Test: Mercedes GLB 200d 4Matic

Ideen er glimrende: Ta den minste bilen, trekk den ut og gi den 7 seter, og design den med inspirasjon fra G-Wagen og GLS. Vi har testet den kompakte tøffingen Mercedes GLB.

Tekst og foto: David K Andersen

Mon tro om ikke Audi og BMW er en anelse misunnelig på denne? For akkurat dette kan de faktisk ikke gjøre.

De har ingen legendarisk Geländewagen eller mega-SUV med tilhørende pondus ala GLS i arkivet. Men det har Mercedes. Og ikke nok med det, de har Unimog, lastebiler og til og med MB Trac traktorer å spille på.

Ikke bare er det lov for Mercedes, men kjempetøft og helt riktig å la en kompakt-SUV være sterkt preget av arven. De firkantede formene, det tøffe trynet, det lange flate panseret med profilene på toppen, den helt tydelige offroad-stilen, er helt naturlig.

Smart tenkt, særdeles vellykket designmessig og faktisk litt overraskende. Det nærmeste du kommer fra erkerivalene er BMW 2-serie Active Tourer, men som du vet: Folk skal ha SUV nå, ikke flerbruksbil.

Ikke at konkurrenter mangler helt, du har noen få. Som Skoda Karoq, Volkswagen Tiguan Allspace, Nissan X-Trail og kanskje også Peugeot 5008? Fellesnevneren er 7-seters SUV, som ikke er kjempestor.

Men ingen av dem er premium-biler. Som strengt tatt betyr at Land Rover Discovery Sport er eneste direkte konkurrent.

Men ok – alt kan ikke handle om hvor tøff denne SUVen er, og hvilke konkurrenter den har.

Plass og fleksibilitet 

Siden litt av greia er at den har 7 seter, kan vi jo starte med plass for folk og bagasje. Som er bra, av tre grunner.

For det første blir plassutnyttelsen per lengdemeter svært god, i og med at A-klasse-plattformen MFA2 ligger til grunn, strukket til over 2,8 meter akselavstand. Det betyr tverrstilt motor fremfor langsmontert som i storebror GLC. Den for øvrig er omtrent like lang, men kommer ikke med 7 seter.

For det andre hjelper naturligvis den firkantede G-Wagen-inspirerte formen på karosseriet til, og sist men ikke minst har Mercedes montert inn et fleksibelt interiør.

På midterste seterad er som du ser av bildene plassforholdene svært gode, og de kan, sammen med passasjerenes komfort, påvirkes av setenes justeringsmuligheter. De kan nemlig trekkes forover 9 cm fra midterste posisjon, blant annet som en del av tilgangen til tredje rad.

Men de kan også skyves 5 cm bakover (i seksjoner), og dessuten tilte seteryggen. Om ikke bakerste rad benyttes, kan dermed to voksne reise som konger i dette baksetet. Relativt lavt monterte sidevinduer i kombinasjon med doble glasstak gir godt med lys også.

Og så er jo tilgangen høydemessig, det gjelder også foran såklart, svært behagelig. Her skal du ikke opp, men bare rett inn.

Bakerste seterad er på sin side best egnet for barn eller som nødsete. Sånn er det bare når tre rader skal inn i en såpass kompakt SUV. Litt klønete å ta plass er det også. I alle fall for en person med smidighet på nivå med, eller under, undertegnedes (vi snakker lave nivåer her altså). At midterste rad kan skyves litt forover, redder det hele.

Bagasjerommet tar 500 liter med baksetene bakerst og 640 med dem i forreste posisjon. Skulle du velge en 5-seter, er tallene 570 og 760 liter. Mye begge deler.

Og minst like viktig: Rommet er langt og bredt, og igjen takket være karosseriformen: Du kan laste masse helt opp til taket om så er.

Er tredje seterad i bruk, sitter du som ventet bare igjen med plass til noen småting. Da tar den 130 liter i bagasjen.

Fra førerplass 

Hopper du inn foran, forsvinner tankene om hvor mye plass de bak deg har raskt. Her handler det plutselig om premium og teknologi istedet.

Bilens form, det kommer igjen flere ganger her, er imidlertid å merke også på førerplass. Du sitter mer oppreist og litt høyere enn i andre premium-SUVer, inkludert større Mercedes-modeller. Oversikten ut blir glimrende, den er jo allerede avhjulpet av mangelen på solskjerm over skjermene i dashbordet, og liker du å sitte nokså rett opp og ned, er det topp.

Selv finner jeg meg noe bedre til rette i enkelte andre SUVer. Justeringsmulighetene er gode for både ratt og sete, men velger du å sitte så lavt som mulig, og litt tilbakelent, blir ikke forholdene mellom setets posisjon og berøringspunkter samt kontrollorganer helt optimale.

Setene er det imidlertid ikke noe å si på, de er like fine å sitte i som det er stilige og forseggjorte å se på. Og som vanlig gir jeg Mercedes ekstrapoeng for ikke å ta av helt på sidestøtten i seteputen, sånn at du sitter halvveis på toppen av den med yttersiden av lårene.

Tilbake til premium og teknologi, er dette i praksis samme informasjons- og kommunikasjons-pakke som i A-klasse. Skjermene som kontrolleres enten med berøringsfølsomme flater i rattet eller touchpadden i midten, er tydelige med høy oppløsning, og bryr seg ikke om sollys.

Betjeningen er ikke like enkel som i en «standard bil» med egne instrumenter rett foran deg og en liten skjerm i midten, men det er litt av poenget også. Her er det nemlig langt flere valgmuligheter for oppsett av skjerminnhold, innstillinger av alt mellom himmel og jord, og tilleggsfunksjoner som eksempelvis styring av inneklima i detalj, og mye annet.

For ordens skyld er den midtre skjermen også berøringsfølsom, og så kan du snakke med bilen via Hey Mercedes-assistenten. Den, eller hun, er intelligent, så det holder å si at du fryser for at temperaturen justeres opp. Men du må gjøre det på engelsk.

Da er det kanskje like greit å bare vippe litt på de kule bryterne for temperaturjusteringen. De er bare en liten del av et særdeles stilig interiør, som klarer å kombinere det moderne med, og her kommer det igjen; litt offroad-aktig, røff G-Wagen-følelse.

Materialkvaliteten er stort sett svært bra, men ikke helt på samme nivå som i større Mercedeser. Du trenger ikke lete spesielt lenge for å finne litt hardplast her og der.

Motor og kjøring

GLB leveres ikke i noen form for elektrifisert utgave foreløpig, du har tre bensinmotorer, hvorav den sterkeste er AMG 35 med hele 306 hestekrefter.

Her tester vi imidlertid det midterste dieselaltarnativet, en 2-liter med 150 hestekrefter og 320 Nm. Med firehjulsdrift (de minste motorene kommer bare med forhjusldrift).

Det spørs om ikke nettopp dette motoralternativet er det beste. Litt fordi at diesel naturligvis er fint både når du fyller opp bilen med folk og bagasje, og når tilhengervekten på inn til 2 000 kg skal utnyttes. Diesel har solid trekkevne og er sparsommelig på drivstoffet selv med tung last.

En annen grunn til at motoren faller i smak, er kombinasjonen av kvikk nok akselerasjon (9 sekundert til 100 km/t) og lavt forbruk. Bare 0,46 liter per mil, ville GLB 200d ha på langkjøring. I blandet kjøring gikk den opp til 0,6.

Sist men ikke minst: Etter å ha kjørt så mange ladbare hybrider og elbiler i år at Excel-kurs er nødvendig for å holde styr på dem, er det rett og slett ganske deilig å sette seg inn i en dieselbil og dra avgårde.

Det bråker såklart litt, på tomgang og i helt lave hastigheter, men OM654-motoren fra Mercedes, er like trivelig som alltid i bruk. Sammen med 8-trinns dobbeltclutch-automat får du en tilfredsstillende følelse av ekstremt velsmurt mekanikk i aksjon, i det du lett og ledig akselerer deg selv opp i hastighet gjennom girene.

Og samme hvor lang rekkevidde en batteridrevet bil oppnår, blir ikke frihetsfølelsen helt den samme som å starte GLBen med full tank og se at du kan kjøre godt over 1 000 km før det er nødvendig å fylle opp tanken.

Langs landeveien tar fjæringen unna for de fleste ujevnheter, og serverer i kombinasjon med lavt støynivå, god komfort. Ikke komplett som i en større og dyrere Mercedes-SUV, men likevel tilfredsstillende.

Også kjøreegenskapene levner lite å kritisere, du kan ta svingene langt fortere enn du noen gang kommer til å gjøre på barmark. Styringen er fint vektet og direkte, men skaper samtidig den typiske Mercedes-roen med god retningsstabilitet. Igjen merkes litt forskjell mot storebrødrene, konstruksjonen er tross alt helt annerledes. Men du kjenner den igjen som en Mercedes.

Hva er ikke så bra?

Ved siden av kjørestillingen som ikke passer mine personlige preferanser optimalt, og kanskje noe småplukk som på individuelt nivå kan skape ønske om forbedring, er det ingen betydelige svakheter å finne. Det er jo heller ikke å vente hos en ny bil på dette nivået i dag.

Men spesielt billig, er jo dette ikke. Testbilen ryker på 720 000 kroner, og det er en del for en såpass kompakt SUV. GLB kan dermed slite litt med å konkurrere mot ladbare hybrider og de elektriske SUVene på innkjøpspris. Men det hovedsakelig før du tar med i beregningen at det faktisk er en 7-seter. Da er den på sett og vis rimelig til premium-SUV å være.

Konklusjon

Mercedes GLB er en forfriskende vellykket bil både hva design, plass og fleksibilitet gjelder. Den er ikke billig, men stiller samtidig mer eller mindre som eneste 7-seters alternativ fra et premium-merke – med en pris som er mulig å leve med for mange. Vi liker virkelig idéen om en liten men stor Mercedes-SUV, spesielt utført på denne måten.

Galleri:

1 av 28

Data: