Test: Toyota Aygo X

Uten sine franske søsken med på laget, har Aygo blitt en liten tøffing. Men avgiftene svir.

Tekst og foto: David K Andersen

Du skulle ikke tro det var særlig lurt å introdusere en ny bybil med bensinmotor i 2022. Segmentet for disse minste bilene er på vei nedover i Europa og det er stadig vanskeligere å tjene penger på billige biler. Toyotas tidligere franske partnere, har i likhet med mange andre merker, trukket seg fra klassen.

Men med en nedkortet versjon av Yaris-plattformen under skallet, smarte og billige tekniske løsninger, fravær av fordyrende elektrifisering, og en fabrikk i Tsjekkia der Yaris fyller tomrommet etter Peugeot 108 og Citroën C1 sammen med nye Aygo X, ble ikke dette så dumt for Toyota likevel.

Når de fleste konkurrentene har ryddet seg selv av banen i tillegg, er resultatet at denne bilen er en suksess allerede i første produksjonsår. Til tross for byggestart langt utpå året, var Aygo den fjerde mest solgt bybilen i Europa de første tre kvartalene i 2022.

Men sånt hjelper muligens lite i Norge, for en bybil med bensinmotor er kanskje ikke det helt store her? La oss finne ut.

Litt treg, litt morsom

Bensinforbruket er i alle fall ikke mye til problem, sammenlignet med andre biler som også har sånt på tanken. Egenvekt på 900 kg i kombinasjon med en sparsommelig liten 1-liters treer, hjelper betydelig. Toyota oppgir ca halvliteren per mil, men på landveien ber ikke Aygoen om mer enn 0,41 i denne testen. Først i småkjøring eller om du gir på litt ekstra, kommer den opp på WLTP-tallet. Hybrid er ikke savnet sånn sett.

På akselerasjon derimot, er det lov å spørre om mer. 73 turboløse hestekrefter i kombinasjon med trinnløs automat, resulterer i nesten 15 sekunder til 100. Dette går ikke fort sammenlignet med andre nye biler.

Men det er litt morsomt likevel, om ikke annet takket være attraksjonen det nå ha blitt, å høre en sugemotor utfolde seg på 7000 omdreininger.

Jeg liker bilen bedre med manuell girkasse, men den selges i Norge. Som ikke er rart, siden ingen har lyst til å gire lenger, minus meg. Men ok – automatkassen fungerer knirkefritt og gjør bilen lettkjørt. Rusingen under akselerasjon får du motregne lavt turtall med tilhørende forbruk i alle andre situasjoner.

Ved siden av å være lettkjørt – en selvsagt kvalitet i dette segmentet – stiller Aygoen med fravær av rare eller irriterende elementer når du kjører. Du har greit med plass, og sitter i motsetning til hva som ofte har vært vanlig i biler som dette, fint i et godt sete med tilstrekkelige justeringsmuligheter.

Toyotas etter hvert svært så dynamiske kjøreegenskaper, enten du kjører en Yaris eller C-HR, er ikke like velutviklede i Aygo X. Kanskje har det litt med mangel på motorisering å gjøre, men den oppleves i alle fall ikke fullt så morsom å kjøre som jeg tenker at en liten bil som dette kan være.

Kjøreegenskapene er imidlertid svært gode, bilen var finalist i årets Autobest-kåring av beste bilkjøp i Europa, og jeg har i den anledningen testet den hardt på bane. Da er den presis, forutsigbar og ikke minst betydelig mer effektiv enn man kan vente.

Og så kan du faktisk skru antisladdsystemet helt av, som betyr at vinterføre pluss håndbrems (som den også har), kan være til stor glede.

Selv om den kunne tilbudt noe mer langs en svingete vei, er vi altså godt på plussiden hva kjøringen gjelder.

Og selv om du ikke oppnår samme fjæringskomfort som i en Yaris, er det ikke langt unna.

Noe støy må du imidlertid regne med, spesielt i denne utgaven som har åpningsbart tøytak (som på en kabriolet). I tunell eller med godt driv på motorveien, må det utmerkede lydanlegget fra JBL med sub i bagasjerommet, jobbe ekstra for nå gjennom.

Fungerer

Førermiljø og betjening er upåklagelig, du har uvanlig nok i en bil som dette en skikkelig skjerm med fin oppløsning, kvikk reaksjon og god brukervennlighet. Trådløs Apple Carplay og ladeplate, gjør telefonintegrasjonen ekstra enkel.

Klimaanlegget og andre essensielle funksjoner som ikke hører hjemme på en skjerm, er heller ikke en del av infotainmentsystemet, men består av tydelige knapper og hjul som er kjappe og trafikksikre å betjene.

Det du ikke får, er skjerm rett foran deg. I stedet har den et stort analogt speedometer med førerdisplay som styres med rattknappene i midten. Takk for turtelleren forresten, som har fått bli med selv om det egentlig ikke er nødvendig.

Koppholdere, steder å legge fra seg ting og sånt er som det bør være, og bilen er bedre utstyrt enn normalt i denne klassen. Varme i rattet, skulle den likevel gjerne hatt.

Går så vidt

Er du på jakt etter noe å frakte familien i, er kanskje ikke dette øverst på lista. Men den har i alle fall fire dører, og om de foran trekker setene litt lenger forover enn de egentlig ønsker, kan du kjøre fire voksne. Sånn ca.

Problemet er tilgangen til baksetet, som ofres til fordel for design. Sistnevnte lykkes Toyota svært godt med, men bakdørenes utforming gjør det altså vrient å komme seg inn. Om barn på vei til skole eller trening bryr seg, er imidlertid tvilsomt.

Bagasjerommet tar 231 liter, det er 20 liter eller så mindre enn på VW Up eller Kia Picanto, uten at det har så mye å si i praksis. Kabinkofferten passer best alene sammen med en veske der inne.

Men siden hattehyllen er i et slags fjærbelastet stoff som kan tøyes og bendes om nødvendig (eller lett fjernes), er det også enkelt å presse inn litt mer enn det faktisk er plass til.

Konklusjon

Aygo X leverer som en helt ny bil skal i sitt segment, den er stort sett litt bedre enn de fleste konkurrentene på alt. Spørsmålet er hva du skal med en liten bil med bensinmotor i Norge i 2022.

Svaret er selvsagt at om du (paradoksalt nok) bor i en by, men ikke har fast ladeplass, og kanskje ikke heller bruker bilen hver dag, er Aygoen det perfekte valget. Kostnadbildet blir ikke veldig ulikt en elbil, og du trenger aldri å tenke på å finne et sted å lade. Men alt hadde vært enda bedre, om den hadde vært enda billigere.

Galleri:

1 av 27

Data: