Det er 30 år siden Mercedes dro teppet av en av sine mest spektakulære produksjonsbiler noen gang. Vi tar en titt på jubilanten 190 E 2.5-16 Evolution II og historien bak.
Av David K Andersen
Tenkt deg Mercedes på 80-tallet. Det var langt fra sånn vi kjenner dem i dag. AMG var ikke inhouse enda og selv om modellrekken besto av ekstremt solide biler, var det ikke spesielt mye spennende ute og gikk.
Galskap ala 300 SL fra 1954 med måkevinge-dører, var det lenge siden noen hadde sett.
Samtidig hadde noe vært på gang en stund.
De av oss som er ekstra interessert i rally, kjenner godt til satsingen med 450 og 500 SLC på slutten av 70-tallet hvor blant annet Björn Waldegaard vant Elfenbenskysten-løpet i 1980.
Men diger coupé med V8 var liksom ikke oppskriften for suksess andre steder enn på det Afrikanske kontinentet, og Mercedes ville satse på rally.
Heldigvis hadde de W201 på gang – bilen vi kjenner som 190 – BMW 3-serie konkurrenten og forløperen til dagens C-klasse. Den var langt mindre enn de andre modellene i line-upen og egnet seg. Ved hjelp av Cosworth, fikk 2,3-liters fireren en 16-ventilers topp, og 190 E 2.3-16 debuterte på Frankfurt-utstillingen i 1983.
Dessverre var den for sent ute for rally. På denne tiden hadde de firehjulsdrevne bilene tatt over og Gruppe B var på full fart inn. Den bakhjulsdrevne Mercedesen med sugefirer var ment å konkurrere mot biler som Opel Ascona 400 og Fiat 131 Abarth – ikke Audi Sport Quattro, Peugeot 205 T16 og den gjengen der.
Det fikk være. Istedet vendte Mercedes seg mot DTM, det tyske standardbil-mesterskapet.
For å konkurrere der, måtte bilen være basert på en gatebil, og det passet jo perfekt. 190 E 2.3-16 var jo allerede en homologeringsmodell.
Etterhvert som DTM utviklet seg, måtte 190en det samme, og hele tiden var det nødvendig å produsere gatebiler for å få lov til å delta.
Dermed fikk vi etterhvert også mer trimmede motorer. 2,5-literen kom i 1988 og hadde blant annet doble registerkjeder – en svakhet på de første 16v-motorene. Effekten økte fra 185 til 207 hester (uten katalysator).
Også karosseriet ble fetere, og på Genéve-utstillingen i 1989, viste Mercedes bilen som har blitt hetende Evolution I. For første gang hadde de virkelig noe å stille opp mot BMW E30 M3 med – også på gata. For selv om effekten var et par hestekrefter snauere enn i den vanlige 2,5-literen, hadde Evo I en kraftig omarbeidet motor. Kortere slaglengde og større boring gjorde at den varvet betydelig høyere og dermed ble lettere å holde på høy effekt mer av tiden.
Du kunne også kjøpe til en AMG-pakke med større gasspjeld, andre kammer og bedre innsprøyting og tenning. Eget innsugsplenum og annen eksos var også en del av pakken, som ga hele 30 ekstra hester og tok tallet til 235.
Så over til dagens helt, eller i alle fall månedens og årets jubilant.
På bilutstillinegn i Genéve 12. mars i 1990, debuterte nemlig 2.5-16 Evolution II. En vanvittig stylet bil med monstervinge bak og en leppe under fangeren foran som mer eller mindre får alle diffusere før og siden til falme.
AMG-pakken du på Evo I måtte betale ekstra for, var dessuten standard, og turtalssperren var på hele 7 700 omdreininger. De siste 700 av dem kom fra et nytt enkelt registerkjede, 4 istedet for 8 motvekter på veiva og lettere råder.
Sånn trimming kan i dag høres helt idiotisk ut. Nå kan vi jo bare vri litt på turbotrykket, så får vi 100 hester til. Den gangen, var det imidlertid eneste mulighet. Men så fikk vi også ut et mesterverk i ingeniørkunst i andre enden også. Selv om effekten selvfølgelig ikke er all verden målt etter dagens standarder.
Den bakre vingen, som lett var det mest crazye Mercedes hadde gjort siden 300 SLen i 54, leverte 54,1 kg downforce i baken, mens fronten oppnådde trykk på 21,2 kg.
DTM-bilen på sin side, var imidlertid ytterligere trimmet, og det ikke så rent lite. Opp til 373 hestekrefter leverte Evo II på det meste i DTM. Denne motoren var for øvrig den siste utviklet av merkets gamle motorsportavdeling. AMG tok stafettpinnen videre etter Evo II.
Den første seieren i DTM kom i august 1990, omtrent en måned etter første løp med bilen. Full suksess for 190, kom imidlertid ikke før i 1992, da Klaus Ludwig endelig tok mesterskapet for Mercedes. Kurt Thiim og Bernd Schneider tok andre og tredjeplass i suksess-sesongen.
Ingen bil og motorsport-entusiast kan med hånda på hjertet gjøre annen enn å storsikle etter 190 Evo II, så mens du ser bildene og filmen under, skal jeg, med corona-tid hjemme, sette i gang med byggsettet jeg har hatt liggende noen år, avbildet over!
Galleri:
