtte, men formidler fint hva som skjer mellom asfalt og gummi. |
Dommen
Dette er en hardcore sportsbil på alle måter. Den er ikke praktisk nok til å konkurrere med en hot BMW 1-serie, Audi TT, Impreza WRX eller Focus ST, tenker du kanskje. Da har du misset poenget, for GT86 konkurrerer ikke mot slike biler. Dette er en bil i klasse med Lotus og Porsche. I det selskapet, er den en vinner både på driftsikkerhet, pris, annenhåndsverdi og praktisk bruk. Til 470 000 kroner ferdig på veien, er dette ikke noe annet enn et kupp. Blås i om du har planer om å kjøpe eller ikke, reis til Toyota og prøvekjør. Det vil endre måten du tenker bil på!
