Av Vegar Bjørge
Jeg er ingen stor fan av kassebiler. De er store, tunge og upraktiske til det meste. Unntaket er når man trenger mye plass. Da er de praktiske. Det var derfor ganske rart å merke at jeg hadde store forventninger til nye Mercedes V-klasse. Min lokale Mercedes-forhandler har en slik inne som demobil og jeg var lovet en testtur. Før testturen var brosjyre innhentet og studert uten å gjøre meg veldig klok. Det er greit å vite hva slags bil man skal teste. Nå forventer jeg kanskje for mye av en brosjyre, og Mercedes er ikke annerledes enn andre. For mye skryt og for lite fakta. Jeg ville finne ut hvorfor jeg skal legge nesten 100 000 kroner ekstra i en V-Klasse fremfor å kjøre Vito. Brosjyren ga ikke svar på det, men kanskje testturen kunne hjelpe meg.
Mercedes er nøye med å poengtere at dette ikke er en Vito. Vito er for næringsdrivende, mens V-Klasse skal appellere til familier med behov for persontransport med høy komfort. De bør det være mange av. Testbilen var en lang utgave med 7-seter. V-Klasse kan du også få med 6, 7 og 8 seter med kort, lang eller ekstra lang karosseri. Denne lange virker passelige og man får da god bagasjeplass bak 3. seterad.
Motorutvalget er den kjente 2,1 liters dieselmaskinen til Mercedes som har vært en av de aller beste på markedet i mange år. Dette er en motor som har vunnet mange priser. Selvfølgelig har den gjennomgått oppgraderinger fortløpende, og nå klarer den de strenge Euro 6 kravene. I V-Klasse finnes det da 3 versjoner av denne motoren. V200 CDI har 136 hk og 330 nm, V220 CDI har 163 hk og 380nm mens V250 CDI har 190 hk og 440 nm. Den sistnevnte har også ekstra 14 hk og 40 nm som aktiveres i Agility Select-modusene «C», «S» og «M». Du får da en kortvarig økning av effekten når det er behov for det. Alle motorer er koblet til en 7-trinns automatisk girkasse som gjør jobben meget bra.
Bak rattet er det lett å trives og jeg finner en perfekt sittestilling. Stolen er mer stressless enn bilsete og slik er det videre bakover på alle sitteplasser. Altså ikke helt Touran/Zafira. Selv om jeg fortsatt har en busslignende følelse, er dette en personbil. Rattet er ganske lite i en slik type bil, og assosiasjoner til buss forsvinner fort. Mercedes har valgt å ha rattgir på sin automatkasse, og dette er litt uvant i starten. Hendelen sitter nemlig der alle andre biler har vinduspusserhendelen. Man må konsentrere seg i starten for ikke å ta feil. På venstre side av rattet sitter hendler for vinduspusser, blinklys og cruicecontrol. Det tar ikke så lang tid før man har vendt seg til oppsett av knapper og hendler, og de er enkle å nå og lette å forstå.
Ute på veien er ikke dette en sportsbil, men det regner jeg med at du har forstått. I Comfort-modus krenger bilen lett og det kan kanskje være en tanke å stille inn på sportsmodus om du skal kjøre på svingete veier. Bilen går også å bestille med sportsunderstell som er 15 mm senket, men det er vel det dummeste tilleggsutstyret på en slik type bil. Komforten er høy og kraften i dieselmaskinen er akkurat passe. Her blir man oppfordret til en rolig kjørestil uten stress og mas. Automaten jobber silkemykt. Dette kan Mercedes og denne kassen er en av de beste jeg har prøvd. Om man bytter til sportmodus, merker man raskere girskift og at hvert gir holdes noe lenger. For komforten skyld lar jeg den stå i Comfort-modus. Styringen er presis og det er ikke mye forsinkelser når man lar det gå litt unna. Støy er fraværende og her kan du prate med de som sitter på 3. seterad uten å rope. Belysning rundt dashbordet og sidepaneler gir en eksklusiv look i mørket og det blir ikke for mye bling bling…. Dette er noe annet enn 80-tallets amerikanske Vans.
Bakhjulsdrift og lett rompe er ikke alltid bra, og på glatte vinterveier var jeg spent på hvordan den ville oppføre seg. V-klasse er snill mot fører og lar deg ikke sladde det minste om du da ikke vil. Med antispinn og alle andre hjelpemidler tilgjengelig så retter den seg opp ved minste antydning til hjulspinn. Slå av hjelpemidlene og det blir litt mer spennende. Med en slik type bil er du likevel ikke veldig opptatt av burning og breisladd….
Denne kassa kan i stedet være drabil for det du måtte ønske å ha av sysler i helgene. Tilhengervekt på opptil 2500 kg kan benyttes. Det holder til en feit campingvogn eller enda feitere hobbybil. Egenvekta på 2075 kg inkludert fører merkes ikke og V-Klasse er overraskende smidig å kjøre. Smidig blir det også på kvelden når man får merke hvor effektivt det automatiske ledlys-systemet er. Her er også Mercedes på topp og det er sjelden jeg opplever et så godt system som i V-klasse. Den blender av i god tid før man møter bil eller kommer til gatelys. Lysene er i tillegg av høy standard og lyser langt og bredt. Det hvite ledlyset gir også riktig gjengivelse av landskapet og man oppdager farer i god tid.
Dette er altså en glimrende bil med mange plusser, og jeg begynner å tvile på at jeg finner noe som jeg kan sette fingeren på. Med en gang jeg hentet bilen ble jeg forskrekket over prisen. Nå synes jeg bilen rettferdiggjør prisen. 860 000 kroner som denne koster er mye penger, men for en bil dette likevel er. Konkurransen kommer spesielt fra Volkswagen med sin Multivan, og den er ikke billigere. Jeg har ikke kjørt denne, men den må absolutt overraske skal den være like god som V-Klassen. Startprisen på 649 900 kroner er ikke et funn, men du får mye bil for pengene. Du får ikke mange SUVer for disse pengene, ihvertfall ikke om du skal ha premium. Om det er verdt å legge på noen lapper for ekstrautstyr får være opp til hver enkelt.
Ingen minuser enda? Drivstofforbruket er noe over 0,8 liter pr mil på min testtur uten at jeg anstrenger meg for å kjøre billig. Selgeren hos Kongsvinger Bilsenter beviser at det går å komme ned på 0,64 på mila på langkjøring. Det er imponerende for en så stor bil. Verditapet tar kanskje av for disse bilene? Dette er attraktive bruktbiler og om man holder de i god stand så får man bra igjen den dagen man skal bytte. Likevel er det snakk om verditap i 100 000 kroners klassen det første året.
Jeg sitter en stund bakerst i bilen og prøver å lage en konklusjon. Det er lett å se fordelene med denne type bil og jeg har allerede begynt å regne på om jeg kan få råd til en…. Finner fort ut at det fortsatt får bli gammelt brukt hos meg. Svakhetene ved en slik bil er knyttet til størrelsen, men den er enklere å kjøre enn de fleste tror. Man venner seg også fort til de ekstra cm her og der. Likevel er den ingen drøm i trange parkeringshus, men den er ikke verre enn store SUVer. Bakhjulsdriften ble heller ikke noe problem på glatt vinterføre. For de som likevel har en ekstra bratt bakke opp til hytta blir den å få med 4-hjulsdrift fra våren. For de som har asfalt frem til hytta kan man bestille sportsunderstell å sette på noen feite 22″ felger. For meg er denne bilen akkurat passe perfekt og jeg er litt forundret over at denne bilen er månedens innertier!
