Test: Kia Stonic 1,0 turbo Exclusive

Småbiler har blitt noe helt annet enn det var for noen år siden. Med moderne hjelpesystemer, fine motorer og smarte løsninger, har mange fått øynene opp for denne bilklassen. Kia Stonic er en av de ferskeste i klassen, og vi har latt den gå som familiebil i en uke.

Av Vegar Bjørge

En bil som måler 414 cm fra støtfanger til støtfanger, og 176 cm fra speil til speil, har begrenset med plass. Om den er stor nok som familiebil, avhenger av hvilke behov man har. Den tar deg greit til og fra på korte turer, men blir litt trang når man skal på ferie på hytta.

Bak rattet er det bra plass for en stykk biljournalist på 179 cm, men som i de fleste småbiler, får man litt apekatt armer. Disse armene strekker seg mer og mer ettersom lengden på sjåføren øker. Med andre ord kunne man ha litt mer teleskopfunksjon på rattet. Ellers er innstillingene bra, og jeg finner en behagelig posisjon for rumpe, lår og rygg. Stolen er en av de bedre i dette segmentet, men jeg noterer at sittedynen er litt kort.

Bak sitter jeg godt bak meg selv, og plassen er bedre enn hos typiske småbiler som Ford Fiesta og VW Polo. Tre i bredden blir i trangeste laget, men to store barn har det meget behagelig i baksetet. Takhøyden er ok om man ikke er for lang.

Bagasjerommet er et av klassens største, 352 liter eller 1155 liter om man legger ned baksetene. Feriepakningen begrenses dermed sterkt, men man kan ta med madammen til Ikea og faktisk ha med seg en god del hjem igjen, men det forutsetter at man feller ned baksetene.

Interiøret er med på å gjøre førerplassen trivelig. Brytere og knapper er på logiske plasser, i hvert fall synes man det etter en ukes bruk. Materialvalget er moderne og kvaliteten god, selv om man er omgitt av mye plast. Den 7″ store Infotainmentskjermen er litt liten, men enkel å bruke. Tilkobling av telefon er fort gjort, Android Auto og Apple CarPlay er selvfølgelig på plass, og stemmegjenkjenning gjør bruken trygg og sikker. Lading av telefon kan også skje fra baksetet via en egen USB-tilkobling.

Dessverre er testbilen litt grå og kjedelig i fargevalget, både utvendig og innvendig. Man kan velge blant 9 farger, eller 20 fargekombinasjoner, om man ønsker litt kontraster. Med kontrastfarger, blir Stonic mer moderne, og fargene på tak, speil og spoiler, går igjen innvendig.

Selv om testbilen er litt grå og kjedelig, oppfører den seg fint på veien. Stonic har fine kjøreegenskaper, med fokus på det trygge og komfortable. Den oppfører seg litt stivt over de største dumpene, men på vanlig norske veier oppleves fjæringen som god.

Motoren på 1,0 liter passer bilen perfekt, og de 120 hestene gir gode fartsressurser. Sprinten til 100 går unna på 10,3 sekunder, men oppleves kjappere enn som så. Man har godt med moment fra bunnen av og momentkurven er ganske så flat.

Koblet til motoren sitter en 6 trinns manuell girkasse, som oppleves helt greit, men ikke noe mer. Den er litt unøyaktig i bruk, og kanskje litt løs i følelsen. Man får samme bil med 7 trinns dobbelclutsjkasse, noe som jeg ville ha valgt om jeg skulle gått for denne bilen.

Styringen er derimot bedre, også når det går unna på svingete veier. Man merker at Stonic er litt høy, men styringen ønsker likevel og være på det sportslige laget. Fjæringen jobber godt nok, slik at man kan ha det litt moro, når veien svinger ekstra mye. En stor fordel med småbiler, er at de slipper å drasse på mye vekt, noe man merker godt på kjøreegenskapene i Stonic.

Før var bilene i denne klasse av det spinkle og ofte litt farlige slaget. Man følte i hvert fall at man satt i en litt utsatt posisjon bak rattet på en Opel Corsa eller VW Polo om man går 15 år tilbake i tid. Mye har skjedd, og disse små sjarmørene er nå sikrere enn toget, og man har det meste av sikkerhet- og hjelpesystemer.

Bilen jeg kjører er av det påkostede slaget. I tillegg til det meste av hjelpesystemer, har den også fint interiør, påkostet stereoanlegg, soltak og annet man mer eller mindre setter pris på.

Økonomien blir bra med en slik bil. Testbilen koster 302 000 kroner med utstyr. Vil man ha 7-trinns dobbelclutsjkasse, må man ut med 20 000 kroner ekstra.

Forbruket er med på å holde driftskostnadene nede, og på langkjøring kjørte vi bilen på 0,46 l/mil. Gjennomsnittsforbruket skal være 0,5 l/mil. Testforbruket ble noe høyere, men det er liten tvil om at Stonic kan kjøres billig, om man ønsker det.

Med 7 år / 150 000 km garanti, er Kia fortsatt blant de beste på garantiordninger. Det gir trygghet og bra forutsigbarhet om fremtidige utgifter.

Bruktbilverdien er det god grunn til at kan holde seg godt. Dette er en biltype som er populær, og kan bli enda mer populær i fremtiden. Det er ingen elektrisk bil, men likevel skal vi nok kjøre på fossilt drivstoff i mange år til, og vi tror ikke det er denne type bil som forsvinner først fra markedet. Garantien er også med på å gjøre Kia attraktiv som bruktbil, da ofte noe av de 7 årene fortsatt er igjen, når bilen selges.

Vi konkluderer med at Kia Stonic er en trivelig småbil. Det er lite negativt å melde, bortsett fra en noe ufølsom girkasse og dårlig innstilling på rattet. Den oppleves som moderne og tøff, med gode kjøreegenskaper. Den er også brukbar som familiebil, om man ikke er for kresen med plassen. Kvalitetfølelsen og utstyr står godt til forventningene, og er med på å gjøre Stonic til en av de beste i klassen.

1 av 15

Stonic med farger, foto: Kia

1 av 6