Prøvekjøring: Porsche Panamera GTS

Vi dro til Bahrain for å teste nye Porsche Panamera GTS, og høydepunktet ble full sprut på Bahrain International Circuit!

Av Vegar Bjørge

Når Porsche legger presselanseringen av nye Panamera GTS til Bahrain, kan fort bilen komme i skyggen av et land som byr på mye. Likevel ble det mye bil og lite sightseeing. Formel 1 banen i landet må ta mye av skylden for det.

V8 med biturbo

Panamera GTS kom i 2011 og hadde en V8 sugemotor på 4,8 liter og 430 hestekrefter. På grunn av strengere utslippsregler er det imidlertid snart umulig å komme utenom pustehjelp, om man vil ha mye effekt. Derfor er nye GTS en turbo-bil, noe som har gjort at Porsche har gått ned på motorvolum til 4 liter. Antall sylindre er det samme, men effekten har økt til 460 hk og dreiemomentet solide 620 Nm.

GTS skal dekke gapet mellom Panamera S, med 440 hk, og Panamera Turbo med 550, noe den gjør med bravur. Den er mer sport enn Panamera S, samtidig som det er et merkbart hopp opp til Turbo-modellen.

1 av 10

To karosseriformer

Porsche Panamera GTS kommer i to karosseriformer. Den vanlige sedanen med ganske kraftig coupe-look, og den tøffe Sport Turismo med kombi-look. Jeg foretrekker den sistnevnte, selv om sedanen har mer klassiske linjer, og en utrolig heftig 3-delt hekkspoiler.

Dette er er en stor bil og den har egentlig ingen konkurrenter. Riktignok på størrelse med Mercedes S-klasse og BMW 7-serie, men med Panamera er det tydelig at Porsche tenker litt annerledes enn nevnte merker.

Grand Turismo Sport

For å skille GTS-modellen fra resten av Panamera-utvalget, har man gjort den mer sportslig. Den har spoiler på bakluka eller taket, GTS-merker både utvendig og innvendig, sorte detaljer, dyp frontspoiler, sporteksos og nye felger. I tillegg er den senket 10 mm. Innvendig er det Alcantara interiør og aluminium som gjelder. Den har også fått standardutstyr som man må betale ekstra for i Panamera S. Det viktigste er Sport Chrono-pakke.

De forandringene som er gjort på nye GTS, skal gi skarpere og mer sportslige kjøreegenskaper. Porsche har stor tro på sine produkter, og derfor tok de en haug med journalister, og nesten like mange Porsche Panamera GTS ut på Bahrain International Circuit for å vise hvor god den to tonn tunge bilen er. Vi lot oss imponere!

1 av 6

Laget for banekjøring

For å gjøre kjøringen sikrest mulig, ble tre og tre biler kjørt på banen samtidig. I den fremste bilen satt det en erfaren  racerbilfører som skulle holde forholdsvis kontrollert tempo. I bilene bak satt journalister med horn i panna.

Det er mye som imponerer med Panamera GTS. Motor og girkasse jobber perfekt sammen, og giring med hendlene på rattet kan man egentlig bare glemme. Det går mer effektivt om man overlater det til girkassen selv. Kanskje det sier mer om føreren enn bilen, men i mitt tilfelle er ihvertfall det et faktum.

Videre er chassiset av en dimensjon som overgår det meste jeg har kjørt. Det er ikke superstivt, men du verden så kjørbart. Det får deg til å tørre litt mer i de skarpeste svingene, og du legger deg også til et høyere tempo der du allerede tror grensen er nådd.

Styringen er med på å gjøre opplevelsen sylskarp. Superpresist, kan du styre beistet inn i de skarpeste bøyene. Bremsene er også av en imponerende dimensjon med 390 mm skiver foran og 365 skiver bak. To tonn bremses på en hinsides måte, noe man særlig merker etter den 347 meter lange start/mål-strekka, der bilen kommer opp i 240 km/t.

En runde på Baharain International Circuit

Full nedbremsing fra 240 km/t krever en del av bremsene, og når det gjøres gang på gang, runde etter runde, hele dagen, kan man forstå at det setter bremsene på prøve. Om man skal bruke bilen på dette viset, er keramiske skiver å foretrekke.

Etter hard nedbremsing er det fullt gasspådrag i den kommende S-kombinasjonen, og full fart ut på en ny rettstrekke. Så full nedbremsing igjen, fra rundt 190 km/t og inn i sving 4, som er en skarp høyresving.

Sving 5, 6 og 7 er et morsomt parti der man bare lar bilen gå igjennom, mens mot sving 8 må man planlegge en god utgang. Hårnålssvingen krever også sitt av bremsene. I dette partiet av formel 1-banen går det nedover, og dermed må man planlegge bremsepunktet mer nøye. Sving 9 er en liten venstresving som tas i ganske godt tempo, før man må ha en hard nedbremsing til sving 10. Ut av denne skarpe venstresvingen kjenner man at bakenden har lyst på litt logring, men ettersom alle hjelpemidlene er skrudd på, blir logringen fort avvist.

Mot sving 11, på baksiden av depoet, lar man igjen motoren varve godt opp mot det røde for å hente litt fart mot sving 12. Ny venstresving som starter skarpt men åpner seg og går over i en slakk høyresving. Nå går banen oppover og her er det også fullt øs. Mest sannsynlig kan man takke hjelpemidlene, som man tidligere forbannet, for at man klarer å holde seg på banen.

Sving 13 er en skarp høyresving, og her brukes banekantene for å ha best mulig fart ut på en ny langstrekke. Fra rundt 200 km/t bremses det igjen for fullt for å klare de to siste svingene, som egentlig går i ett. Igjen er det om å gjøre å ta med seg mye fart ut på start/mål-strekka, for det er i enden av denne man har høyest fart på hele banen. Min rekord ble rett under 240 km/t, noe som føles litt skremmende i en så stor bil.

Gasspådraget er imponerende, og man flirer både av glede, respekt og redsel. Panamera GTS er en utrolig bra banebil, uten at den kan forveksles med racerbiler. Det er likevel på landeveien den skal være best, egentlig nesten ikke til og tro når man har kjørt den noen runder på bane.

1 av 13

Også en cruiser

Komforten er forholdsvis høy takket være det adaptive understellet og luftfjæringen. Man sitter i gode stoler kledd i alcantara. De er faste og noe harde, men mer komfortable enn man skulle tro. Om man flytter seg bak, får man god benplass og litt mykere seter, selv om man her også har støtte så man slipper å skli fram og tilbake når veien svinger på sitt meste.

Fra baksetet kan også multimediaanlegget styres, så det er liten tvil om at Panamera også kan eies av baksetepassasjeren. Jeg tipper likevel at de fleste vil kjøre selv, dersom de har gått til anskaffelse av en slik doning. Og sitter man bak rattet har man et digitalt dashbord, head-up display og et ratt med alt av informasjon og styringsmuligheter i umiddelbar nærhet. Interiøret er oversiktlig og lett å bruke. Om man har kjørt Porsche før, er man allerede vant til at startknappen er på venstre side. Vi andre lærer det fort, men det er noe flaut og bruke minutter på å finne knappen til herligheten, men det er jeg også vant til.

Konklusjon

Komfortabelt og forsiktig kan man cruise på ukjente veier, eller la Panamera GTS rase fra seg på racerbaner. Porsche har klart å lage noe få andre kan, nemlig en grand turismo, som er nesten GTR i stedet for GTS. GTS står for Grand Turismo Sport, der man kan sette to streker under Sport.

Kan man være negativ til en slik bil? Nei, umulig. Det eneste negativet er at jeg ikke har råd til den. Den er ikke billig, men er heller ikke ment for alle og enhver. Egentlig er det en drømmebil, også for familiefedre med plassbehov, er det mulig å drømme om en Porsche «stasjonsvogn», for noe nærmere enn Panamera GTS Sport Turismo kommer man heldigvis ikke. Den er tøff, og gir plass til 4+1, noe som er litt mer enn sedanen som bare rommer 4 personer.

Med et chassis som både er sporty og komfortabelt, kan man selv velge hvordan man vil kjøre Panamera GTS. Banekjøring viste seg å være det minste problem, mens landveiskjøring fungerte også nær optimalt. Støy er et fremmedord, det eneste man hører er brølet fra sportseksosen hver gang man gir på. Det blir selvfølgelig ofte. Sportseksosen kjemper for å overdøve den vakre musikken som kommer fra Bose-anlegget, eller Burmester, om man har krysset av for det. Hva som lyder vakrest er kanskje vanskelig å si, men jeg holder en knapp på pipene i bakenden.

Med systemer som PDCC Sport, PTV Plus, PTM, PASM, PCCB og andre bokstavkombinasjoner, har man også god hjelp til å gjøre kjøreopplevelsen optimal. Her er det chassiskontroll, forskjellige kjøreprogrammer, styring på alle fire hjulene, knapp for å styre vingen i hekken, Sport Response-knapp på rattet for moroskyld (gir maks effekt i 20 sekunder) og alt av assistentsystemer som skal gjøre deg til en god sjåfør. Disse systemene hører vi heldigvis lite om, men vi skjønner at de er der.

Porsche mener selv at Panamera GTS ikke har noen konkurrenter, og vi er tilbøyelige til å være enig. Vi kommer i hvert fall ikke på noen.

1 av 19