Prøvekjørt: Alfa Romeo Junior

Navnet skjemmer ingen – og noen mil på Alfa Romeos egen testbane Balocco, beviser at deres nye minstemodell sparker oppover.

Tekst og foto: Odd Erik Skavold Lystad

Normalt er Balocco – det som opprinnelig var testbanen til Alfa Romeo, for hele Stellantis-gruppen – strengt bevoktet. Her prøvekjøres ikke bare Alfa Romeo og alskens Stellantis-biler, men denne dagen vi er her kjører også Ferrari testing av sin nye «hyperbil».

Men vi er her for andre enden av skalaen. Bilen opprinnelig kjent som Alfa Romeo Milano måtte skifte navn til Junior etter mugne tilbakemeldinger fra italienske myndigheter. Bilen bygges i Polen. Italienske navn på ting som ikke er produsert i landet er fy-fy.

Bilverdenens parmesan-ost.

Junior er, som navnet antyder, den nye minstemodellen i Alfa Romeos (relativt begrensede) modellutvalg.

Bygget på samme plattform som et helt kobbel med andre Stellantis-modeller – E-CMP skjuler seg under biler som Peugeot 208, Opel Corsa, Citroën C4 og så videre – men ifølge Alfa Romeo unikt tunet for å frembringe det Alfa mener er aller viktigst i en bil: Kjøreglede.

Det skal i første rekke dreie seg om modellutgaven døpt Veloce. Det italienske ordet for «fart» bringer med seg noe ingen av de andre CMP-modellene har: Mer krefter.

Elmotoren på forakselen i Veloce yter 280 hestekrefter.

En 156-hesters utgave, i tråd med Juniors konsernkusiner, er også på programmet, men det er tvilsomt at den kommer til Norge. Utvalget av elektriske smør-og-brød-crossovere er stort nok.

Helt sikkert er det i hvert fall at Junior Ibrido, en mildhybrid-versjon med bensinmotor som hovedkilde til fremdriften, ikke kommer til Norge. Hybriden kommer også med firehjulsdrift. Det hadde vært moro å se i Veloce-utgaven også.

Klarer den å frembringe smilet?

Alfa Romeo er klar på at Junior Veloce har ett hovedmål for øye: Å tvinge frem smilet til sjåføren.

Den kortfattede fasiten er at den lykkes.

For å håndtere de ekstra kreftene har italienerne montert et ekstra stabilisatorstag og en Torsen-LSD-diff på forakselen. Kombinert gir det bilen vanvittig grep ut av svingene.

0-100 skal gå på 5,9. Mer enn kvikt nok i en slik bil.

Dette er naturligvis godt hjulpet av de nyutviklede og sportslige Michelin Pilot Sport EV-dekkene i dimensjon 225/40-20, kledt rundt griselekre felger i en ny variant av teledial-designen. De små bremsene bak ser veldig nakne ut bak de åpne felgene, men la gå. Helheten fungerer.

Langs «Langhe»-sløyfen på Balocco – lagt opp for å imitere sentral- og sydeuropeiske svingete landeveier får både bremser og gummi kjørt seg.

Denne tirsdagen starter med et voldsomt regnvær, og de første rundene foregår på våt asfalt. Det er ikke lett å merke. Forhjulene biter seg fast ut av svingene, og den hissige utvekslingen på styringen (14,6:1) gjør at man aldri trenger slippe kvart-på-tre-grepet.

Takket være det lavt plasserte batteriet og en nydelig balanse i bilen, føles den verken over- eller understyrt.

Mens timene går, tørker banen – og hastigheten øker. Langs Alfa-seksjonen på Balocco, som er Formel 1-sertifisert, kommer vi opp i 185 kilometer i timen og litt til (øynene var ikke låst på speedometeret, for å si det sånn).

Junior er dønn stabil, litt myk i bremsepedalen ved inngangen til kurven, men leker seg gjennom med lett guiding av fingertuppene.

Smilet? Så absolutt på plass.

Det beste fra flere verdener?

Som medlem i Stellantis-konsernet kan alfa Romeo i praksis plukke deler og komponenter fra det rikholdige hyllesystemet.

Godt plassert i førersetet (mer om det straks) ser man fort hvor ting er hentet. Rattet har knapper fra DS, midtkonsollen start-knapp og girvelger fra mer eller mindre alle Stellantis-elbiler, knapperaden for klimaanlegget (knapper? Hurra!) brukes av Fiat og Jeep og IVI-grensesnittet i multimediesystemet begynner å bli godt kjent.

Det hele fungerer, og den åpenbare delingen på tvers av merker er egentlig bare merkbar for oss som hopper mellom biler oftere enn andre skifter sokker.

Men la meg ta to ord om nettopp førersetet. I Veloce-utgaven har Alfa Romeo hyret Sabelt til å spesialkonstruere forseter. Sportssetene justeres elektrisk for føreren, manuelt for passasjeren.

For noen stoler dette er. De er like gode å sitte i som de ser ut: Helt fabelaktige.

Førersetet kommer akkurat passe lavt nok til å la seg lure til å tenke «hot hatch» mer enn «crossover». I Alfa-kretser er en viss tre-bokstavers forkortelse for høyreist bil absolutt forbudt – dette er altså ingen SUV (mi scusi).

En grill til besvær

Mye er sagt og ment om snuten på nye Junior. «Grillen» i den tradisjonelle skjoldformen først sett på 30-tallet er omgjort til et nærbilde av den velkjente Alfa-logoen.

Her symboliseres biscione-slangen med et barn i kjeften (bare på italiensk kan man skryte av en barne-glefsende slange som en stolthet, men mytologien sier at slangen føder barnet, ikke spiser det).

Bakfra er Junior utstyrt med en slags cowboy-bart som huser baklyktene. Med svart bil blir denne i praksis skjult, men ikke velg svart bil, folkens. Det er et generelt råd.

I korte trekk digger jeg utseendet på Junior. Det er kompakt, tettbygd og elegant. Ikke like renskårent som Alfa Romeo-modeller tidligere, men med et klart, distinkt preg.

Og det er liten tvil om at Alfa Romeo er stolt selv. Totalt talte jeg 24 forskjellige Alfa Romeo-logoer inn- og utvendig på Junior Veloce.

PS: Hybrid-utgaven av Junior har en særdeles lekker retrovariant av grillen, med en metallnetting pyntet med «Alfa Romeo» i den klassiske skrifttypen de brukte frem til 1930-tallet. Se billedgalleriet nederst i artikkelen for et eksempel.

Like god til hverdags som til fest?

At Alfa Romeo Junior liker å by opp til dans er altså åpenbart.

Klarer den å være like sjarmerende til hverdags?

På en full lading – og på normale landeveier, heller enn Balocco – bør Junior klare rundt 350 kilometer, avhengig av hissigheten på høyrefoten og hvilke dekk den er utstyrt med. Ikke klasseledende, mer helt OK.

De tekniske begrensningene i Alfa-plattformen begrenser ladehastighet til maks 100 kilowatt, og tilhengerfeste er det bare å glemme.

Derimot er Junior den eneste bilen på denne Stellantis-plattformen med bagasjerom under panseret! Her er det plass til ladekabler – og stort sett bare det. Men det er helt greit.

I det ordentlige bagasjerommet er det god plass, og gulvet kan plasseres i to forskjellige høyder – og uansett med rom under bagasjeromsgulvet.

Om du ofte kjører med folk i baksetet bør de ikke være særlig lange i beina. Det er trangt bak de hissige Sabelt-stolene.

For de med begrensede behov for å frakte folk i baksetet er Junior ellers glimrende.

Konkurrenter og konklusjon

Selv mener Alfa at biler som Volvo EX30 bør være en målestokk for Junior. Jeg har ikke selv kjørt EX30 enda, men opplevelsen av den lille Volvoen stillestående er at den tiltrekker seg et helt annet publikum – mer praktisk, mer følelse av rom og luft fra forsetene, et helt annet image. Men heller ikke den er veldig romslig i baksetet.

Smart #1 og #3 bør også være klare konkurrenter, som i likhet med EX30 yter 282 hestekrefter i innstegsversjon.

Alfa Romeo Junior Veloce er enda ikke priset i Norge – den kommer ikke til landet før mot slutten av året – men skal den ha sjans mot disse bør den ikke koste for mye. Volvoen starter på 350.000 kroner, Smart-variantene på 410.000 (#1) og 440.000 (#3).

Som en slags referanse kan jeg jo nevne at Junior starter på £33.900 i Storbritannia, og Veloce-varianten på £42.300.

EX30 starter på £35.100, mens en godt utstyrt en havner på £43.350. En #3 starter på £33.000 – godt utstyrt havner den på rundt £37.000.

Hva bør så Junior Veloce koste i Norge? Er det lov å håpe på under 400.000? Svaret får vi i høst en gang – og havner den på riktig nivå bør Alfa Romeo kunne klare å lokke til seg en ny kundegruppe.

Den har sjarmen, den har kjøregleden og – ikke minst – den har den lille snerten en Alfa Romeo skal ha.

1 av 40

STØRRE ALFA? LES TEST AV STELVIO HER!

Tekniske data

*: endelig WLTP-sertifisering av Veloce-varianten er ikke klar enda.