Av David K Andersen
Sjelden varebil
Selv om det selges en del flotte varebiler i Norge, for eksempel Mercedes GL og Toyota Landcruiser, er de aller fleste biler med grønne skilt, sparsommelig utrustede kasser for en rimelig penge. Ikke så rart i og med at mesteparten er firmabiler og oftest er det ikke han som kjøper bilen som skal kjøre den selv. Dermed blir det den minste motoren og dårlig med ekstrautstyr. Spennende var det derfor da en kollega bestilte seg en topputstyrt Volkswagen Caddy i fjor høst. Denne uken fikk jeg en liten prøvetur.
Da de aller fleste boksene hos forhandleren er avkrysset på en Caddy, sitter man igjen med en ganske spesiell bil. 140hk, firehjulstrekk og DSG, er hovedpunktene. I tillegg kommer en del utstyr som man til vanlig må opp på en over middels utstyrt Passat for å finne. Så er spørsmålet: Forvandler det en enkel Caddy til en slags super-varebil? Tja, kanskje?
Utgangspunktet er uansett bra, for selv om Caddy strengt tatt begynner å bli en eldgammel bil, betyr ikke det at den er hengt av lasset. Personlig har jeg alltid likt den lille folkevogn-kassen av en enkel grunn: Du sitter fint i den, omtrent som i en personbil. I de fleste varebiler, ikke minst i storebror Transporter, gir plassen i førerhuset tapt i kampen mot plassen i varerommet. Resultatet er en rett-opp-og-ned sittestilling som ikke er særlig behagelig i lengden, mest på grunn av en lite avslappende knevinkel, men også fordi tresmaken, iallfall for meg, raskt trenger seg på. I Caddy sitter man med benene mer forover og omtrent som i en personbil.
Det er uvant å kjøre en liten kassebil med så bra skyv som denne Caddyen har. Superrask er den selvfølgelig ikke, det er tross alt ikke snakk om noen voldsom motor. Forskjellen er at mens de fleste varebiler har litt for liten motor, føler du i 140 hesteren at du iallfall har nok motor, og kanskje litt til. Det gir, som i alle biler, en avslappet følelse. Du får også muligheten til å kjøre forbi på en sikker måte uten å måtte vente på en av Norges sjeldne langstrekker. DSG-kassen leverer som alltid. Det er en genial girkasse som definitivt øker kjøregleden. Girskiftene er lynraske men likevel nesten umerkelige. Jeg vil imidlertid påstå at 7-trinnskassen som jeg tidligere har testet i Touran, er ennå hakket vassere enn 6-trinnsen i denne Caddyen. Firehjulstrekken merket jeg ikke stort til siden turen ble kort, men kjekt å ha og behagelig på dårlig føre er det helt sikkert. Det eneste jeg lurer litt på, er om firehjulstrekkeren kanskje er litt stivere enn en vanlig 105 hesters forhjulstrekker. Det er nok et år siden jeg kjørte Caddy sist, men jeg syntes denne var ganske stiv i humpene. Ikke plagsomt, men nok til å legge merke til. Litt last i varerommet gjør sikkert susen. Det er lite å utsette på denne bilen, men man skal ikke tro man har havnet i en personbil bare fordi bilen er topp-spekket. Dashbordet og det meste av innredningen er fortsatt i hardplast, støynivået ikke helt på personbilnivå, og fjæringen er temmelig stiv. En varebil er en varebil, og det er nok eierne også fornøyd med. Bilen brukes tross alt til jobb og ikke som persontransport. Da er det greit at ting er litt grovgjort og tåler en støyt.
Kunne veldig gjerne tenkt meg en slik bil, men tilhengervekten på 1500kg, som er meget bra for klassen, er fortsatt litt for lite for min del.
Rally Finnskog
På lørdag gikk KNA Rally Finnskog for 29. gang. Norges største og mest kjente rally i alle år har vært fraværende en stund, men kom i år tilbake for fullt. Det var Rally Norway, VM-runden, arrangert tre ganger, som gjorde det praktisk vanskelig å gjennomføre dette historiske rallyet på slutten av 2000-tallet. For tre år siden, etter at Norge ikke lenger på egenhånd arrangerte VM-runde, fant man ut at Rally Finnskog kunne gjenoppstå som en oppvarming for de som vil teste før den svenske VM-runden helgen etter. Det ble en suksess, med deltakere som Petter Solberg og Mikko Hirvonen, og i år hadde igjen rallyet fått NM-status, så nå var det tilbake og mere til. Med lokalkunnskap med på laget, fant vi frem til et utrolig bra sted, hvor til og med nasjonal-bilene (Volvo 240, BMW M3 & co), hadde høy fart og brede sladder. En trivelig dag med sosialt samvær, god mat, bra kjøring og interessante diskusjoner.
Det var Mads Østberg som til slutt dro i land seieren, men det var ikke like opplagt som man skulle tro. For det første kjørte Mads på VM-dekk, som gir dårligere grep på isføre, og for det andre hadde han motorproblemer underveis. Før siste etappe var ledelsen minimal, men tross problemer også på denne etappen, gikk det veien, og Andreas Mikkelsen i sin S2000 Fabia tok andreplassen. Anders Grøndahl vant gruppe N, men det var tett fight, først med Sveinung Bieltvedt og på slutten mot Eyvind Brynildsen. Årets mest spennende NM-klasse er for trimmede forhjulstrekkere, og her tok lokale Steve Røkland seieren uten for store trusler. Utrolig kjørt, og den andre strake NM-seieren. Fjorårets norgesmester, Frank Tore Larsen hang ikke helt med og fikk dessuten litt problemer. Derimot gikk det veldig fort for Anders Kjær i Renault Twingo, og han var den eneste som var virkelig nær Røklands Fiesta gjennom løpet. I nasjonal, var vår lokale helt Ole Morten Korsmo suveren gjennom hele løpet og klar for seieren. Dessverre gikk det galt på siste etappen og dermed ble det Jan Kåre Wilsberg i Volvo som stakk av med klasseseieren.
Andreas Mikkelsen og Anders Grøndahl var de som kanskje satset hardest i årets rally:
Førstkommende helt står Rally Sweden for tur. Det blir spennende!
