Selv med et navn som mer enn noe annet symboliserer det ypperste penger kan kjøpe, er det vanskelig å forstå hvor total forpliktelsen til fullkommen luksus og enestående håndverk er – før du ser det selv. Vi har besøkt Rolls-Royce Motor Cars.
Av David K Andersen
Som med alt, er det også med biler sånn at det er lett å være oppesen og bruke store bokstaver når det snakkes om ting man kanskje ikke helt forstår. Og så, når du studerer, lærer, blir kjent med og erfarer, kommer forståelsen av kompleksiteten, alt som ligger bak og hvordan ting henger sammen. Da er det ikke så enkelt å være stor i kjeften lenger.
På generell basis kan kanskje noen tenke over det før det hamres løs på tastaturer med markøren plassert i kommentarfeltet, men akkurat nå mente jeg faktisk meg selv.
Med stor entusiasme for biler, har jeg nemlig ofte, i rapporteringen, vært nære ved å bruke frasen «verdens beste». Det har vel til og med blitt gjort et par ganger, er jeg redd. I takt med at innsikten i bilindustrien øker, blir forhåpentligvis også innholdet mer nyansert, enten det er toppen eller bunnen som skal kommenteres.
Det er ikke sikkert jeg kommer til å bruke «verdens beste» når du nå skal få høre om Rolls-Royce heller, men for å si det sånn: I det du passerer fabrikks-portene i en sort Dawn, føler jeg det er greit å ikke ha brukt opp frasen fra før.
Navnene
Dawn, liksom. Har du noen gang hørt et mer perfekt navn på en luksusbil? Dawn er forresten to-dørs cabrioleten. Den har en coupé-bror (eller søster), som heter Wraith.
Skulle ikke det holde, kan du velge «den lille» sedanen (5,4 meter lang) Ghost, eller flaggskipet Phantom.
Fantasien løper løpsk bare du hører navnene. Jeg ser for meg alt fra mørke regntunge London-kvelder, der en Phantom sakte glir opp foran en klassisk bygning og sjåføren hjelper en prominent baksetepassasjer ut, under paraplyen og bort til inngangsdøren. Eller du og din bedre halvdel langs Highway 1 i en Dawn, alene på veien, gjennom svingene der oppe – med havet brusende under – i solnedgang under rød himmel.
Siste tilskudd, Cullinan, drar det kanskje ikke fullt så langt hos meg, men sannsynligvis i høyeste grad hos en snart total SUV-elskende elite.
Til og med damen på toppen av grillen bærer et navn så fantastisk genialt at den som kom på det burde fått pokal: The Spirit of Ecstacy.
Og dette altså før vi har begynt å snakke om Rolls-Royce. Varemerket som symboliserer det beste, mest eksklusive og luksuriøse, så unisont verden over at selv produsentene av de mest eksklusive high-end-varene i andre bransjer, bruker det. «Klokkenes Rolls-Royce», «yachtenes Rolls-Royce» – du skjønner tegninga.
Goodwood
Da Volkswagen Group i 1998 kjøpte et Rolls-Royce/Bentley i trøbbel av Vickers, endte det hele i en skvis. For noen hadde glemt å inkludere navnet Rolls-Royce og rettighetene til å selge biler med det. Siden BMW allerede før Volkswagens oppkjøp hadde vært i kontakt med Rolls-Royce, benyttet de brått sjansen, og snappet opp rettighetene før noen egentlig skjønte hva som nettopp hadde skjedd.
Etter en hestehandel som endte med at Volkswagen-eide Bentley produserte Rolls-Royce frem til 2002, men samtidig fikk tilgang til BMWs motorer for montering i sine Bentleyer, gjaldt det for BMW å komme i gang med egen produksjon av helt nye modeller i 2003.
Helt på bar bakke, endte man opp med å bygge fabrikk på det 68 000 mål store godset til Lord March, Hertugen av Richmond – i West Sussex.
Mange kjenner såklart det navnet fra Goodwood Revival og Festival of Speed, og ganske riktig – begge deler er plassert noen steinkast fra fabrikken.
Bygningsmassen er felt ned i bakken, og følger med sin modernistiske arkitektur et kulete landskap rundt. Komplett med überheftig grøntanlegg (legg merke til kubeformen på trærne), må dette være en av de stiligste bilfabrikkene som finnes.
Ikke at det er en bilfabrikk. Rolls-Royce selv kaller anlegget, på typisk britisk lett festlig vis, en fasilitet for etablering av enestående luksus-gjenstander.
Min ultra-britiske guide for besøket, en godt voksen herremann med humoren i behold, morer seg ved utdelingen av fabrikk-frakk – ved å påpeke at fabrikken er så ren at den må beskyttes mot meg.
Når dørene til produksjonshallen åpnes, er det nesten så man føler det stemmer. En renere og ryddigere bilfabrikk har jeg aldri vært inne i.
Det finnes til og med en egen hall for sammensetting av dashbord hvor kunden har bestilt kunstverk integrert i panelene, som er helt støvfri. Her jobber de ansatte i heldekkende drakter kun med åpning til øynene, og får ikke en gang lov til å ha på seg parfyme under arbeidet. Man kan ikke risikere at unaturlig lukt setter seg i de eksklusive materialene det arbeides med.
Begrenset opplag
Hos Rolls-Royce produseres bare noe over 4 000 biler i året, og særlig mer kommer det ikke til å bli. Selv om det er mulig å selge langt flere, er det essensielt for merket å beholde eksklusiviteten.
De 2 000 ansatte blir ferdige med noen og tyve biler om dagen, men selv om monteringen av bilen «bare» tar et døgn, er i realiteten gjennomsnittstiden det tar å lage en Rolls-Royce rundt 6 måneder.
Hver bil er et bestillingsverk, de aller fleste direkte fra kundene, og noen til forhandlere i USA og til fabrikken selv. Det betyr at alle biler stort sett er unike puslespill hvor flere tusen deler er spesiallaget akkurat for den bilen. Arbeidet med de første delene starter måneder før ferdig produkt kan presenteres kunden.
Med unntak av deler av utvendig lakkering, som skjer med robot, er hele bilen laget for hånd. Og da mener jeg ikke bare montert sammen for hånd, Rolls-Royce produserer også nesten alle delene i bilen selv – på denne fabrikken.
V12eren på 6,6 liter og med to turboer kommer ferdig fra Tyskland – sammen med 8-trinns automaten fra ZF. Resten skjer her.
Ikke så mye som en knapp, blinklyshendel eller noe annet, er felles med et annet bilmerke eller er hentet fra noen annen.
Din bestilling
Mulighetene for skreddersøm etter eget ønske er grenseløse. Fabrikken har eksempelvis 44 000 farger i kartoteket. Det skyldes i stor grad at kunden har mulighet til å be om helt egenkomponerte farger. Det er ikke uvanlig at det mottas bestillinger hvor bilen bes utført i samme farger som kjære og betydningsfulle eiendeler av ulik sort.
Eller til og med kjæledyret: Det går minst én Rolls-Royce der ute med eksakt samme farge som en hund. Gjennomført via analyse av hår tilsendt fra dyret selv, på andre siden av Atlanteren.
Alle som bestiller sin egen farge, eier den. Så om du blant de mange tusen opsjonene faller på et valg som eies av en kunde, får du ikke bilen din i den fargen med mindre eieren av fargen godkjenner lånet.
Lakkeringsprosessen er eksepsjonelt nøysom og det arbeides der, som på samtlige andre stasjoner i fabrikken, under forutsetningen at ikke noe ansees ferdig før det er perfekt. Ingen har dårlig tid her – finner man feil eller noe som ikke er optimalt, endres det, eller utføres helt på nytt, frem til alt ned til minste detalj er perfekt.
For lakkeringens del, innebærer det at en gjennomsnittlig Rolls-Royce har mellom 7 og 20 lag med lakk. Når enkelte biler er ferdige, er de iført opp til 45 kg lakk.
En annen spennende spesialiserings-gren er innsiden av takene. Her kan du bestille stjernehimmel, som via møysommelig planlegging og utførsel, gir deg den perfekte opplevelsen. Tilpasningsmulighetene er vanvittige, og går så langt at du eksempelvis kan be om eksakt kopi av stjernehimmelen fra eksakte datoer. Eksempelvis hvordan den så ut en tirsdag for 30 år siden – den kvelden du spurte kona om giftemålet.
Mulighet for fallende stjerne er også der, og snart mener Rolls-Royce de skal klare å lage stjernehimmelen over deg helt levende.
Tre og lær
De to tradisjonsrike materialene, tidvis oppbrukt i form av moteperioder i bilindustrien som har gitt oss mye klamt kunstskinn og ekle trepaneler i glatt plast, er selvfølgelig sentrale hos Rolls-Royce.
Treverket bestemmer du selv. Kanskje kan du til og med velge paneler i andre materialer. Men glem det – her hører tre hjemme.
Med fokus på bærekraft, hugges ikke trær for å fore en Rolls-Royce med innvendig dekor. Det brukes trevirke som allerede er felt. Deretter er det funnet av fabrikkens verdensomreisende representanter på jakt etter beste sort.
Behandlingen er unik, men kanskje ikke helt som du tror. Massive trepaneler er ikke tillatt i biler lenger, de splintrer og utgjør en sikkerhetsfare ved ulykker.
Derfor bygges panelene opp til ønsket form, lag for lag i andre materialer. Syltynt treverk, saget med største presisjon, lagret i nøyaktig 24 grader og 80 prosent luftfuktighet, limes så på panelene. Før de naturligvis forsegles med ønsket finish.
Arbeidet med å få hjørner, avslutninger og kanter til å bli perfekt er ekstremt møysommelig. Det samme er matchingen av mønsteret i treverket for naturlig flyt og nøyaktig symmetri midt i bilen.
Samme tre, altså ikke samme slags tre, men det ene samme treet, brukes til samtlige overflater i hele bilen. Årsaken er at når årene går og sollyset endrer treverkets farge, blir endringen lik i hele interiøret. Skulle du være uheldig å få skader, er Rolls-Royce vennlige nok til å spare resten av treet som ble brukt i utgangspunktet, slik at reparasjon kan skje uten visuelle avvik etter ferdig arbeid.
Ønsker du helt spesielle mønstre, figurer eller sammensetninger inne i panelene, er det mulig. En trend i det senere, er dessuten maling i spesielle mønstre utenpå panelene. Individualitet er viktig, og Rolls-Royce leverer.
Arbeidene med skinn, i en egen avdeling nær produksjonslinjen, er ikke mindre imponerende. Råstoffet er langt fra tilfeldig hentet, men kjøpt inn fra kalver og okser som har levd livet i høyden. At ikke kuer benyttes, skyldes strekkermerker i skinnet, og siden det er mindre innsekter i høyden, er kvaliteten desto bedre.
Syingen skjer selvfølgelig manuelt etter samme prinsipp som i resten av fabrikken. Hvor fort det skjer, er lavere prioritert enn at det blir perfekt. Ekstra vekt legges på sømmer og skjøter, hvor skinnet blant annet skaves tynnere for mindre fleks og mer solide sømmer.
Og skulle du nå se for deg en gjeng aldrende håndtverkere med årelang erfaring og spesialisering innen faget, tar du feil. Fagkunnskapene er det såklart ingen feil på, men hos Rolls-Royce er arbeidsstokken ung.
Enkelte avdelinger virket faktisk til å ha overvekt av kvinner i 20-årene. Ifølge vår venn med frakken, har de her Storbritannias yngste snittalder blant de ansatte i bilproduksjon.
Det er dessuten attraktivt å jobbe på dette stedet. Køen er lang, og de heldige som får bli en av de 2 000 ansatte settes blant annet pris på gjennom den beste lunsjen jeg noen gang har sett på en arbeidsplass.
Bespoke
Vi kunne fortsatt. Om logistikk-systemene som kreves for å få alt til å gå ihop. De fantastiske navnene på arbeids-stasjonene, dobbeltsjekkingen og etterkontrollen, hvordan bare bildørene i seg selv er et lite kunstverk. Eller kanskje om hvordan designere og ingeniører sitter og jobber inne på fabrikken og hele tiden er ute og snakker med de som bygger bilene. Eller motsatt.
Du kan se litt av det i albumet under.
For dette er «bespoke» – ordet som oftest går igjen hos vår guide i frakk, under vandringen gjennom lokalene. Direkte oversatt betyr det skreddersydd, som stemmer, men borte i oversettelsen, blir den utvidede betydningen. Individuelt, eksklusivt, klassisk, stilfullt, spesielt, unikt, luksuriøst – «bespoke» hinter til mye.
Og alle betydningene passer nøyaktig like godt – for merket som til alle tider har blitt regnet som verdens beste.
