Med et navn som henspeiler på en racerbane, og et design med røtter i fortiden, er de to nye racerbilene fra Ferrari noe utenom det vanlige. Likevel bør de ikke komme som noen overraskelse.
Av Vegar Bjørge
De tar pusten av oss, og overrasker selv om man burde skjønne at dette kom. Ferrari gjør som de vil, og åpne racerbiler er aldri feil. Disse to bilene blir av det eksklusive slaget, og maks 500 blir bygget. Etterspørselen bestemmer miksen.
Racerbil er kanskje en feil betegnelse, men de kommer til å like seg på racerbanen. Du kan sikkert også kjøre de på mer vanlige veier, men der får du ikke brukt de slik de bør brukes, de få gangene de kommer til å brukes.
Man kan altså velge om man vil ha en enseter (Monza SP1) eller to seter (Monza SP2). De er bygget på plattform og drivlinje fra Ferrari 812, men har et karosseri i kullfiber og kevlar. Likevel veier de 1500 kg og 1520 kg. Målene er 466 cm x 200 cm x 112 cm (LxBxH).
Felles for de begge er mangel av frontrute. Ferrari har kommet opp med en virtuell frontrute, som gjør at det er levelige forhold i cockpiten, mens man opprettholder et klassisk design.
Motoren er en V12 på 6,5 liter og 810 hk / 719 nm. Sprinten fra stillestående til 100 km/t skal gå unna på 2,9 sekunder, mens etter nye 5 sekunder er man oppe i det dobbelte. Toppfarten er over 300 km/t.
Monza SP1 og SP2 inngår i en ny serie som kalles Icona, og bilene som blir bygget under denne betegnelsen, skal ha noen aner til fortiden. SP1 og SP2 gir oss en moderne tolkning av 166 Barchetta, 750 Monza og 860 Monza. Dette er racerbiler med en viss suksess og i dagens marked svindyre.
Om man vil ha en av disse to spesialmodellene, er man for sent ute, og bruktmarkedet er det som gjelder. Regn med å måtte leite en stund, og det kan nok hende du kun får kjøpt de på en av de eksklusive bilauksjonen som holdes av RM Auction, Bonhams og lignende. Debut skjer på bilutstillingen i Paris.
