Prøvekjøring: Toyota Prius Plug-in Hybrid

Skal vi bare hoppe rett i det? Vi er nemlig nødt til å snakke litt om ulike hybrid-systemer først.

De første som kom, det er en stund siden, nærmere bestemt 10 millioner eksemplarer siden for Toyota sin del, er det vi kaller fullhybrider. De kan ikke lades med kontakt i veggen, men kun lade seg selv når du kjører. Det skjer først og fremst når du bremser, slipper gassen, eller ruller i nedoverbakke. Vanlige Toyota Prius er en sånn bil.

Denne ladingen, som altså skjer når du kjører, er svært begrenset. Tenk litt på det: Hvis det var sånn at du kunne hente nesten like mye energi på å bremse eller rulle, som det koster å akselerere, ville jo biler i praksis hatt null i energiforbruk og dermed kunne kjørt uten noen form for tilført drivstoff, uavhengig av om det er i form av bensin eller elektrisitet.

Greia med vanlige Prius, er at Toyota har vært ekstremt flinke til å optimalisere bil og teknikk på en måte som gjør bilen uvanlig flink til å hente ut den energien den kan, og deretter bruke den mest mulig effektivt.

I lave hastigheter, for eksempel i saktegående bykjøring, kan derfor en Prius fullhybrid gå på strøm over halvparten av tiden og distansen. I alle fall om du kjører bilen riktig.

Så opplevde vi også særdeles imponerende forbruk da vi testet den i fjor sommer (les testen her). Bensinforbruk på null liter pr mil, vil den imidlertid aldri klare.

Den nye Plug-in hybriden vi tester her, kan imidlertid få til det. I alle fall i noen mil.

Batteriet på en plug-in hybrid (ladehybrid eller ladbar hybridbil er andre uttrykk) er veldig mye større enn på en fullhybrid. Toyota Prius har et batteri på 1,2 kWt. Prius Plug-in har 8,8 kWt.

Når du har ladet opp Prius Plug-in hybrid ved å plugge den inn i en kontakt, skal den kunne gå 63 km på bare strøm før batteriet er tomt og bensinmotoren må ta over. Det tallet kommer imidlertid fra den europeiske standardtesten og er ikke særlig virkelighetsnært. Opp mot 5 mil burde den imidlertid klare.

Hvor langt bilen går på bare strøm, er imidlertid bare en side av saken. Hva slags forbruk du havner på etter at batteriet er tomt, er noe helt annet. Det er liten tvil om at begge ting er viktige om du vurderer å kjøpe en hybridbil som kan lades.

På flere ladbare hybridbiler, spesielt de store SUVene, ser vi at så snart batteriet er tomt, fyker forbruket til værs. Skikkelig til værs.

Det er her Prius ser ut til å skille seg vesentlig fra nesten alle andre ladbare hybrider. Du kan i prinsippet velge to tilnærminger til en slik bil. Du kan enten legge ned alt på lengst mulig rekkevidde på strøm, eller du kan begrense rekkevidden på strøm, og dermed også få ned forbruket etter at batteriet er tomt. Med denne bilen satser Toyota på å gjøre det godt i begge ender.

Prius en effektiv bil. Den bygger på Toyotas nye TNGA-plattform som er spesielt konstruert for biltypen. Her er det fra grunnen av, og med flere generasjoner hybridbiler å bruke erfaringer fra, lagt til rette for alt det viktige. Vi snakker smart plassering av de ulike komponentene, lav rulle- og luftmotstand og en hel del andre ting.

Videre er også denne Pirusen utstyrt med 1,8-liters motoren med termisk effektivitet på hele 40 prosent. Planetgiret, som mange tror er en CVT-automat, men som er, vel, et planetgir, er også på plass.

Det er imidlertid mer enn større batteri som skiller Plug-in fra vanlig Prius. Den har blant annet to elektriske motorer. Hovedmotoren er en egen enhet som normalt, mens den andre motoren er generatoren («dynamoen» som eksempelvis lader batteriet når du bremser lett). Denne kan snus lynraskt og dermed benyttes som motor når du gir på.

Toyota sier poenget med Dual Motor, som de kaller det, er å gi bedre respons og akselerasjon i elektrisk modus. Det har de helt rett i. Så lenge det store batteriet har strøm, og du kjører elektrisk, fremstår nye Prius Plug-in tross 80 kg mer å drasse på, som særdeles kvikk i lavere hastigheter. Det gjør den hendig i bykjøring på samme måte som rene elbiler.

Appropos elbil. Toyota har puttet inn to ting i denne bilen som vi som oftest bare har i sånne: Varmepumpe og batterivarmesystem. Et av problemene med mange ladehybrider er nemlig at de er nødt til å kjøre bensinmotoren på vinteren. Hvis ikke oppnår hverken systemene eller kupéen varme. I praksis betyr det at om du har noen kilometer å kjøre for å komme til jobb, vil du ikke kunne kjøre særlig mange av dem elektrisk om vinteren.

Prius Plug-in derimot, varmer batteriet når du står plugget inn, og inne i kupéen sørger varmepumpen for behagelig temperatur med minimalt energiforbruk.

Du kan i tillegg få bilen med solcellepaneler i taket. Dette har ikke vært mulig tidligere fordi ladingen fra slike er så svak at det ikke går an å videreformidle den til hovedbatteriet. I Plug-in, har imidlertid Toyota montert et lite ekstrabatteri. Så snart solcellene har ladet opp det, skytes strømmen over til hovedbatteriet.

Jeg er usikker på hvor mye du kan tjene på dette, men Toyota sier opp til 5 km elektrisk kjøring pr dag. De har også gjort beregninger for Oslo basert på antall dager med sol gjennom et år, og sier du kan oppnå opp til 700 km elektrisk kjørelengde totalt gjennom et år gjennom solcellepanelet. Hvor bra dette funker gjenstår å se.

Under denne lanseringen i Spania, testet jeg litt ulike måter å kjøre bilen på. Du kan nemlig selv velge hvordan du vil administrere energibruken.

Jeg kjørte to turer, begge på 170 km. Den første turen lot jeg bare bilen gjøre sine egne valg. Med fulladet batteri betyr det at den kjører i elektrisk modus så lenge det går, og så hopper den over til hybridmodus, hvor den enkelt fortalt fungerer som en vanlig Prius.

Jeg startet med 25 km bykjøring. Her var strømforbruket lavt og jeg lå an til å klare opp mot fem mil. Problemet var at jeg etter bykjøringen dro ut på motorveien. I 130 km/t (du kan kjøre den opp til 135 km/t på bare strøm, delvis takket være Dual Motor-systemet), med øsende regnvær, liten tanke på forsiktig gassbruk og kupert landskap, gikk imidlertid batteriet fort ned, og etter 33 km var den over i hybridmodus. Bensinforbruket havnet på 0,42 liter pr mil.

Dagen etter, gjorde jeg det imidlertid annerledes. Ved hjelp av knappen på dashbordet som skifter mellom elektrisk modus og hybrid, valgte jeg alltid hybrid på motorveien og på landeveier med høy hastighet. I byer som ble passert underveis, eller i generelt lavt tempo, lot jeg den gå på bare strøm.

Resultatet etter 170 km, ble 44 km på ren strøm, og et bensinforbruk på 0,34 liter pr mil. Det ble ikke forsøkt kjørt spesielt forsiktig, og spansk trafikktempo er et hakk høyere enn norsk, så disse tallene er svært imponerende.

De bekrefter dessuten at i motsetning til fullhybrid-biler, bør ladbare som denne, kjøres med viss omtanke for å oppnå best mulig effekt.

Og som innledningen antyder, er det ikke nødvendigvis sånn at Plug-in er den Prius-versjonen du skal ha. For at det skal være noe poeng i å betale 20 000 kroner mer for denne, må du ha en type kjøring som gjør at du faktisk kan utnytte det store batteriet skikkelig.

Det betyr for det første at du må lade bilen når du kan, og for det andre at den daglige runden din er noenlunde tilpasset rekkevidden på strøm. Hvis ikke kjøper du deg bare en tyngre bil med mindre bagasjerom for mer penger.

Det fine med Prius Plug-in sånn sett, er imidlertid at det ikke er krise når du ikke lenger har strøm på batteriet. Joda, den bruker kanskje en dråpe mer bensin i hybridmodus enn fullhybrid-versjonen på grunn av ekstra vekt, men sammenlignet med alle andre ladehybrider på markedet, går jo Prius Plug-in særdeles rimelig også med tomt batteri.

Ellers er Priusen seg lik. Eller det vil si, fronten og bakenden er ikke like, men resten kjenner du raskt igjen.

Som du ser av bildene, har denne Plug-in versjonen andre frontlys, og ikke bare det, den har automatisk LED-Matrix lys ala Opel Astra. Det gir ikke bare godt lys generelt, men svarter automatisk ut møtende eller forankjørende biler progressivt mens resten av full-lyset beholdes på. En svært viktig funksjon i Norge som øker sikkerheten betydelig.

Designet i bakenden er mer horisontalt enn på vanlige Prius, og dessuten har den et uvanlig kult integrert midtre bremselys.

Innvendig er den største forskjellen et oppdatert infotainmentsystem med 8 istedet for 7-tommers skjerm. Innholdet i Toyotas glimrende kjørecomputer, som både veileder i forhold til gassbruk og gir deg utfyllende forbruks-statistikker, er naturligvis tilpasset ladehybridsystemet.

Sittestillingen er fin i komfortable men litt korte seter, interiørkvaliteten flott, og brukervennligheten god. På grunn av høyere vekt, får du imidlertid Prius Plug-in kun som fireseter. Bagasjerommet er dessuten redusert fra 501 til 360 liter.

På veien leverer Prius som vi har snakket om før ikke bare glimrende komfort med fin demping, god støyisolering og avslappet følelse, men også overraskende dynamiske kjøreegeneskaper i svingene. Denne versjonens ekstra vekt, gjør dessuten at bilen kjennes enda mer komfortabel og voksen.

Du kan også velge et power-mode om du føler deg leken. Det gir bedre gassrespons, men akselerasjonen forblir lite spektakulær. Den er dog tilstrekkelig.

Den trinnløse automatkassen jobber alltid sømløst og ved vanlig kjøring er den svært behagelig. Trykker du imidlertid gasspedealen hele veien ned, flyr turtallet som vanlig opp til et noe skrikende nivå, og forblir der.

Det var lite overraskende å oppleve at Prius Plug-in, i likhet med sin ikke ladbare bror, både er en særdeles effektiv bil med lavt forbruk og ikke minst en uvanlig trivelig og komfortabel doning å farte rundt i.

Det som skiller Prius Plug-inn fra røkla er ikke bare at den har god elektrisk rekkevidde, men faktisk enda viktigere; den holder forbruket svært lavt også etter at batteriet er utladet.

Hvilken av de to Priusene du skal velge avhenger kun av én ting: Hvordan du har tenkt å bruke den.