Test: Jaguar XF 2,0 D AWD R-Sport

Av Vegar Bjørge

Jaguar XF river til seg markedsandeler i et tøft segment som domineres av tyskere. Både BMW 5-serie, Mercedes E-Klasse og Audi A6 er populære modeller og opplagte valg i premiumklassen. Disse bilene har også en stor dose luksusfølelse, og de står ikke veldig tilbake for sine større familiemodeller som BMW 7-serie, Mercedes S-Klasse og Audi A8. I dette tyskersegmentet blander også Volvo S90/V90 seg, og svensken virker bedre rustet enn noen gang. Felles for alle disse modellene er at de kan leveres med 4-hjulstrekk systemer. I år har også Jaguar XF fått denne muligheten, og vi måtte selvfølgelig teste.

Noe som XF slår de fleste på er designet, men her er nok kanskje noen uenige med meg. Likevel er det et faktum at mange snur seg etter bilen når den står parkert på parkeringsplassen, eller når den kommer langs veien. Jeg har også kjørt alle de andre bilene, og det er vel bare svensken som er i nærheten av samme nakkesleng tendenser.

Fronten har familietrekkene som har blitt så viktige for Jaguar. Det store grillen og de stilige LED-lampene sammen med det lange panseret og framskjermene med antydning til bue over hjulene, gir muligheter for å sammenligne den med en stor katt klar til sprang mot byttet sitt. Bakover langs karosseriet tar elegansen over og lengden gir den luksusbilfølelse. Bakenden er litt kjedeligere, men doble eksosrør og spoiler på bakluka gjør seg.

Innvendig er det klassisk, og noen vil si kjedelig, men har du sittet i en Jaguar XF over lengre tid, er det lett å savne den. Seter i skinn av utsøkt kvalitet, brytere og hjul med passe god motstand, og alt nesten på riktig sted. Skjermer med god oppløsning og materialkvalitet som man forventer seg i denne klassen. Et pluss er også koppholdere som sitter på riktig sted.

Sittekomforten er meget bra, og man finner seg godt til rette bak rattet på XF. Innstillingsmulighetene er mange, og det elektriske sete er enkelt å stille inn. Rattet stiller du også inn elektrisk med bryter på siden av rattstammen. Rattet er forresten godt å holde i og passe stort og tykt.

Sportsetene gir god kombinasjon av komfort og sport, med gode sidestøtter i sitteputa og ryggstøtten. Setene er passe harde, men selv om testbilen er en Sport-variant, så er komforten tatt godt hånd om. Girhendlene på rattet hører med om man skal sporte opp kjørestilen langs vinglete veier.

Man har store forventninger til biler i premiumklassen, og det er ikke muligheter for snarveier. Det er vanskelig å klage på XF når det gjelder interiøret, med flotte tepper på gulvet, fine materialer på dashbordet og midtkonsoll og fantastisk skinninteriør. Den lille minusen får knappene på rattet, som kunne sittet i hvilken som helst dusinbil fra japan. Jeg synes også nedfellingen av baksetene er noe klønete, men slikt tilgir jeg veldig lett, for XF er fantastisk på så mange områder.

Testbilens motorisering er den fine 2,0 liters dieselen som Jaguar selv har laget. Det har en meget fin og jevn gange, med minimalt av vibrasjoner. Man hører den kanskje litt mer enn enkelte av de tyske konkurrentenes maskiner, men likevel har man klart å isolere bort det meste av lyden. I en Sport-versjon skal det låte litt, men om du er opptatt av slikt, finnes det andre motoralternativer som gjør jobben bedre.

Sammen med den 8 trinns automatiske girkassen, oppfører Jaguar XF seg eksemplarisk. Motorens 180 hk jobber godt sammen med girkassen og gir fine fartsressurser. Det går faktisk å kjøre fort på svingete veier, og vingling er et «ikke tema» for XF. Den ligger godt på veien, selv om AWD-modellene har 10 mm mer luft under karosseriet. Motoren sitter også litt høyere i biler med AWD-systemet, men Jaguar har gjort sitt for at det ikke skal gå utover kjøreegenskapene. Likevel kan jeg merke at den ikke er like knivskarp langs svingete veier som modeller med bare bakhjulstrekk. Til gjengjeld har den sikrere kjøreegenskaper vinterstid, moe vi nordmenn setter pris på.

Adaptivt understell er en selvfølge i klassen, og hos XF kan du skifte mellom moduser som gir enten gode egenskaper på snø, komfortabel tur langs landeveien, ekstra økonomisk framfart eller søndagsutflukt langs herlige vestlandsveier. Både understell, styring, AWD-systemet, girrespons og motorrespons blir påvirket av hva du velger av kjøremodus. Jeg kjører mest på komfortmodus under testuken, men det er klart mest underholdene når man velger sport-moduset. Torque Vectoring-prinsippet hjelper til ved bremsing, og gir mer bremsekraft til de innerste hjulene, slik at man reduserer understyring. I XF var understyring omtrent fraværende, og bremsene beit godt og var enkle å dosere riktig ved aktiv kjøring.

Drivstofforbruket på testbilen er 0,61 l/mil i testuken, men Jaguar oppgir at den skal kunne gå på 0,49 l/mil ved blandet kjøring. Det tror jeg er vanskelig å få til, selv med veldig slapp gassfot, men på langkjøring var det ikke vanskelig å få den til å gå rett rundt 0,45 l/mil. Selv om Jaguar XF har blitt lettere, er det fortsatt en stor og litt tung bil.

Når jeg først får kloa i en Jaguar, bruker jeg mange timer med bilen. Først og fremst er det kjøring som gjelder, for det er liten tvil om at det er bak rattet det er best å være i XF. Selv om det ikke er en typisk sportsbil, så er XF morsom å kjøre. I tillegg tilbyr den mye komfort, og kjøreglede er riktig ord å bruke om opplevelsen bak rattet. Skal man pirke litt, så fortjener slike biler vibrasjonsfrie bensinmotorer.

Testbilen har det meste av utstyr og slik som adaptiv cruicecontrol, intelligente LED-lys, kjøling i setene, varme i rattet og store hjul er noe man forventer. Alt av sikkerhetsutstyr og førerassistentsystemer er også på plass. Det er også viktig i en slik bil.

Touch Pro kaller Jaguar sitt infotainmentsystem, og det fungerer utmerket etter at man har vendt seg litt til det. Touchskjermen er av høy kvalitet, og når man også har brukt penger på det som Touchskjermen skal styre, får man en god opplevelse. Høyttaleranlegg fra Meridian som er elegant tilpasset interiøret, gir den beste lyd uansett hva slags musikk man hører på.

Hva er det da man betaler for en Jaguar XF? Det må jo være en særs dyr bil? Tja, alt er relativt, men er du vant til BMW og Mercedes priser, skal du ikke la deg skremme av hva engelskmannen koster. Pris fra kr 505 900,- bør ikke skremme folk som handler i denne klassen. R-Sport koster kr 10 000,- mer, og er verdt hver krone. Om du skal ha automat og AWD så koster 180 hk diesel kr 639 900,- i R-Sport versjon. Testbilen har ekstrautstyr for rundt kr 200 000,- men da har du en fullutstyrt bil som gir nakkesleng hos de fleste.

Konklusjonen er at Jaguar XF leverer i en klasse hvor konkurransen er tøffere enn noen gang. XF bør ha alle muligheter til å ta sin del av salget, og med stasjonsvognutgave, som nå er tilgjengelig, bør den være like attraktiv for kundene som de tyske dusinbilene. Våger du å bli sett, så er absolutt Jaguar XF en bli du bør prøve. Den nye Ingenium bensinmotoren på 2,0 liter kan fås i forskjellige effektuttak opp til 300 hk. Vi har enda ikke kjørt den, men den har fått mange lovord. Kanskje det er riktigere motor i XF, uten at dieselmotoren er noe dårlig valg.

Det er ikke bare utseendet som gjør XF spesiell, men kjøreegenskapene får også toppkarakter. Med utstrakt bruk av aluminium, er chassiset både lett og stivt, noe som er med på å gjøre bilen morsom å kjøre. Selv om AWD-systemet gir den flere kilo og dra på, er XF en fryd å kjøre på svingete veier. Jaguar har i tillegg klart å ha få til en 50:50 vektfordeling mellom for- og bakaksel. Man skulle tro at en lavprodusent (i forhold til sine tyske konkurrenter) som Jaguar/Land Rover måtte ta noen snarveier, men det er ikke tilfelle. Jaguar XF fremstår som et produkt på øverste hylle, både på design, kvalitet, kjøreinntrykk og sikkerhet.