Av Vegar Bjørge
En gang for mange år siden var jeg ungdom, nå er jeg litt eldre. Min tid som ungdom inneholdt en veldig stor del biler og slik har det bare fortsatt. Biler har alltid vært viktig, og jeg husker jeg ofte var nede hos de forskjellige bilforhandlerne og sjekket inn det de hadde å tilby. Mange selgere ristet litt på hodet av tomsingen som kom på sykkel for å se på brukt Saab 900, Opel Rekord Berlina eller Ford Granada med terninger. Nå har jeg ikke vært særlig begeistret for bygdetrim ala terninger, men det fortalte nå litt om eieren.
 |
| Ford Taunus til salgs på finn.no for 35000 kroner. Nydelig ungdomsbil! |
En dag kom det en bilbutikk til min hjemby Kongsvinger, som var litt annerledes enn alle andre. Autoutstyr mener jeg at den het, og den plasserte seg i et lokale hvor Lada-forhandleren holdt til. Så i ene enden av bygget fikk man kjøpt rusisk stål, mens i andre enden var det trimma råskinn fra AMG og Schnitzer. Jeg husker at innehaveren kjørte rundt i en mektig imponerende Mercedes 190 E AMG. Autoutstyr er ikke lenger, men Lada-forhandleren har fortsatt samme lokaler, men nå byttet ut inventaret til fransk mote. Tidene forandrer seg. Autoutstyr var uansett for meg høydepunktet på uka. Jeg var nemlig der minst en gang i uka. Gleden var da stor da min far skulle ut å prøve bil, og han svingte mot Autoutstyr sine lokaler. Der sto det nemlig demo av både en rå Mercedes, en blank sort BMW og en fullstylet Opel Ascona fra Irmscher. 20 minutter senere hadde min far fått nøklene og vi satt i en Lada Samara. Snakk om nedtur!
Det ble heldigvis ingen Lada på pappa, men etterhvert kjøpte han en Opel Rekord 2,0 S Berlina med det meste av utstyr. Blå metalikk farge som skinte om kapp med pappa og sola. Nydelig var den men typisk gubbebil. Beige velourintriør og Berlina Hjulkapsler. Noe bedre enn standarden, men langt fra naboens BMW 323i med rekke sekser, senkesett, 15″ felger og effektanlegg. Var ikke helt det samme. Samme mann, altså min far, hadde nemlig noen år tidligere kjøpt BMW 1602. Til mammas store skrekk og min store glede. Jeg måtte selvfølgelig lære å kjøre i, ja du gjettet riktig, Opel Rekord. Jeg er glad det ikke ble Samara, for i mine værste mareritt er det nemlig det pappa velger der utenfor Autoutstyr en solskinnsdag i juni 1986. Heldigvis bare et mareritt.
Det fantes ikke mange unggutter som stylet opp Lada Samara da jeg fikk lappen. Det var noen som satte felger på sin fars Rekord, kastet ut veloursetene og satte inn bøtteseter fra Recaro. Med vingen montert på bakluka og leppa i fronten, hadde også noen av disse gutta dama frivillig sittende ved siden av. Gubbebilen kunne bli damemagnet. Godt ikke pappa kjøpte Lada Samara. Det som likevel var mest vanlig for oss gutta var å kjøpe en Ascona eller Manta. I hvertfall de som ville ha Opel, og det var faktisk ganske mange når jeg vokste opp. De som valgte konkurrenten, kjøpte seg Escort eller Taunus, og noen hadde Granada med terninger. Det var selvføglelig en del som kjørte traktor også. Volvo 142 eller 240 var ihvertfall bøndenes favorittbiler. Slik så vi på det, vi fra Kongsvinger. De tøffeste var uten tvil de som kom i BMW 3-serie. De bilene var alltid fulle av damer, og de som ikke tror BMW noen gang har lagd 7-seter, må tro om igjen. Det fantes også en Mercedes 190 E 2,3-16 på Kongsvinger, men det var så fjernt fra virkeligheten, at jeg ikke vet om det var en våt drøm eller virkelighet den dag i dag.
 |
| Opel Ascona til 100 000 kroner. Nydelig ungdomsbil! |
Musikkanleggene fortalte også hva du kjørte. Mens BMW-føreren koste seg med anlegg fra Kenwodd eller Clarion kom Ford- og Opel-førerne i dunkelyd fra Sony eller Pioneer. De som måtte kjøre gubbebil hadde slepebrøleren mellom nakkeputene bak, for stereoanlegg var ikke gubben interesert i . De hadde veldig sjelden med seg noen damer.
Det som slår en 40-åring er, hvor ble det av ungdomsbilskulturen? Er det fortsatt noen typiske ungdomsbiler? Selvfølgelig, men de er ikke så ulike gubbebiler. Før kunne man se stor forskjell på dette, men når gubben i dag skal kjøpe seg bil, velger han felgepakke, sportsunderstell og sportsintriør. Det er først når man kommer bak man kan se om det er en ungdomsbil. Vingen. Den er tilbake. Musikkanleggene er like brutale i gubbebilen som i ungdomsbilen, forskjellen er dunkelyden. Gubbebilen er i mange tilfeller tøffere enn den 10 år gamle ungdomsbilen. Men mine barn synes ikke det. Mine gutter drømmer japanske drømmer. Nissan Skyline, Toyota Supra, Subaru Impreza STi og Mitsubishi Lancer Evo. Med vinge. Ford, Ford og atter Ford. Det hender nemlig de har gode drømmer også. Men det skal være vingebil.
Før kunne både far og sønn kjøre like bilmodeller. Slik er det ikke lenger. Før kunne far og sønn ha samme bil, bare man hadde garasje, noen medgjørlige kamerater og teip til å klistre på spoileren. Før het det spoiler, nå er det vinge. Før drømte vi om Mercedes 190 E 2,3-16, nå vet de ikke hva slags bil det er en gang. Før kunne vi høre hvem som kom før vi så de, nå er det umulig å komme før man blir sett. Alle biler låter likt, og i en nær fremtid låter vi ikke i hele tatt når vi kommer. Før var ungdomsbilen tøffere enn gubbebilen. Slik er det ikke lenger.
