Test: Volvo V60 D5 Plug-In Hybrid

Av David K Andersen



Foto: David K Andersen

En premium stasjonsvogn med firehjulsdrift, 231 hk og 620 Nm som gjør 0-100 på 6,9 sekunder og har et forbruk på 0,18 liter pr mil til 500 000 kroner? Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men det er ikke mange år siden jeg hadde fått latterkrampe om jeg hadde hørt noe sånt. Nå er det imidlertid en realitet, spesifikasjonene tilhører Volvo V60 D5 Plug-In Hybrid. Vi har testet.

Norgesbil
For drøyt to år siden presenterte Volvo sin V60 som ladehybrid. Den het D6 Plug-In Hybrid og hadde den velkjente dieselfemmeren på 215 hk pluss en el-motor på 68 hk. 0-100 gikk på 6,1 sekunder og jeg husker godt det engelske bladet Autocar var i ekstase etter første prøvekjøring. Det skal litt til.

Tross lavt utslipp ble D6 i dyreste laget – her var det mye hestekrefter og avgiftene ble høye. Dermed gikk den norske importøren til Volvo og spurte om de kunne lage en motorsvakere versjon. Det kunne de, og vips, her er D5 Plug-In Hybrid. Med litt sponsing fra Volvo starter den på rett over halvmillionen. Dieselmotoren er på 163 hk og elmotoren den samme; 68 hk.

Foto: David K Andersen

Elektrisk bakhjulsdrift
Teknisk sett er V60 hybrid ganske lik en vanlig forhjulsdreven versjon. Dieselmotoren trekker i front via en 6-trinnsautomat, mens elmotoren er koblet til bakhjulene. Batteriene er plassert under bagasjerommet, elektronikk sørger for samkjøringen av det hele.

Forbruket på 0,18 l/mil og utslippet på 48 g/km (EU-syklus) baseres på at batteriet er fulladet. Da skal bilen gå inn til 5 mil på bare strøm.

Foto: David K Andersen

Stille stille
Etter å ha rullet ut av Bilias lokaler på Fornebu, nullstiller jeg kjørecomputeren og registrerer at batteriet er fulladet. Så ruller jeg videre ut i trafikken. Jeg sier «ruller», det føles ikke som «kjører» er det rette ordet – det er jo helt stille!

Jeg har testet både elbiler og pluginhybrider tidligere, men jeg merker det er en stund siden sist. Stillheten er virkelig noe man setter pris på. Spesielt i bytrafikken der det er mer enn nok støy fra før. Og selv om jeg ikke kan sies å være den mest miljøbevisste personen i kongeriket, gir det faktisk litt godfølelse å vite at jeg de neste 15 minuttene, på vei gjennom Oslo til kontoret mitt, ikke kommer til å slippe ut så mye som et milligram ulumskheter.

Foto: David K Andersen

Design-Volvoen
Vel fremme på parkeringsplassen utenfor kontoret, tar jeg noen runder rundt bilen før jeg går inn. Dette ser bra ut. For modellåret 2014 fikk V60 en facelift hvor blant annet alt foran frontruten er nytt. Det gjør seg, panseret har en tydeligere og mer muskuløs utforming, den fikk helt nye lys og den nye grillen gjør underverker. V60 har vært på markedet siden 2010 og har et uvanlig sportslig og dynamisk design – med faceliften på toppen, kunne det like gjerne vært en helt ny bil.

Om jeg sammenlikner mer V60 T5 som vi testet for noen måneder siden, virker hybriden noe høyere da jeg ser på den fra utsiden. På papiret er de imidlertid like, men T5en hadde sportschassis som senket den litt. Hybriden ser på en måte ut som om den har firehjulsdrift (som den selvfølgelig har).

Foto: David K Andersen

Enklere utstyrt
De fleste biler vi har på test her på bloggen, er spekket med alt man kan få av ekstrautstyr. Da jeg kjører dem, tenker jeg ofte at om jeg skulle kjøpt bilen selv, ville det blitt vanskelig å velge bort det ene eller det andre. Det er fort gjort å tenke at utstyret gjør bilen.

Derfor blir jeg litt skeptisk da jeg ser at Volvo har plukket en bil uten mye ekstra fra utstyrslisten. Testbilen har stoffseter, og tofargede skinnbelagte overflater er det ikke å se noe sted. Ikke er den store stereoen eller den adaptive cruisekontrollen der heller. Jeg blir spent på hvordan jeg vil like dette.

Foto: David K Andersen

Det går ikke lenge før skepsisen forsvinner. Bilen er nemlig godt utstyrt selv om den «bare» koster 50 000 mer enn hva det reklameres med som fra-pris. Infotainmentsystemet er det samme som i dyrere Volvoer. Det fungerer fint og kan styres ved hjelp av knappene i rattet. Dessuten er mye viktig utstyr er på plass. For eksempel DAB+, Xenon svinglys og LED kjørelys, innfellbare oppvarmede sidespeil, city sefaty system, nødbremsassistanse, grei stereo, regnsensor og veldig mye annet. Utstyrslisten er faktisk nesten to og en halv A4-side med liten skrift.

Bilen er trivelig slik den er. Ta setene for eksempel. Det er lenge siden jeg kjørte en bil uten skinnseter og jeg må ha glemt at stoffseter har sine sider. Blant annet er de betydelig mer gjestmilde de første minuttene en kald morgen. Men viktigst: De er akkurat like gode som Volvoseter flest. Totalt sett får jeg ikke den overveldende luksusfølelsen en toppspekket modell gir, men interessant nok er premiumfølelsen der like fullt.

Foto: David K Andersen

Begrenset bagasjerom
Det får være nok utstyrsprat, poenget var bare det at V60 klarer seg utmerket godt uten å makse tilvalgslisten. Men vil man og har råd, er det selvfølgelig både mulig og hyggelig. Vi må kikke litt på plassforholdene før vi går over på kjøreopplevelsen og hvordan hybridsystemet fungerer.

V60 konkurrerer mot biler som BMW 3-serie og Mercedes C-klasse. Tradisjonelt har plassforholdene i disse karene vært begrenset, men de siste årene har vi sett vekst i både bakseteplass og bagasjevolum.

Foto: David K Andersen

Baksetet på V60 er om ikke enormt, så i alle fall romslig og ikke minst komfortabelt å sitte i. Bagasjerommet er det litt verre med. Det er ikke blant de største i normalutgaven, og i denne stjeler hybridløsningen ytterligere litt plass. 305 liter mot 430. Ikke stort, men det er fortsatt en stasjonsvogn med den fleksibiliteten det gir.

Foto: David K Andersen

Går den 5 mil på bare strøm?
For å ha det klart: Det forbruket som oppgis på denne og andre ladehybrider stammer fra EU-syklusen og det tas med at bilen er fulladet før start. Det kule er at det ikke er vanskelig å komme ned på 0,2 i årsgjennomsnitt om du vil. Det forutsetter to ting. For det første må du lade så ofte og så mye som mulig da bilen ikke brukes. For det andre kan du ikke ha voldsomt mye langkjøring.

Til forskjell fra en del rene el-biler, er min erfaring at ladehybrider er noenlunde greie å nå utlovet rekkevidde med. De fleste av dem, inkludert denne, skal gå ca 5 mil på bare strøm. Jeg opplever at V60 gjør omtrent det. Ved flere tilfeller kjører jeg 40-og-noen km før dieselmotoren starter. Det uten å prøve voldsomt. Trykkes gassen i bunn, starter for øvrig dieselmotoren selv om du har bra med strøm igjen. Hvordan hybridsystemet fungerer, kan for øvrig styres vi et kontrollpanel foran girspaken. Om ønskelig kan enten utstrakt el-drift utover det normale prioriteres, eller ekstra krefter fra dieselmotoren.

Selv har jeg en unormal bilhverdag og passer slik sett ikke ladehybridkonseptet optimalt. Jeg bor på landet, men ukependler til Oslo. Aller best fungerer selvfølgelig V60 Hybrid om jeg hadde sluppet 15 mil mandag morgen og det samme torsdag kveld. Da kunne jeg bare kjørt på strøm hele tiden. Likevel sparer jeg masse drivstoff på å kjøre V60. Da jeg er i Oslo i uken, kjører jeg fint mellom leiligheten og kontoret, samt til dagens ulike møter rundt om i byen på bare strøm. Det samme gjør jeg hjemme i helgene hvor jeg enkelt tar meg til butikken, venner og familie. De 15 milene mellom der jeg bor og Oslo blir også ganske så rimelige da jeg kjører nesten 1/3 av dem på bare strøm. På de 10 siste, bruker V60 rundt halvliteren.

Foto: David K Andersen

Her er vi inne på den store fordelen med lade-hybrider som denne. Jeg kunne nemlig aldri levd med en ren el-bil. Hverdagen min er ikke tilpasset det. Jeg ville konstant slitt med rekkeviddeangst da jeg skulle fra Oslo til Hedmark eller motsatt (Tesla muligens ikke iberegnet). Med Volvoen slipper jeg det. Jeg kan bare bruke bilen som normalt. Som allround-kjøretøy er dette suverent. Selv om jeg må bruke noen få kroner på diesel i ny og ned. Jeg kan jo reise hvor jeg vil, når jeg vil.

Som kjøremaskin
For de av oss som er bilinteressert, er kanskje det mest spennende med V60 Plug-In Hybrid det som skjer da gassen trykkes i bunn. 231 hk høres mye ut og 6,9 sekunder til 100 er kjapt. I virkeligheten føles ikke D5 Hybrid fullt så rask som tallene antyder. Antakelig har det noe å gjøre med den lineære kraftutviklingen dieselmotoren leverer i kombinasjon med el-motoren. Men bevares – det går unna.

Tjenestevekten er hele 2058 kg. Det er mye for en såpass kompakt bil. Det rare er at vekten ikke jobber mot deg på svingete veier. Volvo må ha gjort betydelige endringer i chassiset, for kjøreegenskapene er virkelig gode. Den er stiv men føles ikke tung. En vanlig V60 har gode kjøreegenskaper og kan være morsom på svingete vei. Hybriden er i noen tilfeller ennå bedre.

At elmotoren brukes til å fylle tiden det tar før dieselmotoren får opp turbotrykket er også sterkt bidragende til kjøregleden. Volvo har vært flinke med elektronikken slik at de to motorene spiller på lag med girkassen og gir fin gassrespons.

På komfortfronten leverer Volvoen som sine søsken. Altså godt. Setene er veldig bra, støynivået er lavt, og bilen flyter fint på veien. Dieselfemmeren brummer litt, men det er en relativt trivelig brumming til diesel å være – takk den ekstra sylinderen for det. Det blir likevel et lite minus for at den er i stiveste laget på dårlig vei.

Foto: David K Andersen

Konklusjon
For å gå tilbake til starten: Ja, det er faktisk ganske utrolig at du får en så rask, miljøvennlig og sparsom bil til så lite penger. At ikke ennå flere kjøper den, er ennå mer utrolig.

For de som har veldig mye langkjøring er den nok ikke så aktuell – da burde man velge Volvos glimrende nye Drive-E dieselfirer på 181 hk. Men for de fleste andre, er den genial. Du kjører jo praktisk talt gratis så lenge du gidder å plugge inn ladekabelen hjemme og på jobb.

Bagasjerommet er et minus, men utenom det, går de fleste andre punkter inn på plusskontoen. Spesielt, firehjulsdriften, kjøreegenskapene og fartsressursene.

Dette er den første ladehybrid-Volvoen. Men nye XC90 og andre fremtidge Volvoer kommer også med dette, og da i kombinasjon med de utrolig fine nye 2-liters motorene. Vi er spent på fortsettelsen.

Foto: David K Andersen

Fakta