I går kunne du lese første prøvekjøring av faceliftede Toyota GT86 her på bloggen. I dag tenkte vi å følge opp litt, for i forbindelse med lanseringen av den nye sportsbilen, tok Toyota frem noen klassikere også. Her er de!
Toyotas «raske-biler-historie» startet med to ting. Rally og denne. 2000GT kom i 1967 og var et samarbeid med Yamaha. Bare 351 eksemplarer ble bygget, så dette er egentlig en veldig sjelden bil – ikke sånn som Nissans 240Z-modell som ble produsert i tusentalls.
Motoren i 2000GT startet livet i Crown, men Yamaha gikk løs på 2-liters rekkesekseren og bygde ny twincam-topp til den. Tre doble 40 mm Solex-forgassere foret motoren og sørget for hva jeg antar var himmelsk lyd. Effekten var 150 hestekrefter og toppfarten 217. En oppgradert motor på 2,3 liter ble også bygget, men bare i 9 eksemplarer.
Interiøret er klassisk 60-talls sportsbil, men 2000GT var veldig trang innvendig. I dag må du punge ut med nærmere 10 millioner kroner om det skulle dukke opp et bra eksemplar hos ett av de store aukasjonshusene.
Next up er Celica. Lansert i 1970 og med internkode A20 og A30. Med denne bilen hadde Toyota tenkt å konkurrere med Ford Mustang. Det var kanskje litt optimistisk med Carina-plattform under skallet og firesylindrede motorer…
Samtidig var Celica en rimelig bil, og med Toyotas driftssikkerhet og en dash sportslighet, var dette langt fra et håpløst konsept. Så ble også modellen produsert frem til 1977, og Celica-navnet levde jo helt til 2006.
Selv husker jeg godt disse bilene fra jeg var liten på 80-tallet, og den gangen syntes jeg ikke de var noe særlig. Ettersom tiden har gått, har imidlertid denne førstegenerasjons-Celicaen blitt stadig kulere, og i dag er den en ettertraktet veteran-coupé for både meg og mange andre. Dette er en klassiker som kan hente god verdi i årene fremover.
Motorene var på 1,4 til 2,2 liter, og det høres ikke så voldsomt ut. De første utgavene veide imidlertid bare 890 kg, så da trenger du heller ikke all verden for at det skal gå unna! Interiøret er erketypisk japansk 70-tall.
80-tallet var et bra tiår for kule Toyotaer. Denne Corolla AE86 er legendarisk. Først for innsatsen i rally (mest på amatør-nivå) og siden som bilen som dro i gang drifting-kulturen.
Bilen ble lansert i 1983, og i sin hotteste versjon (som på bildene her), har den en 1,6-liters 16-ventiler med innsprøytning og 130 hester. Naturligvis hadde den også bakhjulsdrift, og med vekt på rundt 1 000 kg, var dette morsomt.
Den slo aldri an her i Europa på samme måte som Peugeot 205 GTI eller andre lignende moro-biler, men i ettertid har den blitt desto mer populær. Verdt å merke seg er designet. Kanskje ikke voldsomt spennende da den var ny, men det holder seg utrolig i dag – bilen er nesten tidløs.
Innvendig gikk det fra rundt til firkantete da 70 ble til 80-tall. Ikke veldig crazy eller spesielt, men to like store instrumenter, med turteller og speedometer, begynner å bli temmelig klassisk i dag.
Året etter at AE86 ble lansert, kom Toyota med midtmotorbilen MR2. Herlig 80-talls design i mini superbil-format.
Pop-up lykter skulle det naturligvis være på denne tiden, og vi antar at på Toyotaen, så virket de faktisk også.
Og det er jo hele poenget med denne bilen. En liten og morsom sportsbil som var rimelig å kjøpe, men hadde vanlig japansk driftssikkerhet slik at du faktisk kunne bruke den også. 1,6-liters 16-ventiler på 124 hester sørget for 0-100 km/t på 8,4 sekunder takket være egenvekt på 1 030 kg.
Det var Mazda MX-5 som ble det store gjennombruddet for rimelige japanske sportsbiler, kanskje fordi den var en roadster. MR2 følger imidlertid samme konsept: Moro. Sånn sett var den veldig tidlig ute. I dag er denne første generasjonen ettertraktet for sin fine balanse, kjøreegenskaper og design. Legg forresten merke til de kule bryterne på satelittene ved siden av instrumentene samt girspaken!
Mest kjent av alle sportslige Toyotaer er naturligvis Supraen – i siste generasjon som her, kvalifiserer den inn som superbil.
Da den kom i 1993 ble den riktignok litt overskygget av Hondas midtmotoriserte NSX. Den var nok enda ett hakk vassere i og med at den hadde midtmotor, var lettere og litt mer ekstrem, men i ettertid har Supraen tatt inn.
Dette er rett og slett en av tidenes mest legendariske biler – mye på grunn av hva som har skjedd med den i motorsport. Ved siden av avansert chassis med god vektfordeling og kjøreegenskaper, er motoren en viktig del av greia. 2JZ har nok mange hørt om og den brukes meget flittig i drifting fortsatt – her kan mye krefter hentes ut.
3-liters rekkesekseren med to turboer hadde 330 hestekrefter i toppversjonen. Det sørget for at den 1 630 kg tunge bilen nådde 100 km/t på bare 5,1 sekunder. Toppfarten var 250 km/t. Dashbordet har fantastisk cockpit-design! 330-hestere med manuell girkasse begynner å bli nokså kostbare, men er samtidig en svært god investering om den holdes original. Versjoner med automatgir, uten turbo, eller med rattet på høyre side, er det desto flere av og kan plukkes opp for en rimelig penge både nå og i fremtiden.
