Test: Opel Zafira Tourer 1,6 CDTi Premium

Av Vegar Bjørge

Jeg har kjørt mye bil i det siste og testet mange forskjellige modeller. Noen av de har overrasket meg positivt og noen har skuffet meg. Jeg har kjørt familiebiler, småbiler, SUVer og også en og annen sportsbil. Alt har ikke vært nytt, ja noe har til og med vært svært gammelt av det jeg har fått prøvd. Uansett hva jeg har måtte ment om de forskjellige bilene har jeg kommet frem til at det er få biler som er dårlige. Kanskje ingen biler er direkte dårlige av nye biler. Hvordan de er om 8-10 år kan vi foreløpig ikke vite, men mange av bruktbilene jeg har kjørt har også vist seg å være bra. Likevel har jeg foreløpig ikke fått den store AHA-opplevelsen hverken når jeg har kjørt brukt eller nytt. I fjor sommer ble jeg forelsket i BMW 520 D og det gikk så langt at jeg telte penger for å se om jeg hadde råd til å kjøpe den. Det store minuset var at barna ikke likte den og da gikk forelskelsen fort over. Slik er det når man har barn og et forholdsvist varmt hjerte. Da lar man de bestemme.

Du har kanskje forstått at jeg nærmer meg en AHA-opplevelse? Opel Zafira er glemt. Første generasjon tok kundene med storm og Opel solgte alt de hadde av bilen og i noen tilfeller var det vanskelig å oppdrive demobiler. 7-seteren fra Opel var noe så uvanlig som smart, ikke for stor og absolutt ganske pen å se på. I tillegg var 3. seterad lett å ha med seg uten at den tok opp noe særlig plass. Man bare stuet de på plass i bagasegulvet og hokus pokus så hadde man en 5-seter. De to ekstra setene var bare å vippe opp når man trengte de. Ikke tok de plass i garasjen og ikke tok de opp plass i bagasjen. Smart og Opel satte standarden.

Zafira generasjon 2 kom 2005 og var enda smartere, penere og litt større. Den var det færre som ville ha. Nå var det SUVer som gjaldt og det var absolutt ikke trendy med familiebuss. Særlig ikke når man i tillegg måtte holde seg langt unna kollektivfeltet. I et segment som Opel hadde eid og tatt styringa i var det nå ikke lenger mulig å selge kun på gamle meritter. Volkswagen Touran hadde tatt over med trendy bokse-utseendet og fine motorer som gikk billig. I tillegg kunne man kjøpe Touran med bare 5-seter, noe veldig mange gjorde. Legg også til den nye dobbel-clutsj kassa som Volkswagen kom med, så skjønner man kanskje at Opel ikke oppnådde den samme suksessen med Zafira som før.

Jeg hopper inni Zafira av 3. generasjon for å teste ut hvordan den er. Kan det virkelig være slik at Opel har blitt frakjørt i familiebuss segmentet? Kanskje det. Det er nemlig fortsatt litt å velge i. Ønsker du nå en 7-seter kan du også gå på familie-SUVene som har blitt alt flere. Den som kanskje har lykkes best her er Mitsubishi Outlander og Nissan Qashqai. I tillegg skal Zafira prøve å vinne over kjøreglade Ford S-Max, smarte Citroen C4 Grand Picasso og nevnte VW Touran og den litt større VW Sharan.

Første inntrykket i Zafira er at dette er moderne om enn ikke slik man finner det i nyeste Mercedes. Det er lett å finne seg til rette og buss-følelsen er ikke til stede sånn med en gang. For meg som er litt Opel-mann er mye kjent og jeg er glad jeg slipper å ha alt for mange knapper å forholde meg til på rattet. Det er likevel ikke mangel på knapper og jeg gleder meg til Opel gjør en opprydding ala den de har gjort i faceliftede Insignia. For her er det et lite minus i Zafira. Den blir litt traust innvendig i forhold til storebror som virkelig har fått seg et løft. Likevel trenger jeg ikke henge meg opp i dette, for det er absolutt trivelig bak rattet og man har det man trenger der man forventer å finne det.

Første AHA-opplevelsen får jeg når jeg kjører bilen. Den er veldig komfortabel og jeg kjenner at her kan jeg tilbringe mange mil. I tillegg er den rolig, og vindsuset som ofte kommer i litt høyreiste biler er nesten borte. Litt dekkstøy finner veien inn i kupeen, men det er absolutt ikke sjenerende og det er kanskje ikke annet og forvente når vi tross alt skal kjøre på bredest mulige dekk. Styringen er presis selv om man nesten alltid savner den hydrauliske servoen fremfor den elektriske. Likevel er jeg fornøyd med motstand i rattet når jeg aktivt kaster bilen inn i svingene og jeg koser meg over hvor lett styringen er på parkeringa på kjøpesenteret. Og om den mangler litt sportsbil snert i svingene over Bjørkelangen tar den det igjen nettopp i bykjøring og på parkeringa ved fotballbanen eller kjøpesenteret. Og det er jo det bilen egentlig er bygd for.

Andre AHA-opplevelsen får jeg når jeg likevel jager bilen litt på svingete veier. Den er leken og holder seg meget godt på veien. Testbilen er utstyrt med sportsunderstell og på denne type bil tror jeg det er et smart å ta med på tilvalgslisten din. Styringa er som sagt god og med det ekstra sporty oppsettet gir det kjøreglede. Girkassa står også meget godt til motoren og har presise skift i tillegg til at den virker solid. Med Premium-utgaven følger FlexRide understell som gir deg muligheter til å stille bilen inn for aktiv kjøring. Om du ønsker stiller du inn bilen på Sport og du opplever bilen mer sporty og stivere, skal du kjøre lenger turer på motorvei er det Tour-innstilling som gjelder.

Tredje AHA-opplevlese er motoren. Den nye 1,6 liters dieselen gjør bilen godt. Dette er fremgang i forhold til motorene som før har vært levert til bilen. Lite støy og gange som en bensinmotor. Rask og kvikk med et godt drag. Setter Opel her en ny standard? Motoren yter friske 136 hk og leverer 320 nm. Dette er respektable tall på en forholdsvis liten motor. Mitt valg vil nok falle på denne motoren om jeg skal ha meg Zafira. Den går også meget økonomisk og forbruket ender på litt over halv literen. Er du ekstra forsiktig kan den til og med krype under. Dette er gode tall for Zafira er ingen lett bil.

Testbilen har gode lys og mørkekjøring er behagelig selv om kanskje nærlyset er noe skarpt. Noen biler blinker på meg selv når jeg har blendet så det tyder på gode nærlys. Lys kan man selvfølgelig ikke få nok av, men det er viktig at man ikke blir blendet av sterkt lys når man kjører forbi skilt. I noen biler gir skarpt led-lys gjennskinn i skilt langs veien. Dette synes jeg er irriterende men man venner seg kanskje til det. Lyset til Opel gir innimellom sterk refleks i skilt langs veien. Velger du beste utstyrsvariant får du svingbare lys. De er verdt ekstraprisen man gir for lyspakken, og i tillegg har du da også automatisk avblending, noe som kanskje ikke alltid virker som møtende trafikk ønsker det.

Sikten rundt bilen oppleves også som bra, selv når du ikke bruker ryggekamera. Det er lett å ha oversikten over hvor bilens hjørner befinner seg til alle tider og selv om ryggekamera gjør rygging enklere så er det ikke noe du absolutt må ha. Store A-stolper pleier å være et problem i de aller fleste nye biler. Opel lager et stort vindu i A-stolpen og dermed er det enkelt å se igjennom denne store stolpen og man får en god sikt i kryss og ved kjøring på trange steder. I min bil sitter det blindsonevarsler og det bør alle ta med i utstyrslista.

Innvendig koser hele familien seg og barna setter spesielt pris på det store panorama glasstaket som går helt fra frontruta og bak seteraden i midten. De aller bakerst har vanlig tak over seg. I tillegg kan de foran dra opp taket litt ekstra så de også får et godt syn oppover langs høye bygninger eller når man kjører turer i fjellet. Settes kanskje pris på av noen men for meg ble det for mye sol inn på førerplass og blending.

Sittekomforten er god både foran og bak og velger du premium-utgaven har du også alle de innstillingene du kan ønske deg på førerstolen og passasjerstolen. Den sportslige utformingen på stolen gjør den fast og god selv når det går unna. Her sklir du ikke til siden i svingene. De langbente setter pris på muligheten for å trekke ut sitteputen en aning. Bak sitter man også godt selv om det ikke blir bra nok støtte for de langbente. Setene er individuelle også bak så her kan man dra de fremover om man ønsker større bagasjeplass eller bakover om man trenger enda mer benplass. Midtsetet kan gjøres om til armlene eller bord, og da kan man også flytte setene på ytterkant litt inn mot midten. Genialt og vellykket for barn som da ser veien enda bedre.

OPC-line anbefales på det sterkeste. Jeg hadde det på testbilen og det gjør bilen litt tøffere. I tillegg var også min bil senket 15 mm noe som ga bedre kjøreegenskaper. I tillegg til at den lå bedre på veien fikk man også mindre bussfølelse ettersom man ikke gikk opp i bilen men heller rett inn i den. Utseendet har selvfølgelig mye og si og derfor har også OPC-line pakken en spoiler på taket i tillegg til fine sidekanter langs bilen. Noe som ikke er bra med denne utstyrspakken er at man har tatt vekk gummilista nederst på frontspoileren og i stedet går plastikken helt ned. Dette vil nok føre til sprekte frontspoilere, ja om du parker for tett inntil fortauskanten da. Det gjør vel kanskje ikke du.

Konklusjon:
Testbilen er kjøreglad og kan absolutt sammenlignes med Ford S-Max, den er stor og romslig for 5, og duger også for 7 så sant man ikke skal ha med seg bagasje. Den nye dieselmotoren er et sjumilssprang fremover og har en herlig gange. Nesten bensinmotor karakter på den. Dreiemomentet er klasseledende for denne størrelsen av dieselmotorer og det er nok kraft til å dra nesten hva som helst. Denne glemte bilen bør frem i lyset igjen for dette kan være det storfamilien faktisk er ute etter, uten at de vet det. Prisen er bra, Zafira starter på 334 000 kroner, mens testbilen med masse utstyr koster 411 000 kroner. Verditapet på en Opel ligger på gjennomsnittet og servicekostnadene bør heller ikke bli så høye. Jeg ville også valgt til automat for å ha en helt optimal bil.