Av David K Andersen
 |
| Foto: WorldRX |
Det er ikke helt offisielt ennå men det er likevel klart: Petter Solberg er verdensmester i Rallycross. Om Petter får 0 poeng i de to resterende rundene og Heikkinen vinner begge, havner de på samme poengsum. Det er i seg selv høyst usannsynlig, men Petter vil fortsatt vinne fordi han totalt sett har flere seiere. Så er det også slik at om Petter har brukt opp sine tilgjengelige motorbytter, vil han få minuspoeng om han bytter en gang til. Om det skulle bli behov for motorbytte, kan han selvfølgelig la være å bytte motor. Han er verdensmester og ferdig med det.
De store overskriftene i dag og i morgen handler om VM-tittelen og ikke minst det faktum at Petter Solberg er den første personen som vinner VM i to ulike FIA-verdensmesterskap. En utrolig prestasjon, men jeg vil heller snakke litt om veien til denne dagen.
VM-seieren i 2003 var stor. Vi som er die-hard rallyfans måtte klype oss i armen og dobbeltsjekke om det virkelig var sant. Vi kløyp oss i armen og gjorde det samme tilbake i 1998-99 da han først kom inn i VM-sirkuset med Ford. Juha Kankkunen, Carlos Sainz, Tommi Mäkinen, Colin McRae – i det hele tatt å få se en nordmann konkurrere mot disse gutta var magisk. Jeg sugde opp alt stoff jeg kunne, husker jeg tapet små segmenter på VHS fra sportsnyheter i inn og utland hvor Petter var nevnt. Den første tiden i Subaru var vanskelig, men det tok ikke lang tid før det løsnet, den første seieren kom i RAC i 2002. Og så rett til VM-tittel i 2003. Hele Norge var plutselig rallyfans og alle fulgte med. En fantastisk tid som gjorde utrolige ting for både for motorsport og bilinteresse her i landet.
Så skjedde Citroen og Sebastien Loeb. Tidenes råeste kombinasjon i motorsport. Citroen kjørte med voldsomme budsjetter og Loebs talent og kanskje ennå mer hans evne til å ikke gjøre feil, ble en nærmest umulig kombinasjon å slå. Et par tre år senere begynte Subaru også virkelig å miste konkurransedyktigheten. Petters siste seier i WRC kom i Wales i 2005.
Fra siste halvdel av 00-talet og nesten frem til i dag har kommentarfelter og debattforum flommet over av Petter-stoff. Han er ikke god nok lenger, han har mistet grepet, vinnerteften og så videre og så videre. Vi som virkelig fulgte med på rallysporten visste at sannheten alltid har vært en annen. For det første er Petter den eneste som har kjørt mot Loeb og vunnet, det gjorde han i 2003. Og han tok sølv i VM i 2004 og 2005 og da Subaru ga seg i 2008, startet han sitt eget privat-team. Med det tok han to femteplasser og en tredjeplass i VM totalt i årene 2009-2011. Det er helt eksepsjonelt i konkurransen mot fabrikksteam med budsjetter på opp mot en milliard kroner i året.
«The hardest working man in showbiz» er det et uttrykk som heter. For Petter Solberg kan du bytte ut showbiz med motorsport. Joda, det er mange som jobber hardt i internasjonal motorsport. Men, med fare for å erte på meg en og annen som vet bedre, tør jeg påstå at få, om noen, har lagt ned like mye i motorsportsatsingen som Petter. Og siden 2009 har han gjort det «alene». Han har gått i kamp mot bilfabrikkene på egenhånd, fra en gård i skogen rett over svenskegrensa. Og så har han vunnet. Endelig, og etter å ha jobbet døgnet rundt i 11 år for å gjenta totalseieren, har han vunnet igjen.
Talentet, arbeidet, investeringen, medhjelperne, sponsorer, opp og nedturer. Mannen som aldri en gang vurderte å gi opp. For en historie. Petter Solberg, du er som Colin Clark og mange andre sier i dag – en legende. Gratulerer med tidenes mest fortjente VM-tittel!
