Prøvekjøring: 2016 Renault Mégane og Mégane GT

Nesten 2,5 millioner biler i Europa i år, og det øker –
kompaktklassen er enormt viktig. Renault har siden introduksjonen i 1996 solgt
6,6 millioner Mégane, og nå er det klart for en helt ny generasjon – den
fjerde. Viktig bil? Japp. I Norge også, for i 2015 har Renault virkelig snudd
her i landet. Vi reiste til Portugal for første møte – vi prøvekjører 130 hk diesel og 205 hk GT bensin.

På min høyre side slår enorme bølger inn mot fjellene som
stuper ned i sjøen, mens landskapet til venstre består sand og busker som har
slitt i motvind hele livet. Jeg står stille midt i veien på kontinentaleuropas
vestligste punkt. Dramatisk og vakkert.

Men det blåser jeg i – har sett det før. Bilen jeg sitter i
derimot, den har jeg ikke sett før. Og nå skal jeg teste ut noe kult.

Tar av

Først trykker jeg på R.S.-knappen. Renault Sport står det
for, og kan du litt om bil vet du hva det betyr. Så setter jeg girvelgeren for
dobbeltclutchkassa med 7 trinn i D, før jeg legger venstrebenet på bremsen og
trekker begge girvelgerne bak rattet mot meg og holder dem der. Full gass, og
så slipper jeg alt unntatt gassen.

Med ørlite hjulspinn skyter nye Renault Mégane GT fart. Jeg
presses tilbake i setet og andregir smeller inn lynraskt. Så er vi i tredje, og
like etter ser jeg for meg et Evel Knievel-hopp rett ut i Atlanterhavet. Det er
på tide å bremse.

Neida, launch control er ingen revolusjon, og jeg har kjørt
raskere biler. Men. Denne nye GT-utgaven er en «soft-RS». Renault har bestemt
seg for å fylle gapet mellom de vanlige Méganene og RSen (som helt sikkert
kommer etter hvert og vil få rundt 300 hk og en smålei prislapp). Resultatet er
at du om ikke lenge, i Norge, kan kjøpe en fullutstyrt kompaktbil med over 200
hk som gjør 0-100 km/t på 7,1 sekunder til under 400 000 kroner. Svært
interessant.

GT har mer å by på, men la oss kikke litt på nye Mégane
først. 

Vi vet det er en viktig bil, men hva har Renault gjort for å hevde seg i
kampen med Astra, Focus, Golf og co?

Det tekniske er rett frem. Den har samme CMF-arkitektur som
nye Espace (les mer her) og Talisman (les mer her). Det betyr forhjulsdrift med
MacPherson foran og torsjonsaksel bak. Men det betyr også at bilen ikke er en forvokst
småbil, men i stedet en nedskalert mellomklassebil. Det burde gi fordeler både
plass- og komfortmessig. Dessuten får GT firehjulsstryingen 4 Control vi
kjenner fra Talisman.

Proporsjoner og detaljer

Design står ikke uventet i førersetet. Nye Megane er nok en
fantastisk bil fra Renaults designavdeling ledet av en av bilverdenens
hotteste designere; nederlenderen Laurens Van Acker.

Nye Megane er av de som ser enda bedre ut i virkeligheten
enn på bilder. Du legger virkelig merke til den, og med en gang du har gjort
det, bruker du, eller i alle fall jeg, stadig mer tid på å studere den. Og hver
gang den studeres nøyere, ser jeg nye ting.

Det var også ett av designteamets mål. Acker er på plass
under lanseringen og forteller at det i tillegg til å få proporsjonene og de
store linjene helt riktig, har blitt jobbet mye med å skape en bil hvor
designet går i dybden også i detaljene.

Ta for eksempel baklyktene. På avstand og ved første
øyekast, er det den brede LED-signaturen som bidrar til å gjøre bilen lav og
«fet». Kommer du nærmere, oppdager du i tillegg både dybde med flere lag
innover i lyktene, og kule profiler i utvendig utforming av lykteglass.

Det samme gjelder foran. Disse lyktene er Renaults nye
profil og kjennetegn i front (sammen med gigantisk Renault-logo i midten). De
er dessuten de første i verden med LED-signatur som går utenfor selve lykten.

Det er lett å snakke for lenge om design denne gangen. Jeg
liker hvordan nye linjer oppdages i takt med at den studeres fra ulike vinkler,
måten lang akselavstand og forholdsvis korte overheng får den til å se ut rett
fra siden og mye mer.

Utstyr og plass i topp
På utstyrssiden slår franskmennene også til. Den store
8,7-tommers stående infotainmentskjermen er kanskje den du legger merke til
først. Videre finner du ting som klassens første head-up display med farger,
massasje i setene, adaptiv cruisekontroll, auto-parkering og heldigitalt
speedometer/turteller med valgmuligheter på farger og layout. Aktive
sikkerhetssystemer som autobrems, filskiftvarsler, blindsonevarsler, skiltleser
med automatisk fartsbregrensning er på plass (bilen er allerede testet av Europ
NCAP og fikk 5 stjerner – høyeste mulige).

Dessuten kan du gjennom Multisense velge egne settinger for respons fra motor/gass, gir og styring, samt seteinnstillinger med massasjeprogram og lignende. Enten via forhåndsinnstilte program for sport, komfort, eco og nøytral, eller din egen lagrede komposisjon.

Plassmessig er Mégane i topp. 384 liter bagasjerom er større
enn både Astra og Golf. Og baksetet har ikke bare god plass til knær og hode –
det virker til å være komfortabelt å sitte i også.

Men tilbake til kjøringen.

To versjoner er tilgjengelig under lanseringen. I tillegg
til GTen, prøver jeg en 1,6-liters diesel med 130 hk og manuelt gir.

Sittestillingen er spot on. Jeg kan senke setet lavt nok og
dra med meg rattet langt nok ut. I motsetning til landsbrødrene Peugeot 308 og
Citroën C4, er dessuten pedalboksen i Mégane plassert langt nok unna slik at
knevinkelen blir riktig. Den føles ganske tysk sånn sett.

Noe som også gjelder kvalitetsfølelsen i interiøret. Det
finnes hardplast her og der, men det meste er utført i myke materialer og alt
er skrudd sammen godt og er helt skrangelfritt – også på brostein.

Ergonomien er stort sett veldig fin. Noen minus i forhold
til brukervennlighet og respons i det avanserte infotainmentsystemet finnes,
men her er det generelt veldig mye bra. Blant annet er berøringsskjermen
plassert nære nok til at man slipper å strekke seg forover for å nå den.

Diesel
1,6-litersdieselen
leverer 130 hk og 320 Nm. Det er nok til å gjøre den drøyt 1300 kg tunge bilen
sprek. 0-100 skal gå unna på 10 sekunder blank med manuell kasse, men den føles
raskere. Såpass kvikk at du føler du har litt mer power enn du egentlig
trenger. Bra.

Responsen i motoren er fin i de fleste turtallsområder og
den er rimelig godt dempet selv om du fortsatt hører og kjenner at det er snakk
om en diesel. Den skal bruke 0,4 liter pr mil ved blandet kjøring.

Med forholdsvis høy girspak og lange slag, samt en ikke helt
optimalt avstemt følelse i clutch og gasspedal under giring, halter den
manuelle kassen litt. Men den er lett å bruke.

Komfortabel
Det er litt vindsus fra a-stolpene i hastigheter som ikke er
lovlige i Norge og antydning til dekkstøy på grovt underlag, men nye Mégane
oppleves som svært godt støydempet for klassen. Setene er glimrende på alle
måter, de tilbyr akkurat passe sidestøtte og har fin balanse mellom hardhet og
fasthet. Massasjefunksjonen testbilen har i ryggen er dessuten den beste jeg
har testet i kompaktklassen.

Når fjæringen i tillegg spiser de fleste ujevnheter unntatt
de skarpeste, snakker vi høy totalscore i komfortrunden.

Den er slett ikke ille under aktiv kjøring på svingete vei
heller og leverer en fin opplevelse når jeg danser fra en sving til den neste.
Ikke helt i topp på denne typen kjøreglede, men tilstrekkelig dynamisk til at
man kan bli fristet til å klemme på litt ekstra.

Multisense (valge ulike kjøreprogrammer hvor
gass/motorrespons og styring påvirkes), liker jeg best i
nøytral-stillingen. Den føles mest ekte.

Men tilbake til GT.

Under panseret her finner vi en versjon av Clio RS-motoren.
Den er koblet sammen med en 7-trinns EDC. Som du sikkert forsto i starten,
leverer oppsettet gode fartsressurser.

Gassresponsen er fin om ikke enestående og jeg liker lyden
fra turbofireren. Ved siden av å by på launch control, har Renault utviklet et
system som gjør det mulig for automatkassen å gire ned flere hakk samtidig.
Kommer du for eksempel inn mot en sving i femtegir, holder du bare inne venstre
girhendel litt lenger enn vanlig, og vips – bilen finner selv hvilket gir du
skal ha for best mulig fart ut av svingen igjen, og legger det klart til du er
tilbake på gassen. Jeg prøvde dette flere ganger og ble imponert. Trengte jeg
andregir fikk jeg det, og trengte jeg tredje, kom det også som bestilt. Smart.

Ekstra pluss for herlig store girhendler ala Ferrari som
sitter fast i rattstammen og ikke følger med rattet rundt. Det betyr at du
slipper å lure på hvor de er når du vil gire mens du ratter.

Og det er noe du får bruk for i GT. Litt fordi automatkassen
ikke alltid gjør det du forventer under hard kjøring, men mest fordi hard
kjøring; dét blir det mye av i denne bilen!

Styrer på alle fire
I motsetning til i vanlige Mégane, foretrekker jeg
Sport-settingen i Multisense når jeg kjører GT – blant annet føles gassrespons
og styring mest riktig i den. Som eneste bil i kompaktsegmentet har dessuten GT
firehjulsstyring, og i Sport går grensen mellom motstyring og medstyring på 80
km/t (ellers i 60).

Under 80 km/t styrer altså bakhjulene motsatt av forhjulene
slik at hånterbarheten ved manøvrering blir bedre og turn-in i svingene
raskere. Over 80, styrer bakhjulene med for å gjøre den mer stabil i sving i
høy hastighet.

Fordelene er åpenbare når jeg virkelig tar i på trege,
svingete veier. Den styrer lynraskt inn og gir meg en følelse av at bilen går
på skinner (raskere styring hjelper også). I høyfartssvinger på motorvei er fordelene enda mer entydige: GT er
særdeles stabil og trygg.

Når jeg virkelig tar i og kjører nært opp mot grensen på
svingete veier, er jeg imidlertid litt usikker på hvor godt jeg liker det. Noe
av det morsomste man kan gjøre i en forhjulstrekker er, forutsatt at balansen
er god, å gå knallhardt inn i svingene og la bakenden slippe bittelitt og være
med å styre inn. Den muligheten blir etter første inntrykk litt borte med 4
Control. Dette gleder jeg meg til å finne ut mer av under kjente forhold når bilen
etter hvert kommer til Norge, temaet er spennende.

Totalt sett er Mégane GT utvilsomt en glede å bruke. Herlig
blåfarge og knalltøff styling kombinert med blant annet et av de beste rattene
jeg har brukt på en stund og seter med perfekt sidestøtte, drar opp skikkelig.
Når fartsressurser og kjøregenskaper legges til, og komforten er fullt akseptabel, ligger den godt an.

Det er likevel først når prisen legges til at dette virkelig
begynner å bli interessant. GT kommer nemlig til å koste 395 000 kroner
når den kommer til Norge i mars.

Konklusjon

Mégane GT er en genial mellomting mellom vanlig kompaktbil
og hardbarka «GTI». Det gir den to fordeler: Prisen blir betydelig mer spiselig
og den er lett å leve med til daglig. For i samme klasse som eksempelvis Ford
Focus ST kjøremessig, er Mégane helt klart ikke. Men det er heller ikke
meningen. Mer komfort og temmede krefter gjør at den passer fint til pendling
og familieferie samtidig som skarpere kjøreegenskaper og betydelige fartsressurser
gir muligheten til moro når man måtte få lyst på det.

Totalt sett er første møte med nye Mégane svært positivt. På
design er den helt i topp, og den gjør det utmerket på både utstyr, komfort,
ergonomi og motor/gir. Klassens mest dynamiske kjøreegenskaper har den ikke,
men det holder. Det er liten tvil om at denne modellen vil styrke Renaults
fremgang ytterligere.

Priser, versjoner og data:

Kommentarer:

GT har stivere fjærer og dempere, samt større bremser og lavere utveksling på styringen.

Utstyrsnivå Zen har klima, R-link infotainment med 7-tommers
skjerm, skinnratt, filskiftvarsler, aut. Nær/fjernlys, skiltleser og tåkelys.

Utstyrsnivå Intens har i tillegg 17-toms alu, autobrems,
nøkkelfri tilgang/start, p-sensor foran/bak, Multisense, LED-lys, aut. avblendbart
speil og el. håndbrekk.

Utstyrsnivå Bose har i tillegg Bose med 8 høyttalere og
3D-lyd, R-link infotainment med 8,7-tommers skjerm, ryggekamera, full LED,
tonede ruter bak, head-up, adaptiv cruise og massasje i førersete.

I tillegg vil mer utstyr kunne kjøpes til.

Renault Mégane er på plass i Norge i mars 2016.