Test: Jeep Wrangler Rubicon 4xe

Beholdes sjarm og ekstreme terrengegenskaper når selveste Jeep Wrangler blir ladbar hybrid?

Tekst og foto: David K Andersen

Det er mandag formiddag, og Jeepen står parkert i garasjen under hotellet jeg overnatter på, ved siden av slottet i Oslo sentrum. Den er enda ikke vasket, etter at bildene du ser i artikkelen her, ble tatt.

Egentlig skal jeg østover i byen, men så kommer jeg på en ting.

For mange år siden hadde jeg en gammel Chevrolet Blazer, en K5, om det sier deg noe. Den er som en kort Suburban med to dører. Den var heist, utstyrt med enorme Xterrain-hjul, og spiste gjørme og terreng til frokost.

En sommerdag havnet jeg omtrent her jeg er nå. Med uvasket bil etter lignende herjinger. Og jeg tok Bogstadveien opp til Majorstua.

Det ga de oppbrukte Finn.no-ordene «vekker oppsikt», ny betydning. Så. Nå er jeg her på nytt – med omtrent like møkkete offroader.

La oss prøve igjen.

Selv om det er vår og formiddag, skjer det samme igjen. Andelen hoder som snus og blikk som varer lenger enn normalt, er forbløffende høy. Glem Porscher, AMGer og Ferrarier. En møkkete Jeep Wrangler danker dem ut. I alle fall på sitt vis.

Det kule, og dette er jo litt av poenget med hele denne bilen, er at det bare er hyggelig oppmerksomhet.

Den dreier seg om at du er entusiast, at du har valgt denne bilen fordi du synes den er kul, og at du faktisk bruker den til det den er bygget for. Du er ikke her for å vise hvor mye penger du har. Det liker folk. Tomler opp og smil kommer frem.

Jeg digger dette. Det er som oppmerksomheten du får med en kul veteranbil. Ikke flaut, bare kult.

Stive akslinger og ramme

Så hva er egentlig en Wrangler?

Heldigvis det samme som alltid.

Sammen med nesten 30 cm kortere Mercedes Geländewagen (les test her), er dette den eneste nye bilen som levers med ramme og stive akslinger i begge ender. Den er altså bygget som en lastebil, og ikke en personbil med selvbærende karosseri.

Hvorfor? Fordi det er bedre offroad. Og tåler mer. Ikke noe annet.

For å optimalisere fremkommeligheten, har du lavserie som 8-trinnsautomaten kan jobbe i. Du kan også låse bakdiffen, eller begge – både foran og bak – via knappetrykk.

Og så har du den magiske knappen som kobler ut stab-stagene. Det gjør at de stive akslingene kan vandre fritt under bilen. Poenget er selvfølgelig at når det ene hjulet faller ned i en grop samtidig som det andre klatrer over en stein, har du fortsett grep.

At Wrangler har blitt en ladbar hybrid med batteripakke på 17,3 kWt og rekkevidde opp til 45 km på strøm, har ikke noe å si for terrengegenskapene. Elmotoren er plassert mellom bensinmotoren og automatkassen, og benytter seg således av hele drivverket, den også.

Dette er bare gode nyheter. For med et karosseri som får Volvo 240 til å se ut som en Lamborghini, og en småsint 280-hesters bensinmotor under panseret, er forbruket på fossildrift i motorveihastighet ikke spesielt snilt. Om enn ikke i samme land som en G-wagen med bensin-V8.

Bortsett fra på lengre turer, kjørte jeg Jeepen bare på strøm i flere dager i slengen. I vårvær rett over frysepunktet, gikk den mellom 36 og 40 km på de fleste ladingene. Dette fungerer.

I tillegg går den som et uvær, med 380 hestekrefter i systemeffekt. Ok, det er viktig å ha nok krefter når du kjører i krevende terreng. Men det er jammen meg ganske moro å trykke gassen i gulvet langs landeveien og kjenne skuta legge seg litt bakpå, og bare stikke avgårde. 0-100 km/t går på drøye 6 sekunder.

Enda mer Jeep innvendig

Om du tenker at utseendet er ekstremt: Vent til du hopper inn bak rattet. Du sitter ikke bare høyere enn i andre SUVer, du ser ut over det kule panseret, og gjennom den helt rette, lave frontruta. Følelsen av å sitte her, er totalt ulik alt annet på fire hjul. I alle fall nå som Land Rover Defender har blitt en mer moderne bil.

Alt er digert, chunky, tydelig, solid. Miksen av grove elementer som synlige deler av karosseriet, og premium-detaljer som skinn i dashbordet med kontrastsømmer i bilens farge, er ikke mindre spesiell. Dette er bare kult.

Sittestillingen er rett opp og ned, men med riktige avstander til ratt og pedaler, og fine hvilepunkter for armene, er den god. Setene er komfortable nok til timer bak rattet.

Som alltid i Jeep finner du Uconnect infotainmentsystem på skjermen i midten. Den er tilnærmet firkantet, som betyr at det alltid er plass til en rekke med hurtigvalg-knapper nederst – uavhengig av hva du ellers benytter den til. Smart.

Klimaanlegg, lydvolum og andre funksjoner, styres med knapper og hjul med fin følelse, riktig plassert i dashbordet. Bryterne for vindusheisene er riktignok plassert i midtkonsollen, som er uvant. Men en nødvendighet siden du faktisk kan ta av dørene.

Instrumentene, inkludert informasjonsskjermen rett foran deg, er relativt små, men tydelige. Skjermen på 7 tommer gir en rekke muligheter til å følge med på ulike parametere, inkludert oljetemperaturer og det hele. Viktig i en sånn bil.

Takløst om du vil

Å ta seg inn i baksetet er ikke like enkelt som i en vanlig familie-SUV. Du skal opp, og via nokså korte dører. Benplassen er god men ikke sløsende. Sittekomforten er imidlertid glimrende, så fire voksne på langtur er bare å kjøre på med. Dessuten gir høyden fantastisk sikt ut. Barn elsker dette baksetet.

Bagasjerommet er tilgjengelig via åpning av en sidehengslet nedre del som reservehjulet også er festet i, etterfulgt av at vinduet vippes opp.

Lastevolumet er ikke enormt på papiret med sine 548 liter, men er på en måte det likevel. Her kan du nemlig laste mye mer i høyden enn på vanlige SUVer. Det tallet er ikke inkludert i offisielt bagasjeromsvolum, som bare måles opp til underkant av sidevinduene. De sitter lavt på denne.

Når sommeren kommer, er det enkelt å vippe av tak over fører og passasjer foran – du vrir på noen håndtak og løfter elementene av.

Vil du ha ekte kabriolet-følelse, kan resten av taket også fjernes, men det krever litt mer jobb. Gjør du det, og kanskje til og med hekter av dørene, sitter du igjen med det som utvilsomt er verdens beste strandbil.

Ikke bare befinner du og de andre seg i mer friluft enn i noen annen bil. Igjen over, sitter en tøff veltebøyle, og integrert i den er lydanlegget fra Alpine som leverer seriøst trøkk. Skulle ikke det være nok for maksimal nytelse av sommeren, kan til og med frontruten legges ned – flatt over panseret.

Rå i terreng, lettkjørt i byen

Som bildene viser, fungerer Wrangler selvfølgelig mer enn tilfredsstillende i terrenget. Enten det er dyp snø, sleip gjørme eller steinete skogsbunn, kommer du frem. Det gjorde i alle fall jeg under denne testen.

Kanskje like viktig, er det at bilen har en karakter som nærmest oppfordrer til å svinge av veien og ut i skogen. En del moderne premium-SUVer er ganske bra på offroad-kjøring, men det er jo ikke biler du faktisk gjør det med. Jeepen derimot, til tross for at den er helt ny og blankpusset, er så bygget for dette at du slipper å være redd for å skrape opp lakken eller ødelegge utsatte deler på karosseriet.

Den gammeldagse konstruksjonen gjør ikke minst at den tåler en trøkk utenom det vanlige. Her er det ikke noen bærebro som kan bøyes om du skulle kjøre på en diger stein, eller et overheng bak som tar oppi når du skal fra flatt til bratt. Den tåler selvsagt også å henge på en stokk, eller subbe oppunder langs en traktorvei med dype kjørespor.

Hvis det inntreffer noen gang da – bakkeklaringen er 25,2 cm, og overheng eksisterer ikke i noen av endene.

Den firkantede formen og høye sittestillingen, gjør for øvrig Wrangler superlettkjørt i byen. Selv om den er nokså stor, har du full oversikt hele tiden. Responsen fra gasspedal, brems og styring er fin og naturlig, så dette er lett som en lek å kjøre. Kreftene i el-modus er tilstrekkelige også.

På motor- og landevei, hvis hastigheten er høy, betaler du imidlertid prisen for alle de kule sidene ved Wrangler.

Det avtagbare taket er ikke spesielt godt isolert, så når formen er som en murstein i tillegg, blir vindstøyen høy. I alle fall over 100-120 km/t.

Blåser det også, i tillegg til at hastigheten er høy, er det ikke minst et og annet å plukke på ved retningsstabiliteten. Du vet – stive akslinger og ramme på toppen av det. Da blir det sånn. -Som en sjørøverskute med seila på topp, sa broren min da han dro den opp i bra fart under omtrent sånne forhold.

Både støy og retningsstabilitet er imidlertid noe du venner deg til. Og jo mer du kjører, jo bedre går det.

Fjæingskomforten er dessuten god, konstruksjonen tatt i betraktning. Karosseriet er helt fint kontrollert gjennom svingene, og selv om hull i veien merkes, dempes også det verste unna før passasjerene treffes.

Konklusjon

Nye biler komme ikke mer unike enn dette. At Wrangler gjør jobben i terrenget på imponerende vis, og også fungerer bra nok på vanlig vei, er bra. At den er så totalt annerledes og morsom å sitte i og kjøre med, enda bedre. Oppmerksomheten den vekker, er dessuten udelt positiv. Pris i stiveste laget er lettere å leve med når du mye av tiden kan kjøre på strøm.

Galleri:

1 av 33

Data: