Prøvekjøring: Pininfarina Battista

Det italienske designhuset Pininfarina, har siden 1930 stått for flere av bilhistoriens mest iøynefallende doninger. Nå skal de endelig produsere sin egen – vi har kjørt den: Pininfarina Battista er verdens raskeste bil.

Av Marcus Berggren, foto: Pininfarina

Historisk signifikans

CALIFORNIA/Högsta Växeln: Pininfarina Battista er døpt etter designhustes grunnlegger, Battista «Pinin» Farina. Den siste bilen han selv bidro til, var Alfa Romeo Duetto, lansert i 1966. Mindre enn en måned senere, gikk han bort.

Listen over Pininfarina-designede biler, oser av italienske øyensteiner som Ferrari 250 GT, Fiat 124 og Lancia Gamma Coupé. Men det finnes også innslag som Hyundai Matrix, Mitsubishi Colt CZX og Ford StreetKa.

Pininfarina Battista er naturligvis tegnet av designhuset selv, men den deler drivlinje med Kroatiske Rimac Nevera. Bilene er imidlertid kalibrert på ulike måter.

Verdens raskest akselererende produksjonsbil

Det som skiller seg ut med Battistas drivlinje, er at den har en elmotor på hvert hjul. Den har altså firehjulsdrift – en nødvendighet når det skal hanskes med 1 914 hestekrefter og 2 300 Newtonmeter.

I sin tur, betyr det av Pininfarina Battista – sammen med slektningen Rimac Nevera – er verdens kraftigtse produksjonsbil. Det gjør Battista raskere enn en Formel 1-bil, samtidig som den kan kjøres på vanlig, offentlig vei.

Testkjøringen hadde utgangspunkt i Monterey, California. Veiene i den amerikanske staten varierer fra å være like slette som et marmorbord, til å se ut som månens overflate.

En hel del veistøy trenger inn i kupéen i Battista, og man må anstrenge seg for å kunne snakke med personen ved siden av.

Ikke overraskende er det lagt mye energi på design, det merkes både ut- og innvendig. Nøkkelordet har vært tidløshet, selv om antallet skjermer innvendig avviker litt fra det mantraet.

Som i en Ferrari, sitter alle brytere i rattet – blinklys, vinduspussere, hevingen av forakselen, og så videre.

Kjøremodus i overflod

Til venstre på rattet, finner man hjulet som velger Battistas ulike kjøremodus: Calma, Pura, Energica og Furiosa. Rekkefølgen motsvarer aggressivitet og effekt.

Calma, som betyr rolig på italiensk, er et rekkeviddemodus som muliggjør 476 km i henhold til WLTP. Det går an å hurtiglade Battista med effekt på 350 kW, men vi hadde ikke mulighet til å teste dette under vår begrensede tid med bilen.

I dette rolige moduset har Battista «bare» 650 hestekrefter. Normal-moduset på sin side, heter Pura, og da har man 1 000 hestekrefter å leke med. Det er dette moduset som anbefales til vanlig kjøring.

I Pura-modus oppleves bilen som bestemt myk og imøtekommende. Ut over de vanvittige ytelsene er det prislappen, på over 25 millioner kroner, som er det mest skrekkinnjagende. Det faktum at bilen bare skal bygges i 150 eksemplarer er også en faktor.

Det kreves ikke mange meterne bak rattet på Battista før man kjenner at dette dreier seg om noe utrolig spesielt.

At elbiler nesten alltid svarer direkte på førerens input er ingen nyhet, men når det kommer til Pininfarina Battista, kan man nesten tro at den er telepatisk.

Når det bys opp til dans

Når vi begynner å klatre oppover serpentin-veiene, skifter jeg fra Pura-moduset til Energica. Det er bilens sportsmodus.

Helt plutselig har jeg 1 400 italienske elhester ut til alle fire hjul. Resultatet er smidighet på leopard-nivå.

En følelse av total tiltro til bilen innfinner seg lynraskt, og man kan presse på ordentlig uten at den utfordres det minste.

Battista er en bil med læringskurve av samme kaliber som en romrakett, men førerens kompetanse overskygges helt av bilens ferdigheter.

Ett av Pininfarinas trumfkort, er definitivt styringen. Den er ekstremt kommunikativ, det kjennes som om den italienske guden for bilkjøring hvisker deg i øret. Det er naturligvis en forutsetning for at man skal tørre å utforske bilens dynamiske ferdigheter.

Kunsten å være astronaut

Til slutt vrir jeg hjulet over til Furioso (rasende), det gir meg tilgang til Battistas fullendte stall med 1 914 hester og 2 300 Newtonmeter.

Det krever genuint mot å trykke gassen i bunn, og man føler seg rett og slett nervøs. Men som sagt, så gjort.

Jeg møtes av hjulspinn på alle fire, og før jeg rekker å blinke, er jeg oppe i hastigheter som i California betyr at politiet mer enn gjerne beslaglegger bilen. Det hadde antagelig gjort Pininfarina mildt sagt «furioso».

Min tidligere erfaring med lignende ytelser, var bak rattet på Bugatti Chiron, som med sine 1 500 hestekrefter er mer enn et halvsekund tregere til 100 km/t. Dette er voldsomt, det føles som å bli slått i ansiktet med et godstog.

Å trykke gassen i bunn er dessuten endorfin-fremkallende. Gang etter gang etter gang, tester jeg det. Opplevelsen er like sjokkerende hver gang.

Lyden imponerer – til tross for eldrift

Et kontroversielt tema når det kommer til elbiler, er lyden. Pininfarina har selvsagt tenkt på dette, med hva de kaller Suono Puro. I korte drag innebærer det at italienerne jobber med spesielle frekvenser som øker føreres velvære.

Lyden inkluderer mye bass, den gir en pulserende opplevelse som kjennes gjennom hele kroppen.

Resultatet er en akustisk opplevelse som er direkte koblet til hvordan man kjører. Det er selvsagt ikke noe man er vant til, men det er mektig, og det gir kjøreopplevelsen en ekstra dimensjon.

Pininfarina Battista er hel sanseløs

Battista viser at også elbiler kan tilby kjøredynamikk av samme kaliber som fossile hyperbiler.

Kjøreopplevelsen engasjerer alle sanser, og du føler deg faktisk som en viktig del av prosessen.

Om jeg noen gang skulle tvile på elbilers evne til å engasjere, ligger de følelsene nå igjen langs en landevei i USA.

Brooklands Motors er Pininfarina-importør i Norge, selskapet har i tillegg agenturene for Lamborghini, Aston Martin og Bentley. -Prisen på Battista ligger på ca 2,2 millioner Euro før avgifter, sier daglig leder Christian Gottschalk, som også minner om Pininfarinas kommende hyper-SUV Pura Vision. Red.anm.

Flere bilder:

1 av 29

Data: