Av Vegar Bjørge
Det hender at jeg en gang i blant, ja faktisk ganske ofte, er i familieselskaper, bursdager eller andre slags selskaper. Det er noe jeg liker og på en måte missliker. Spørs hvor jeg er og hvem jeg er med. En søndag for en stund siden var jeg i et selskap hos noen venner av meg og de skulle feire sin yngste datter. En søndag var det, og ja om du lurer var det et selskap jeg så frem til. Veldig hyggelig folk og alltid god mat og mye prat, og da ofte om bil.
Alltid når jeg kommer i selskap så sjekker jeg bilparkeringa. Ikke bare en tur. Først når jeg kommer, så en tur ut etter kanskje 1 time, så ut etter en ny time, og slik fortsetter det utover kvelden. Det er ofte på parkeringa bilpraten tar av og det er også noen ganger muligheter for litt bilkjøring. Det var slik det var den her søndagen. Det sto mange biler på parkeringa og en del av de var også fine, men en pekte seg ut og det var en ny Mazda 6. Ikke for det at Mazda 6 er en rå bil, men nettopp fordi den er ny og ser faktisk en del bedre ut enn tidligere Mazdaer.
Det er nemlig slik at Mazda 6 aldri har vært en designperle. I hvertfall ikke i mine øyne. Jeg har prøvd flere utgaver av modellen og den har vært bra på ganske mye, unntatt design. Og støy da, for det har dessverre vært Mazda sin hodepine. Mazda 6 av tidligere utgaver har hatt mye dekkstøy og tildels også en del vindstøy, men det er heldigvis noe de har gjort noe med. Den nye Mazda 6 har merkbart mindre dekkstøy, og selv om det fortsatt høres at dekkene er i kontakt med asfalten, er det ikke lenger prat om støy. Så Mazda har da altså gjort grep hva gjelder støy og design. Er det da noe annet nytt? En hel del og jeg kan spesielt nevne motorene.
Bilen jeg prøvde var en bensin, og dette er ikke helt vanlig i klassen. Jeg hadde forventet meg at han som plukket ut modellen hadde valgt en diesel, fordi det er en familiefar med barn og de velger stort sett diesel når de skal kjøpe bil for familien. Slik har det ihvertfall vært, men det blir forandringer fremover. Bensinmotoren i Mazda er klart mer komfortabel enn en diesel, og her er støy så og si fraværende. 2,0 literen gjør jobben mer enn greit og det er godt drag fra lavt turtall. Man mangler ikke moment i motoren og når den i tillegg går billig vil jeg anta at dette kan bli en storselger i Mazda-familien. 0,55 l/mil ved blandet kjøring lar seg høre fra en motor på 145 HK. Du får også 165 HK utgave av samme motor, og det er denne du må velge om du skal ha automat om du da ikke går for 2,5 liters utgaven. Den har 192 HK og takket være Mazda sin SkyActive teknologi skal den bare bruke 0,63 l/mil. Utrolig og mest sannsynlig ikke helt sant. Regn med 10 – 20 % høyere forbruk når du tar bilen i bruk. Det er vanskelig å komme ned på de nivåene som fabrikantene prater om, men vi skal ikke prate høyt om det. Lavt forbruk betyr lavere pris i avgiftslandet Norge, og går du for en familiebil med 192 HK så tror jeg det er få som kan matche prisen til Mazda 6. 423 300 kroner er ikke ille. Mitt valg er 145 HK bensin og denne begynner på 325 300 kroner, og med utstyrsvarianten Vision og Soul Red lakk havner jeg på 349 300 kroner. Det er konkurransedyktig pris og konkurrenter som VW Passat, Ford Mondeo og Peugeot 508 må absolutt se opp for den friske japaneren.
Du får Mazda 6 med diesel også, og det er nok det de fleste kommer til å velge.
Sittestillingen var også meget bra i Nye Mazda 6. Bak rattet er nok plass til selv de største blant oss, og jeg fant med en gang en god sittestilling. Setene har blitt litt fastere i fisken og selv om det er langt unna bøttesetene til Sparco, er de blitt mer sportslige enn det de var før. Rattet er passe stort og godt å holde i og man har det meste av knapper tilgjengelig på kransen. Bilen opptrer på en sikker måte og man merker at Mazda også har gjort en del med understellet på bilen. Mye av prøveturen min gikk på dårlig vei og grus, men det var ikke merkbart bak rattet. Selv i god fart på grusen følte jeg meg sikker og det var ikke noe lumske tendenser til skrensing. Ikke kjente jeg til noe særlig ujevnheter heller, selv om bilen opplevdes mer sportslig enn komfortabel. I grunn en perfekt kombinasjon mellom komfort og sport og man kan nok kjøre komfortabelt aktivt i denne.
Interiøret ellers går mer mot det stramme tyske stilen fremfor japansk knappehysteri. Jeg liker stramme linjer og jeg føler meg nesten BMW-hjemme i denne bilen. Sort og børstet aluminium går igjen og de sorte setene og det sorte taket gir en lun følelse innvendig. Jeg er ganske sikker på at de bak også finner seg godt til rette i en ganske bred og komfortabel soffa. Her går det også fint an å sitte i midten.
Nå ble det bare en liten prøvetur med Mazda 6 men førsteinntrykk er veldig positivt, og at dette er en bra familiebil er det ingen tvil om. Nå har den også blitt fin å se på og særlig i rød.
