Test: Peugeot E-208 facelift

Bak sprek design, skjuler Peugeot E-208 en helt spesiell egenskap. Nå med enda bedre rekkevidde.

Tekst og foto: David K Andersen

Peugeot har fått mye skryt for sitt spesielle interiør. Du vet, det opplegget med at rattet er veldig lite, og så ser du instrumentene over det. Pluss sprek og annerledes design av dashbordet.

Resepten funker fortsatt, denne faceliftede utgaven av småbilen 208, føles spesiell å sette seg inn i.

Én ting er at designen er spennende, nesten like viktig, er kvalitetsfølelsen. For i dette segmentet, hvor konkurrentene for eksempel heter Toyota Yaris eller Opel Corsa, er vi ikke vant til noe ekstra.

Men i 208en hersker altså ikke hardplasten. Det mykere og føles mer påkostet. Dashbordets utførelse matches dessuten av forsetene.

De ser veldig bra ut, og er produsert i høyverdige materialer. At de er glimrende å sitte i, er enda bedre. Også justeringsmulighetene leverer: Du finner perfekt kjørestilling enten du liker å sitte høyt eller lavt.

Ulogisk funksjonelt

Nyhetene med denne faceliften er ikke veldig store innvendig, egentlig dreier det seg mest om den 10 tommer store infotainmentskjermen i midten.

Som er bra, det var nødvendig. Spesielt oversiktlig er den riktignok ikke, det virker ikke til at noen tenkte det var lurt med en slags overordnet tanke med tilhørende logikk.

Likevel venner du deg til opplegget innen rimelig tid, og kan deretter nyte godt av smarte snarveier, sveiping og et trykk med tre fingre samtidig for å komme hjem.

Samt Trådløs Apple Carplay og Android Auto.

Instrumentskjermen rett foran deg, som heter i-Cockpit på Peugeot-språk, har 3D-funksjon i denne GT-utgaven. Det er ganske kult, bortsett fra at jeg sitter litt lavere enn skjermen hadde tenkt, sånn at hele 3D-funksjonen blir litt skjev.

Betjeningen ellers, er litt som infotainmentskjermen.

Eller sagt på en annen måte: Ting er ikke nødvendigvis logisk eller rydding lagt opp. Men funker likevel.

Det er for eksempel bra med knapper på rattet, men fartsholderen styres med en pod bak rattet. Den er så mesterlig gjemt at du kan glemme å forsøke å finne ut av hva de ulike knappene er til, mens du kjører. Selv når du lener deg forover og kikker nedi, baki der, er den helt usynlig. Dette er Houdini-nivå.

Likevel, funker den altså bra når du lærer deg den. Det samme gjelder styringen av førerdisplayet, der innholdet bestemmes ved en kombinasjon av rattknapper og en på viskerhendelen. Hvorfor det er sånn vet ingen, men det virker på et vis.

Jeg drar imidlertid en linje ved de fantastiske piano-tangent-knappene i midten av dashbordet. De er så fine, og så tilfredsstillende å bruke, at de kunne sittet i en Bentley.

Men får du brukt dem? Bare hvis du er av typen som kontrollerer klimaanlegget ved å slå det helt av, og så på igjen. For dét, er det faktisk brukt en hel sånn knapp på. En annen heter A/C Max. Hadde den enda gitt meg Back in Black på popanlegget, så kunne jeg faktisk fått gleden av å trykke på den.

Hva med temperaturjustering på en sånn fin tangent? Bare et forslag altså.

Siden det også hadde vært mye enklere enn først å velge temperaturjusteringsfunksjon på en udefinert berøringsflate lengst mulig unna, for så å måtte trykke på skjermen for å endre.

Ok, dette var litt tullete av meg å bruke så mye tid på. Kanskje er det en form for fransk sjarm. Eller humor.

Helt spesiell

En kikk på det utvendige, gjør det mulig å spotte faceliften fra utgående versjon.

Sintere hovedlykter over de tre karakteristiske LED-stripene som skal minne om klørne til løven i logoen, er hva du tar den på.

Også bakenden er oppdatert, først og fremst med lykter som har horisontale LED-striper og hjelper til med å få bilen til å se lavere og bredere ut.

Og lavt er et nøkkelord her.

For når du begynner å kjøre, drar du med en gang nytte av at denne bilen er nettopp lav. Og lett – til å være elbil.

Det gjør ikke nødvendigvis 208 veldig sportslig, dette er ikke en ny 205. Riktignok er styringen kvikk og bilen villig i svingene. Kjøreegenskapene er gode. Men kanskje ikke dynamiske eller spennende nok, til at du tar med 208en på en svingete vei – bare for moro skyld.

Det du får, er imidlertid glimrende komfort. Joda, det kan kanskje riste og humpe litt i de laveste hastighetene.

Men så snart du får opp farta litt, sånn at chassiset belastes, flyter dette unna som en drøm. Du skal ikke bare opp én bilklasse for å finne en elbil med samme flyten, jeg tror nesten du må opp to.

Tingen er denne: Når du kombinerer den fjæringskomforten med det glimrende førersetet – som er lavt plassert og som på en Mini gir plass til alle størrelser til tross for at bilen er liten – blir 208 raskt en langtur-favoritt blant de små elbilene.

Bare høy hjulstøy og ønske om muligheten til å betale noen kroner ekstra for et bedre lydanlegg, trekker ned.

Og så kommer layouten med en ulempe i form av dårlig plass i baksetet. Men der har nok Peugeot tenkt at hvis baksetet er viktig, så er det 2008 man skal velge. Helt fair, egentlig ganske smart.

Effektiv drivlinje – med én bom

De gode langtur-egenskapene passer utmerket i hop med E-208ens glimrende rekkevidde.

400 km er svært bra til småbil å være (410 for enklere utgaver, men de selges ikke i Norge). Litt av det, kommer i forbindelse med faceliften. Batteriet øker med beskjedne 1 kWt i kapasitet, så det har ikke all verden å si.

Men den helt nye motoren, som nå har 156 fremfor 136 hestekrefter, er langt mer effektiv, og leverer således hoveddelen av forskjellen mot før.

Lav, lett og liten bil spiller selvsagt inn på forbruket, den er oppgitt til 1,4 kWt pr mil, men jeg trengte regnvær for å komme opp i det. På landeveiskjøring i sommervær på tørr asfalt, klarte den seg med 1,3.

De ekstra hestekreftene gjør akselerasjonen kvikkere, 8,3 sekunder klarer seg for å nå 100 km/t. Det er om ikke hot hatch-nivå, så i alle fall warm hatch.

Dessverre holder Peugeot i likhet med søstermodellene fra andre merker fortsatt på den meningsløse idéen om at du kun får alle hestekreftene om gasspedalen trykkes helt i gulvet, eller du velger Sport kjøremodus.

Det er som å motarbeide fordelene den elektriske drivlinjen gir.

Hallo – dette er ikke et 800-hesters el-monster der full effekt kan være i meste laget for enkelte førere. De relativt få hestekreftene jeg har, vil jeg gjerne ha hele tiden.

Så kan man selvfølgelig velge Sport, men det funker dårlig – av to årsaker. Den åpenbare, er at jeg ikke har lyst til å trykke to ganger på kjøreprogram-velgeren hver eneste gang jeg kjører.

Den andre, og viktigere, er at gassresponsen i Sport-modus ikke er særlig bra kalibrert, og gjør kjøringen udynamisk. Bare gi meg alle hestekreftene i Normal takk, med gassresponsen fra Normal.

Konklusjon

Flott interiør, god rekkevidde og uovertruffen komfort i klassen, holder i mengder: Denne småbilen vil du ha. Særegenhetene som for de fleste teller på minussiden, er i sammenhengen lette å leve med.

Galleri:

1 av 18

Data: