Hjem BMB-BLOGGEN Sportspakke – nei takk

Sportspakke – nei takk

Av David K Andersen

1984-1987 BMW M535i

Det aller mest idiotiske folk bruker penger på i dag er å kjøpe SUV. Det nest mest idiotiske er å kjøpe sportspakke, sportsunderstell, sportsinteriør osv.

1980 BMW M535i

Uten at jeg kan dokumentere det, er jeg ganske sikker på at det var BMW som var først ute med å tilby en sportspakke mot ekstra betaling ved kjøp av ny bil. Den de fleste av oss kjenner til, er den på det øverste bildet, fra midten av 80-tallet. Den første var imidlertid fra 1980 og bygd på E12 karosseriet. Den gang var nok endringene når man kjøpte M-pakke mer omfattende enn de er i dag, man fikk blant annet med en forsterket ZF-girkasse og en skikkelig LSD mellom bakhjulene.

Da BMW og noen andre, på 80-tallet, begynte å lage personbiler med nesten sportsbils-aktige kjøreferdigheter og fartsressurser ble motorjournalister og andre bilinteresserte helt på tuppa og siden det har spørsmålet om hvor sportslig en bil er, nesten blitt det viktigste ved hele bilen. Det er i seg selv veldig bra, jeg liker biler som er kule å kjøre. Problemet er at dette med sportslighet de siste årene har antatt en litt feil retning. Sportsunderstell og sportsinteriør er nå så på moten at alle skal ha det. Faktisk er vi nå så opptatt av at bilen vi kjøper skal være sportslig, at vi ikke lenger legger merke til hva vi får for pengene. Så lenge bilen har senket fjæring, store hjul, litt ekstra plast nede ved bakken foran og bak og sportsseter med tilhørende ratt og girkule i skinn, er alt i orden.

For bilprodusentene er dette gull verdt. Du må betale ekstra for sportspakkene dine. Ganske mye ekstra som regel. Og det tjener produsenten på. For hvor mye ekstra koster det å lage en kortere fjær, en hardere foring eller mer sidestøtte på et sete?

En av de største, hvis ikke den største utfordringen for en bilprodusent har alltid vært å få til en fjæring på bilen som gir både god komfort og gode kjøreegenskaper. Disse to momentene står i sterk motsetning til hverandre og det å få til en kombinasjon av de to har ikke alltid vært så lett. Amerikanerne befant seg før gjerne på komfort-siden med biler så myke at man ble sjøsyk av tanken på en sving. I den andre enden kunne man for eksempel finne italienske sportsbiler med så stiv fjæring at bilen, som i utgangspunktet ikke akkurat var best sammensatt, ristet fra hverandre etter en tur på grusvei. Utviklingen har imidlertid gått fremover og i dag har vi biler som både svelger ujevnheter og hullete veier samtidig som de ligger fint på veien når det går fort i svingene.

Rover 75 med enestående komfort, floppet fordi den ikke var «sporty»

Dog gjelder det kun så lenge du ikke har sportsunderstell. For da kan du glemme komforten. Og kjøregenskapene også, så lenge du ikke kjører på bane. De fleste av oss tror nemlig at hvis en bil er stiv, så ligger den godt på veien. Hvis den ligger flatt gjennom svingen og ikke krenger, så har den gode og sportige kjøreegenskaper. Det er tullball alt sammen. At et billig sportsunderstell med stive fjærer og fra fabrikken dårlige dempere ødelegger komforten fullstendig er ille nok. Problemet er at du mister veigrep også, for eksempel på norske telehiv-veier hvor den stive fjæringen ikke klarer å holde hjulene skikkelig plantet i asfalten.

For ytterligere å forverre situasjonen sitter det nå sportsunderstell originalmontert på de fleste biler som er «miljøvennlige». Står det for eksempel Bluemotion, Blue Efficiency, Bluetec eller hva nå alt heter på bakluka, så sitter det som regel også sportsunderstell på bilen. At den er lavere og stivere gjør at man kan file av litt på forbruk og co2-utslipp.

VW Polo BlueMotion

Men det er ikke det av vi må sitte å riste på flesket på dårlige veier med nye fine biler som er det største problemet. Jeg er nemlig ganske sikker på at fordi bilprodusentene vet at så lenge bilen er stiv, så tror kjøperne at bilen er sporty og derfor kjøper de den. Det gjør at de slutter å strebe etter en god kombinasjon av sport og komfort. Resultatet finnes i bilbutikkene nå. Er du for eksempel vant til å kjøre Peugeot 307 eller kanskje en gammel 406, og du tar deg en tur på dårlig vei med en ny 508, eller 5008 for den saks skyld, vil du ikke tro hvor stumpete, humpete og skranglende bilen er. Peugeot som har vært verdensmestere i å bygge superkomfortable biler med topp kjøreegenskaper har bommet helt. For ikke så lenge siden var jeg så (u)heldig at jeg fikk kjøre en ny Mercedes ML350 noen dager. For meg var det sjokkerende å finne at den hadde betydelig dårligere fjæringskomfort enn min 15 år gamle BMW 5-serie.

Peugeot 508 – ut med komfort, inn med stomperud på heia

I Norge, Sverige og Storbritannia er veiene relativt like. Altså ganske dårlige. Norske bilblader har vi nevnt før, så hvis du dropper de og heller leser en biltest i et seriøst svensk eller britisk blad, vil du garantert se at de nesten utelukkende anbefaler å avstå fra sportspakker. Ikke bare er bilene håpløst humpete på dårlig vei, kjøreopplevelsen er faktisk mindre sportslig med sportsunderstell.

De som bare vil ha komfort har fortsatt mye å velge i. For eksempel Volvo V70 eller Toyota Avensis. For dem som har lett for å sovne av kjedelige biler finnes det også gode valg. For eksempel Mercedes, Ford, Opel eller BMW. Vel og merke uten sportspakke!