Test: Nio ET7

Store Nio ET7 stiller til kamp i premium-segmentet med mange kniver i skuffen. Noen av dem er skarpe.

Tekst og foto: David K Andersen

Med design-stil inspirert av ur-elbilen Tesla Model S, kan det være vrient å skille elbilene fra de nye merkene fra hverandre.

I alle fall på avstand, og ved et kjapt blikk. Hvilket merke er det? Hvor stor er den egentlig? Og er det en billigbil, eller noe som er mer påkostet?

Nio ET7 stiller i den kategorien. En stor grill, eller helt spesiell lys-design som kan sette deg på sporet, mangler. Og linjene kan minne om Tesla. Eller en rekke andre elbiler.

For å gjøre ting enda mer mystisk, har Nio valgt å kalle bilen ET7. Som er greit, hadde det ikke vært for at de også har en modell som heter EL7, og er en SUV. Hvem som er hvem, er tilnærmet umulig å huske.

Går du litt nærmere, og bruker mer tid, begynner imidlertid hintene å komme. Bakenden er mer kombi-aktig enn sedan-lik å se på (selv om det er en sedan). Og den har skarp lys-design.

Et annet kjennetegn er sensorene på taket foran – typisk Nio. Lidar og radar er lett synlige.

Det er imidlertid størrelsen, eller rettere sagt tilstedeværelsen når du kommer innpå den, som avslører det hele. For dette er en stor bil – 5,1 meter lang. Som betyr at vi er oppe på det øverste premium-segmentet i størrelse, altså klassen over typiske biler som BMW 5-serie eller Mercedes E-klasse. Eller i alle fall mellom en i5 og en i7, for å si det på en annen måte.

Og akkurat som med andre store, lave luksusbiler, gjør ET7 et temmelig sterkt inntrykk på nært hold. Du skjønner at dette er noe utenom det vanlige. Dessuten er jo faktisk linjene særdeles stilige, den er både tøff og lekker. De store hjulene med oransje Brembo-kalipere bak, viser dessuten muskler, og hinter om hva som finnes av krefter og kjøreegenskaper.

Mye for pengene

En titt på papiret, bekrefter inntrykkene. Her er det mye av alt, akkurat som det skal være i en så stor bil.

Firehjulsdrift med 653 hestekrefter og 850 Nm, gjør at 0-100 km/t avklares på bare 3,8 sekunder. Og batterikapasitet på 100 kWt (brutto), gir rekkevidde på opp til 580 km.

Du kan hurtiglade med effekt på opp til 130 kW, eller du kan bare bytte batteri på en av Nios swap-stasjoner. Det tar noen få minutter, og så kan du reise videre med et annet, fulladet batteri.

Akkurat det med batteribytte, er selvsagt en av knivene i skuffen – som ingen andre kan skilte med. Det påvirker dessuten prisen – for det meste positivt.

For du kan velge å kjøpe bilen med batteri, hvorpå den passerer 800 000 kroner med god margin, alt inkludert (med det store batteriet). De fleste velger imidlertid fornuftig nok, å kjøpe den uten batteri, og heller leie det. Da er vi nede på bare 631 500 kroner pluss 1 999 per måned (det koster 1 399 pr måned å leie det mindre batteriet på 75 kWt).

Når vi snakker om en bil som på de fleste områder konkurrerer med tyske premium-alternativer med priser fra 1,3 – 1,4 millioner kroner og opp til nærmere 2, har ET7 et utrolig fortrinn. Den er ikke bare litt, men veldig mye billigere.

Med nybilmarkedets utseende våren 2023, er det et enda større fortrinn enn for bare få måneder siden.

Bra baksete, men ikke bagasjerom

Så er selvsagt spørsmålet om ET7 når opp til hva den utgir seg for å være – nemlig en stor luksus-sedan i premium-segmentet.

Starter vi bakerst, halter det. Bagasjerommet tar bare 363 liter. Det er mindre enn i en VW Golf, og rett og slett ikke bra nok i en bil på over 5 meter. Mercedes EQS, som riktignok er enda 10 cm lenger enn denne, tar 610. Og hvorfor har den sedan-luke og ikke kombi-luke, når den ser sånn ut? Baksetet kan heller ikke legges ned, det gjør saken enda litt verre.

Med det sagt, oppleves bagasjerommet i realiteten som større enn literne antyder. Tilhengervekt på 2 000 kg er dessuten glimrende, og du kan ha 75 kg på taket. Kanskje kan du leve med dette likevel.

Hopper vi frem til baksetet, blir livet betydelig lysere. Takhøyden er riktignok ikke uendelig, men tilstrekkelig for meg. Og så er benplassen helt enorm. Det flate gulvet er så stort at du kan legge deg ned på det myke teppet og ta en blund, om du skulle ønske.

Eller altså bare bade i plass og komfort. Avstanden mellom seteputen og gulvet er grei nok til elbil å være, og så har du flere komfortøkende funksjoner: Egen klimasone og varme, ventilasjon, luftputesystem og massasje i setet. En skjerm på 6,6 tommer lar deg kontrollere det.

Komfort-fokuset fortsetter også på første rad, hvor de to setene er store og med mange justeringsmuligheter. Hovedjusteringene for førersetet befinner seg som vanlig nede til venstre, mens mer avanserte innstillinger tas via midtskjermen. Rattet er elektrisk justerbart det også, men da må du inn på skjermen for å omgjøre rattknappenes funksjon til justering.

Åpent og oversiktlig

Å måtte bruke skjermen for nesten alle funksjoner som her, er ikke nødvendigvis ideelt, men er selvsagt en del av strategien om å holde ultra-ren design innvendig. Det finnes nesten ingen knapper noe sted.

Det fine med det, er at førermiljøet fremstår som åpent, luftig og behagelig å befinne seg i. Avslappende. Du har dessuten ekstra god sikt ut, siden dashbordet spiller en langt mindre dominerende rolle i interiøret enn vi er vant til. Sittestillingen er nok også en anelse høyere enn i en typisk tysk premium-bil, men heldigvis ikke for høyt.

Den viktigste informasjonen for selve kjøringen befinner seg rett foran deg på en 10,2-tommers skjerm. Det er fint, og den er lett å lese av – noe behov for head-up display er egentlig ikke til stede. Her kan du også se resultatene av lidarens arbeid, den sender ut lyssignaler omtrent som et ekkolodd og kan med det lese av trafikken rundt deg.

Er det en syklist som passerer foran når du står og venter i et kryss, er det en syklist som passerer på skjermen. Er det en lastebil, er det en lastebil. Hvilken hjelp visningen gir, er jeg usikker på, men ET7 er i alle fall utstyrt med alt som finnes av aktive sikkerhetssystemer, er og er takket være Lidaren klar for selvkjøring på nivå 3.

Før det kan skje, tipper jeg Nio må oppgradere programvaren betydelig, testbilen fungerte ikke spesielt bra i automatisk modus på motorveien hvor den vandret uvanlig mye fra side til side i kjørefeltet. Avstanden opp til det beste fra Mercedes, virker lang.

God skjerm

Skjermen i midten måler 12,8 tommer og fungerer godt. Du forstår at mange gode ideer ligger bak måten ting er lagt opp på, jeg liker eksempelvis menysystemet som gir valgene i en liste i venstre del av skjermen. Enkelt å nå og se, fra førerplass og med gjennomført systematikk i hvordan ting fungerer.

En annen stor fordel sammenlignet med mye annet på markedet, er at vinduer på skjermen, eller bokser om du vil, kan inneholde flere funksjoner i samme. For eksempel trenger du ikke gå til kilder for å endre fra blåtann til radio, du bare trykker på blåtannikonet i avspillingsboksen som viser sporvalg nederst på skjermen, og velger radio. Smart.

Bilen forsøker i det hele tatt å være ganske smart, men lykkes ikke alltid. Automatisk opplåsing/låsing, fungerer eksempelvis utmerket to, men ikke tre ganger. Altså må du til slutt frem med nøkkelen, dersom du har mer enn to turer mellom huset og bilen før kjøringen starter.

Den intelligente stemmestyringens-assistenten Nomi, som er representert med et lite hode på toppen av dashbordet med øyne i, er en fin idé som funker til mye, men også helt tydelig i startgropen. Enkelte kommandoer går så det suser, andre, like åpenbare, går ikke inn – selv om et display på skjermen viser at det du snakker inn, er korrekt.

Før øvrig er det også ganske rart at bilen forsøker å ta betaling for et eller annet, hver gang jeg legger telefonen på ladeplaten (se bilde i galleriet nederst). Den var ny.

Komfort i sentrum

Materialvalgene innvendig er svært gode, du har bærekraftige kunststoffer i mye, men Nio har sørget for påkostet følelse. Spesielt fint, er rottingdekoren, som kan minne om treverk. Byggekvaliteten fremstår dessuten som utmerket. Om dette når helt opp til de beste merkene i alle detaljer er jeg usikker på, men påkostet og premium-aktig, er det definitivt.

Og det passer utmerket sammen med kjørefølelsen. Her er det nemlig komfort som gjelder for alle pengene.

Med avansert hjuloppheng, luftfjæring og adaptive dempere, er flyten langs veien svært bra – her kan du tilbakelegge lange strekninger og hoppe uthvilt ut etterpå. Lavt støynivå bidrar også.

ET7 er selvsagt også lynrask, spesielt fra 0-100 km/t. I høyere hastigheter er ikke de 687 hestekreftene like imponerende, men du spretter selvsagt ultraraskt forbi biler som kjører saktere – også litt oppe i hastighet.

Kjøreegenskapene er opplagt gode, det genereres masse veigrep, og karosseriet holdes i kontroll selv når det går unna i svingene.

Kjøreopplevelsen er imidlertid temmelig isolert, du får ikke mange inntrykkene av hva som foregår mellom asfalt og bil, verken gjennom setet eller rattet. Styringen er dessuten litt tregere enn vi er vant til fra biler som dette, så det innbys ikke til kjøreglede langs en svingete veier.

Kanskje like greit – det er uansett ikke enkelt å få til i en stor elbil som denne.

Men firehjulsstyring burde vært på programmet, parkerer du ofte trangt, føles ET7 stor og litt tungrodd sammenlignet med en Mercedes EQE eller EQS med sving på bakhjulene. Du må være forsiktig med å svinge for tidlig, rundt stoplene i p-huset.

Konklusjon

Nio ET7 stiller med et eksepsjonelt bredt register av egenskaper. Og ikke minst utstyr – det er så mye her, at å begynne å ramse opp, vil ta evig tid. Alt fra et glimrende lydanlegg til uvanlig smart planlegging av langturen inkludert ladepunkter, er å finne. Og alt sammen er i prisen. Dessuten er bilen virkelig god på enkelte punkter. Spesielt gjelder det fjærings- og lydkomfort, hvor den ikke står tilbake for noe. Med mulighet for batteribytte på toppen, er dette en spennende luksusbil for deg som ikke har ubegrenset budsjett.

Galleri:

1 av 23

Data: