Hjem Tester Test: Dacia Duster 1,5 dCi 4×4

Test: Dacia Duster 1,5 dCi 4×4

Av Vegar Bjørge
Foto: Christoffer Andre Bjørge
Dacia Duster er tøff, robust, billig og går høyt i
terrenget. En suksessoppskrift? Rumensk opphav og Renault-teknikk taler både
for og imot. Fra Romania har det ikke kommet mange biler vi forbinder med
kvalitet, men etter at Renault tok over fabrikkene, har det skjedd mye.
Dacia var opprinnelig et kongedømme som dekket en del av
dagens Romania, og som eksisterte både før og etter Jesu fødsel i nesten 300
år. Automobile Dacia har lenge igjen før de kan skryte på seg en slik alder. De
har eksistert siden 1966, og vært et datterselskap av Renault siden 1999. Dacia
er Romanias største eksportfirma, og i 2015 ble over 550 000 biler produsert.
Modeller som Logan, Sandero, Lodgy, Dokker og Duster er
resultater av Renaults utviklingsprogram for Dacia. I Norge har vi blitt
best kjent med Duster, selv om det også finnes noen få eksemplarer av andre
modeller.
Kanskje du er av de som aldri kommer til å vurdere en Dacia
Duster, og du kommer helt sikkert ikke til å bytte fra din Porsche Macan og over
til Duster. For å gjøre en vanskelig jobb, litt verre, var det nettopp dette
jeg gjorde. Etter noen dager i Macan, troppet jeg opp hos Motorforum i Oslo for
å låne en Duster i en uke. Kanskje ikke helt rettferdig overfor den
fransk/rumenske bilen, men med en prislapp som var under halvparten av
ekstrautstyret hos Macan, blir testen satt i sitt rette perspektiv. Det er
mulig å kjøre jaktbil uten at man må ha tilgang til bankdirektørens pengesafe.
For la oss ta det med en gang. Duster har ikke så mye luksus
å tilby, men den duger godt som arbeidsbil, også når du må en tur til skogs. Den
robuste designet tåler litt kvist, litt stokk og litt stein. Skliplater både
foran og bak fører til at man kjører litt lenger til skogs enn strengt tatt
nødvendig. Høy bakkeklaring fører til at man sjelden har problemer selv om
asfalt og grus, blir byttet ut med jord og mose.
Dacia Duster starter på kr 199 900,- for tohjulsdrift
og kr 261 400,- for firehjulsdrift i utstyrsversjon North Edition.
Ekstrautstyret man kan kjøpe begrenser seg til en sportspakke, metalic lakk,
skinnseter, Ryggekamera og navigasjonssystem.
Utvendig er Duster robust og tøff, innvendig er den
spartansk men trivelig. Det er ikke mye jåleri å spore, men likevel registrerer
jeg et ganske moderne infotainmentsystem. Rattet har få knapper, og
instrumentene er av det mer gammeldagse slaget. Jeg liker det, og må le litt av
hvor langt dette er fra moderne SUVer som de fleste vil ha. Jeg digger når bil
handler om kjøring, og ikke duppeditter du må bruke dager på for å lære deg.
Foto: Dacia
Jeg finner meg en god sittestilling, men det er begrensede
innstillingsmuligheter på stolen, så lange personer får kanskje ikke helt den
optimale sittestillingen. Bak meg selv er det også god nok plass til at voksne
sitter godt. Det er også godt med luft opp til taket. Bagasjeplassen på
testbilen er 443 liter uten reservehjul. Velger du bilen med 2 hjulstrekk, er
bagasjeplassen 475 liter. Slår man ned baksetene, har man 1636 liter til
rådighet.
Kjøreegenskapene trenger man ikke å spøke med, for Duster
ligger fint på veien. Den er komfortabel og lite sportslig, men det gjør
ingenting i en slik type bil. Dumper og ujevnheter takles bra også i god fart,
så dette er en bil med et fint understell. Litt støy kommer fra hjul og vind,
men ikke mer enn at man kan leve med det.
Under panseret finner man Renault sin 1,5 liters diesel
motor med 110 hk. Dette er en god motor til denne bilen, og forsterker
inntrykket av at Duster er en arbeidsbil. Den 6 trinns manuelle girkassen er
også fin i bruk. Med ganske presise steg og fint mellomrom mellom girene, får
man fin flyt i kjøringen. I tillegg er førstegiret så lavt giret, at man
nesten ikke trenger å bruke det, annet enn i terrenget. Duster er derfor
allsidig og kan både kjøres på vei og i landskapet.
Før jeg startet min testtur med Dacia Duster, tenkte jeg at Duster hadde noen likheter med sjarmøren Lada Niva, og det mener jeg fortsatt,
selv om Duster er uendelig mange hakk mer moderne enn Niva. Likevel opplever
jeg Duster som en ujålete bil, som du ikke trenger å være veldig redd for. Det
er nesten så du også kan kjøre den overalt. Om jeg skulle finne en bil i
skogen, utenfor allfarvei og alle verdens skogsbilveier, midt i blåbærlyng og
mose, ja så er det enten en gammel rusten Lada Niva eller en Dacia Duster.