Test: Kia EV3

God plass og lang rekkevidde er trekkplasterne, men første test av Kia EV3 viser stort fremskritt også på komfort.

Tekst og foto: David Kordahl Andersen

EV3 har hatt en flyvende start i det norske markedet, bare hittil i år er det registrert mer enn 600 biler. Ikke så rart, Kia solgte godt av forgjengeren Niro – arvtageren er mye bedre.

Til tross for at EV3 er mer enn 14 cm kortere enn Niro, har den nesten like god plass på innsiden. Bagasjerommet på 460 liter er stort nok for en familie som kan pakke, og baksetet er et bra sted for voksne.

Det er svært uvanlig for en bil på 4,3 meter.

Årsaken henger snodig nok sammen med revolusjonen på design. Man skulle kanskje tro at en bil som er tøff og stilig må ofre praktiske egenskaper, men her er det motsatt.

EV3 ser minst 67 ganger bedre ut enn Niro, årsaken er selvsagt at den hermer den firkantete og tøffe storebroren EV9.

Og akkurat som EV9 utnytter lengdemeterne den er tildelt på nærmest magisk vis, gjør EV3 akkurat det samme.

Smart konstruksjon

Annet enn snau tilhengervekt (500 kg med lite batteri, 1 000 med stort), er det vrient å finne noe å klage på når det kommer til plass.

Og det fylles på med nyttige detaljer. En liten frunk foran gir plass til ladekabelen, og på innsiden kan du legge fra deg ting av ulik størrelse flere steder.

Et bord du kan skyve ut fra midtkonsollen er ment å være partytrikset, og er muligens også det. I alle fall er det praktisk når du stopper i drive-thru på vei til hytta og vil spise kjapt i bilen.

Bygge- og materialkvalitet tilfører også interiøret plusspoeng. Vi er ikke godt vant i så små biler, men EV3 leverer som i klassen over.

Det er dessuten utført ganske smart. I stedet for å dytte inn en haug paneler med myk overflate og være fornøyd med det, benyttes overflater som åpenbart er fremstilt med tanke på bilens tiltenkte bruk. Akkurat som den utvendige designen, er de innvendige materialene ganske røffe og tøffe – klare for klåfingra kids og foreldre med hendende fulle av greier som skal plasseres i hui og hast.

Ikke så mye som en kvadratcentimeter med pianolakkert plast som ripes opp etter 2 minutter, er dessuten å finne. Dette er gjennomtenkt.

Enkel å bruke

Bak rattet sitter du ganske oppreist, det er en konsekvens av at ting dreier seg om god plass. Men det gjør ikke noe, jeg føler ikke jeg sitter for høyt, og så medfølger god oversikt på kjøpet. Setene er normalt komfortable.

Som vanlig i Kia er det ikke vanskelig å bruke bilen, her er du ikke prøvekanin for merkelige betjeningsløsninger eller uoversiktlig skjerm.

Rattet har gode, vanlige knapper og rullehjul for volum, og med unntak av noen få knapper til eksempelvis setevarme og temperaturjustering, styres det meste via skjermen.

Den er ikke revolusjonerende verken på oppløsning, responshastighet eller noe annet, men fungerer normalt godt. Et lite trekk for det egne panelet mellom førerdisplayet og midtskjermen som viser klimaanlegget, må det imidlertid bli. Det er knotete plassert og skjult av rattet.

Det burde også være enklere å slå av fartsgrensevarslingen.

Batterivalg

To batteripakker er tilgjengelig, den minste er på nivå med hva vi er vant til i dette segmentet, her får du 58,3 kWt kapasitet og rekkevidde opp til 436 km. For mange vil det holde, og du sparer 45 000 kroner mot det større alternativet.

At Kia tilbyr et annet batteri-alternativ, er ikke uvanlig, men størrelsen på det er frisk. Hele 81,4 kWt gir rekkevidde på over 600 km. Ny rekord for en så liten bil.

Begge alternativene kommer med 204 hestekrefter og forhjulsdrift (firehjulsdrift kommer senere).

Resultatet er at EV3 plutselig popper opp som et bra valg for deg som kjører mye og langt.

Litt synd er det selvsagt at størebrødrenes 800 V system med tilhørende høy ladefart ikke har funnet veien til EV3, testbilen med stort batteri lader bare med 128 kW effekt. Det lille topper 101 kW. Begge trenger en halvtimes tid fra 10 til 80 prosent SOC.

For en gangs skyld

Etter første prøvetur i denne bilen under presselanseringen i utlandet i fjor høst syntes jeg fjæringskomforten levnet litt å ønske i lave hastigheter, men det må jeg gå tilbake på nå.

Hvorfor kan jeg ikke svare på, men etter en uke på norske veier, er inntrykket betydelig bedre.

Elektriske biler er tunge, det er mye vekt som skal kontrolleres, og ofte ender det med sørgelig kjøreopplevelse fordi chassiset ikke klarer å ta opp ujevnhetene i veien på en god måte. Mange har slitt med dette, inkludert Kia – Niro var blant dem som aldri helt fikk dette til.

Nå er det ikke sånn lenger, EV3 har virkelig imponerende fjæringskomfort, den har fin flyt i alle hastigheter og over de fleste typer ujevnheter.

Bilen er på ingen måte sportslig, selv om akselerasjonen er kvikk nok med 0-100 km/t på under 8 sekunder. Men det gjør ikke noe, dette er ikke en type bil som trenger å være spesielt underholdende å ratte langs en svingete vei. Det viktige er at kjøreegenskapene er trygge, og det er de.

At man heller har jobbet med å få til god komfort, i det som er en praktisk, liten familiebil, er veldig bra. Spesielt når resultatet blir så godt.

Konklusjon

Det er ikke mye du kan holde mot nye EV3. Den har ekstremt god plass og oppsiktsvekkende lang rekkevidde til å være en så kompakt bil. I tillegg er altså kjørekomforten også et sterkt kort.

På minussiden teller kanskje mangelen på firehjulsdrift (kommer snart), og definitivt en stiv pris med alt utstyr og stort batteri. Da snakker vi oppunder en halv million – en sum du for tiden får 30 cm lengre el-SUVer i segmentet over for – med firehjulsdrift.

Redningen er det lille batteriet, som egentlig ikke er så lite. Og utstyrsnivå midt på treet. Da har du en utrolig praktisk og komfortabel familiebil til en rimelig penge. Så får langkjørerne leve med å betale litt mer.

Galleri:

1 av 20

Data: